Forside:Horten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. okt. 2010 kl. 11:16 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal| |Flertall(er/ar) = er |Distrikt = Vestfold }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg

Om Horten kommune
Kommunevåpenet
Horten kommune er en kommune i Vestfold fylke. Tidligere Horten by ble 1. januar 1988 slått sammen med Borre, og den nye kommunen fikk i første omgang navnet Borre. Etter folkeavstemning ble kommunenavnet endret til Horten med virkning fra 1. juni 2002.

Horten var opprinnelig en gård i Borre. I folketellingen 1801 er det nevnt 11 mennesker på gården, som det ble drevet gjestgiveri på. Da Horten i 1818 ble utsett som marinebase, la dette grunnlaget for at en by vokste fram på stedet. Ladested fra 1858 og kjøpstad fra 1907. Allerede ved folketellingen 1865 ble det registrert 6196 personer i Horten, marinebasen Karljohansvern inkludert. Marinens hovedverft , som ble sivilt og fikk navnet Horten Verft, var i drift fram til det ble slått konkurs 1987.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Korpsets logo ble avdekket etter at den ble brodert inn på fanen 17. mai 1955
Foto: Gunvor Knutsen
Granly Skolekorps i Borre i nåværende Horten kommune ble etablert i 1923, under navnet Granly Guttemusikkorps. I 1973 fikk korpset sitt nåværende navn, ettersom det da hadde vært åpent for jenter noen år. I hele korpsets historie så har det vært musikk som har vært enefokuset – bortsett fra noen år mellom 1985 og 1988 hvor man forsøkte å få i standen drilltropp.   Les mer …

Anlegget sett fra Horten
Foto: Erlend Bjørtvedt
(2011)
Bastøy fengsel ligger på Bastøy i Oslofjorden i Horten kommune. Det ble åpnet i 1984 innenfor bygningsmassen som hadde vært en del av Bastøy skolehjem og senere Bastøy vernehjem. Det er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge, og disponerer hele øya, selv om nordre del med badestranden Nordbukta har status som friområde. Fengslet fungerer som et eget lite lokalsamfunn (øysamfunn) med ca 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotballbane, dyrket mark og skog.Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge, og det lave sikkerhetsnivået gir en stor grad av frihet for fangene, men forutsetter at de arbeider bevisst med fremtidsplaner og egen motivasjon. Det blir derfor lagt stadig større vekt på innhold, både gjennom arbeidstrening og skolegang. Fangene kan bevege seg fritt på øya, med unntak av Kalven og Nordbukta som er åpent for publikum, området ved fyret og Buvika der det er naturvernområde.   Les mer …

Petra Fougner.
Foto: Ukjent/Asker bibliotek
Petra Fougner (født Wiel 2. juni 1859 i Fredrikshald, død 17. mars 1941 i Oslo) var datter av trelasthandler, godseier og konsul for England, Andreas Melchior Gluckstad Wiel (1826-1900) og Grethe Constance Munster (1837-1879). Hun hadde fire søsken: Alette Petronelle (1856–1928), Caroline Marie født 1858, Mads født 1861 og Constance født 1866. Hennes mors foreldre var danske, og som sine søsken ble Petra 14 år gammel sendt til Nathalie Zahles pikeskole i København. Denne var regnet blant de beste i Norden. Her ble hun undervist i engelsk, tysk og fransk i tillegg til litteratur, historie, vitenskap og politikk.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 7. august 1913, omtale av utnevningen av Erling Qvale til internasjonal dommer i Egypt.

Erling Qvale (født 28. mai 1880 i Kristiania, død 1. oktober 1968) var jurist, diplomat og internasjonal dommer, med størstedelen av sitt virke i utlandet. I en årrekke var han dommer ved de såkalte blandede (internasjonale) domstolene i Egypt, domstoler som han også var med på å nedlegge fram mot 1950, som del av landets selvstendighetsprosses. Erling Qvale tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1898, og ble cand. jur. i 1903. Etter å ha vært edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vinger og Odalen, ble han ansatt i det nyopprettede Utenriksdepartementet i 1906. I 1907 ble han visekonsul i Cardiff og i 1909 attache i Paris. Han var også en periode tilknyttet Aftenpostens redaksjon, før han kom tilbake til Utenriksdepartementet som sekretær av første klasse i 1910. I første halvår av 1913 var Qvale privatsekretær for utenriksminister Johannes Irgens.

Sommeren 1913 ble Qvale utnevnt til dommer ved de internasjonale domstolene i Egypt, først i Mansoura, deretter, fra 1917, i Alexandria. Dette var såkalte blandede domstoler, delvis besatt med utenlandske dommere, sammen med egyptere, en ordning som ble benyttet i Egypt mellom 1876 og 1949. Domstolenes kompetanse omfattet først og fremst sivile saker mellom utlendinger eller mellom utlendinger og egyptere, og også noen mindre straffesaker. Det var tre i alt domstoler (Kairo, Mansoura og Alexandria), samt en appellrett, lagt til Alexandria-domstolen. Rundt 1915 hadde domstolene samlet ca. 40 utenlandske dommere, og litt over 20 egyptiske.   Les mer …

Foto av Carl Johan Gullichsen Steenstrup .
Foto: Ukjent, hentet fra jubileumsbok for studentene fra 1904 (1954).

Carl Johan Gullichsen Steenstrup (født 14. mars 1886 i Horten, død 31. mai 1956), var bergingeniør. Han var fra 1911, til han gikk av med pensjon, ansatt i maskinfirmaet Sigurd Stave, som blant annet drev innen gruvemaskiner, fra 1930 som salgssjef.Carl J. G. Steenstrup var født i Horten, der faren var offiser, men familien flyttet senere til Kristiania. Han ble student i 1904 og cand. min. (bergkandidat) i 1909. I folketellingen for 1910 er han oppført som Bergingeniør, Vadskeribestyrer Kjenner Gruber i Lier.

I 1911 ble han ansatt i firmaet Sigurd Stave, som blant annet drev innen gruvemaskiner og materiell. Firmaet ble etablert av grosserer Sigurd Stave i 1905, og eksisterer fortsatt (pr. 2014). Steensstrup forble i dette firmaet yrkeskarrieren ut, fra 1930 som prokurist og salgssjef.   Les mer …

I april 1940 var Welding Olsen skipper på «Pol III», nå brønnbåtfrakteren «Arnøytrans»
Foto: Lars Røed Hansen

Leif Welding Olsen (født 15. august 1895, død 8. april 1940) var sjøoffiser, og ble under det tyske angrepet på Norge i april 1940 den første nordmann som falt da bevoktningsfartøyet «Pol III» ble beskutt.

Da andre verdenskrig brøt ut måtte Norge igjen opprette nøytralitetsvakt. Welding Olsen ble skipssjef ved Oslofjorden bevoktningsavdeling med base i Tønsberg i 1939. Han fikk kommandoen over «Pol III», som var en gammel hvalbåt, og deltok i patruljeringen av grensa for Oslo krigshavn på linja Hvaler-Torbjørnskjær-Færder-Tønsberg.

Sent på kvelden 8. april 1940 ble beredskapen i området skjerpet etter meldinger om tysk flåteaktivitet. «Pol III» fikk ansvaret for å patruljere strekningen Torbjørnskjær-Færder. Det var vanskelige forhold med dårlig sikt på grunn av svakt måneskinn og dis, og en sørvestlig bris som ga noe urolig sjø. Rundt kl. 2300 oppdaget mannskapet mørklagte fartøy på kryssende kurs, og Welding Olsen ga ordre om å avfyre varselskudd med skipets kanon. Den tyske jageren «Albatros» ble sendt for å ta seg av «Pol III», og støtte etter kort tid inn i båten. «Pol III» sendte kl. 2310 opp varselraketter, og mannskapet på «Albatros» åpnet ild med mitraljøser. Welding Olsen ble truffet i benet. «Pol III» var i brann, og under evakueringen inntraff flere uhell. Welding Olsen var alvorlig skadet, og druknet ettersom han ikke klarte komme seg ombord i livbåten.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Horten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler