Forside:Landbruk

Om Landbruk Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk. Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr. Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...   Smakebiter Claude Monets maleri av de røde bygningene i snøen i 1895. Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av Nesøygodset, og lå fra 1682 til 1766 under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva. Jenny Bjørnson (tidl. gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant Claude Monet. Monet malte 28 bilder under sitt 3 måneder lange opphold i 1895.   Les mer … Nordgarden 20.07.2005. Foto: Aanund Olsnes (2005) Nordgarden er den av gardane i Breive i Bykle kommune som ligg lengst vest, eller inst, om ein vil. At dette bruket, som er det tredje eldste, har fått bnr 1, kan tykkjast rart, men matrikkelnummera er ordna etter som mennene i matrikkelkommisjonen på 1830-talet fann det praktisk å rykkje fram i terrenget, og det var ikkje nødvendigvis i historisk rekkjefylgje. Bruket her vart utkløyvd frå Der inne så seint som i 1787, i samband med skiftet etter Ingebjørg Salmundsdotter. Ingebjørg hadde vore kona åt Torbjørn Jonsson, som åtte 3 skinn i garden, dvs. halvparten. Buet skulda 100 dalar til Olav Nylend i Grungedal og vidare var det nokre smågjelder på i alt 23 dalar. Jon Torbjørnsson og systera Gyrid kom då til om at dei skulle dele eigedomen midt i to. Gyrid fekk Der inne mot å taka far sin i foddog, medan Jon fekk Nordgarden mot å taka på seg gjelda.   Les mer … Hovinsholm i 1885. Foto: Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet. Hovinsholm er en gard på Helgøya på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Det er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i 1523 da biskop Hans Mule sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler Jens Bjelke, den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til 1723. Senere var garden eid av slekta Hoel fra Hol, blant annet var offiseren og stortingsmannen Jacob Hoel gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2021) er det kafé med landlivsbutikk (skafferi) på Hovinsholm. Hovinsholm het opprinnelig Hofvin, som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et hov her i hedensk tid. Etterleddet –holm ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard.   Les mer … Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier. 1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.   Les mer … Fossnes i Arnadal er matrikkelgård nr. 148 i Stokke, i Sandefjord kommune. Gården er kjent siden 1415, men må være betydelig eldre. Riksrådsmedlemmet Simon Torgeirsson var bosatt på Fossnes i 1415 og var sikkert eier. Gjennom arv ble gården en del av Rosenkrantz-familiens jordegods, noe den var inntil ca. 1630. Mens rosenkrantzene eide Fossnes, ser det ut til at de hadde ombudsmenn som brukere.   Les mer … Vistnestunet ligg på garden Vistnes i Randaberg kommune. Det var Artur Vistnes som i 1967 gav husa på bruk nr. 7 til Randaberg Bygdemuseum. Vistnestunet er no museum og besøksgard med dyr, og er organisert som ein avdeling av Jærmuseet. Bruk nr. 7 blei skilt ut i 1871. Våningshus og løe vart bygt i åra 1874-76, eldhuset noko seinare. Våningshuset, eller "heimahuset" som er den lokale nemninga, og løa ligg parallelt med gavlane mot nordvest og søraust. Eldhuset fyller ut opninga mellom desse husa mot sør. Tunet er dermed godt skjerma mot vinden som tek hardt i det flate jærlandskapet.   Les mer …		Kategorier for Landbruk Landbruk Allmenninger Garder Hagebruk Husdyrbruk Husmannsvesen Jordbruk Landbruksbygninger Landbruksfolk Landbruksforeninger Landbruksmaskiner Landbruksprodukter Landbruksskole Landbruksutstyr Seterbruk Skogbruk   Andre artikler Alm (Vestre Toten gnr. 20/1) Åserud (Nedre Eiker) Nystugu (Lesja) Meinstad (Fyresdal) Skjelbrei (Sandnes) Sem (Øvre Eiker) Gulliksrud (Øvre Eiker) Dagsgard Lauve (Larvik gnr. 2023/1) Bålerud (Nordre Follo gnr. 235) Jørenset (Østre Toten gnr. 110/1) Pålerud (Lørenskog) Feiring (Lørenskog) Grinerud (Lørenskog) Hauger (Lørenskog) Ledingrud Lysås (Lørenskog) Nes (Lørenskog) Østby (Lørenskog) Hunn (Gjøvik) Teigås (Klæbu) Myklemyr (Jostedalen) Skjetten (navnegård i Skedsmo) Bruheim (Jostedalen) Kruna (Jostedalen) Leirmo (Gaupne) Vamberg (Jostedalen) Linndal (Nordlia) Fjell (Østre Toten gnr. 133) Ås (Gjøvik gnr 102)