 Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned. Foto: Olaf Marman Madsen (1875) Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.
I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.
Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. Les mer …
 Olaf Helset fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund. Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964). Les mer …
 Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. (2012) strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Les mer …
 Skoleinspektør Abraham Aakre. Foto: Halden kommune (født 11. oktober 1874 i Drangedal, død 6. oktober 1948) var skolemann og Ap-politiker. Aakre arbeidde i Halden-skolen fra 1902, og var ordfører i byen 1919-20 og 1925-31. Han var også stortingsrepresentant ( Ap) for Østfoldbyene. Han var sønn av bonde Gunder Gundersen (1841-1897) og Karen Jensine Aakre (1844-1886). Etter at han ble konfirmert, deltok han noen år i gardsarbeidet hjemme. Abraham Aakre tok den høyere lærerprøva ved Seljord lærerskole i 1895. Han tok seinere to sløydkurs, og i 1912 gikk han på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby, Danmark. Les mer …
 Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra Nordiska taflor. er en by og administrasjonssenteret i Halden kommune i Østfold. Den ligger ved elva Tista og Iddefjorden, og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
Fredriksten festning ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot Sverige. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen. Les mer …
| 
