Forside:Halden kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Halden kommune Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Petra Fougner. Foto: Ukjent/Asker bibliotek Petra Fougner (født Wiel 2. juni 1859 i Fredrikshald, død 17. mars 1941 i Oslo) var datter av trelasthandler, godseier og konsul for England, Andreas Melchior Gluckstad Wiel (1826-1900) og Grethe Constance Munster (1837-1879). Hun hadde fire søsken: Alette Petronelle (1856–1928), Caroline Marie født 1858, Mads født 1861 og Constance født 1866. Hennes mors foreldre var danske, og som sine søsken ble Petra 14 år gammel sendt til Nathalie Zahles pikeskole i København. Denne var regnet blant de beste i Norden. Her ble hun undervist i engelsk, tysk og fransk i tillegg til litteratur, historie, vitenskap og politikk.   Les mer … Anton Solbraa Foto: Studenterne fra 1887 (1912) Anton Solbraa (født 3. april 1867 i Sør-Fron, død 7. mai 1941) var oberst. Han var sønn av gårdbrukerne Even og Tora Solbraa. Etter eksamen artium på reallinja ved Gundersens skole i hovedstaden i 1887 begynte han på Krigsskolen. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.   Les mer … Alvilde Prydz, illustrasjon fra llustreret norsk litteraturhistorie, 1905. Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2022) Alvilde Prydz (født 5. august 1846 i Fredrikshald, død 5. september 1922 i Kristiania) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør Paul Fredrik Birkenbusch Prydz og Andersin Nicoline Lund. Faren var av slekta Prydz, og var sønnesønns sønnesønn til Erik Prydz. Hun hadde mange søsken; blant dem var Frithjof Prydz, som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på Tosterød ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.   Les mer … Tistedal kirke, tegnet av G.B. Kielland Foto: Siri Johannessen (2010) Øymark kirke fra 1879 Foto: Vidar Iversen (2009) Gustav Blom Kielland (født 9. desember 1832 i Finnøy, død 30. oktober 1910 i Kristiania) var stadsingeniør i Fredrikshald, der han og ligger begravet. Han var sønn av sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland og Susanne Sophie Caroline Gustava Kielland, og en bror av Hjalmar Christian Kielland. 22. mai 1860 giftet han seg med prestedatteren Eleonore Nilsen Vogt. Sammen fikk de fem sønner og tre døtre. Kielland ble utdannet ved Stavanger Latinskole, den polytekniske høyskolen i Hannover og en tilsvarende skole i Karlsruhe. I Norge arbeidet han blant annet ved Christiania Gasværk og Kongsvingerbanen, men mesteparten av yrkeslivet (1859-1908) var han stadsingeniør i Fredrikshald. Øymark og Tistedal kirker ble reist etter hans tegninger.   Les mer … Sofie Calmeyer 1843-1928 Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare.   Les mer … DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Halden kommune Bibliografi: Halden kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Halden kommune Halden kommune Avisklipp fra Fredrikshalds Tilskuer ingen underkategorier Enningdalen ingen underkategorier Fredriksten festning ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Idd ingen underkategorier Sponvika ingen underkategorier   Andre artikler Tønne Huitfeldt Johan Frederich von Mansbach Donjonen på Fredriksten Palle Rømer Fleischer Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966) Sponvika skanse Skobyen Halden Jordskjelvet sør for Oslo i 1904 Haldenklubben (Oslo) Asak kirke (Halden) Arnstein Arneberg Anna Davidsen Ole Tobias Olsen (1878–1940) Kristian Golden (1872–1939) Gisle Johnson (1822–1894) Herman Kylander Olav Vs gate (Halden) Peder Dybdahl Christian Gløersen (1760–1835) Vidar Parmer Valborg Theigler Finnsvika (Halden gnr 231/1) Svein Norheim Th. D. Unneberg Storm Louis Jensen Asak (Halden) Johannes Sivesind Anna Margrethe Christoffersen Mathias Bjørn Aremarksjøen