Forside:Nord-Troms

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Nord-Troms
Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av Troms. Hvilke kommuner som regnes med i distriktet avhenger av sammenhengen. Kjernen er de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. I noen sammenhenger kan også tre kommuner som ellers regnes med til Midt-Troms tas med i Nord-Troms, nemlig Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommuner.

De seks kjernekommunene er med i Nord-Troms Regionråd og utgjør Nord-Troms prosti i Den norske kirke. Alle de ni nevnte kommunene (samt Svalbard) utgjør Nord-Troms tingretts myndighetsområde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager.
Sjøgata 8 i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159.   Les mer …

Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre.
Foto: Chr. Hansen
(1920-åra)
Thekla Høegh (født 4. juni 1882 i Tromsø, død 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.

Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.

Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927. Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.

  Les mer …

På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel.
Prostneset er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon (Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter.   Les mer …

Snekker Halvor Hansen som bodde i Nedre Skolegate i Tromsø ble første formann i Tromsø Forbrukerlag, etter først å ha agitert sterkt for oppstarten av laget.
Tromsø Forbrukerlag kom i gang i Folkets Hus søndre del mandag den 17. september 1923. Da var det gått over 12 år siden Arbeidernes handelsforening gikk konkurs, men likevel sto det en del igjen å lære. I 1926 måtte også forbrukerlaget gå til skifteretten. Konkursen var et faktum.   Les mer …

Tømmermann Erik Vangberg.
A/S Arbeidernes Handelsforening i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen   Les mer …

Hallvard Tjelmeland.
Hallvard Tjelmeland er en professor i historie, som fra 2005 ble instituttleder for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han ble født på Jørpeland i 1952 og vaks opp på Bryne. I 1982 fikk han sin Cand. philol-grad på «Avradikaliseringa av Det norske Arbeidarparti i mellom-krigs-tida. Ei historiografisk drøfting». Han var amanuensisvikar ved Universitetet i Tromsø i studieåret 1982/83, 1986/87, 1990 og 1993. Samme stilling hadde han ved Sogn og Fjordane distriktshøgskole i 1984/85. Men han var også engasjert av Tømrer og Snekkernes Fagforening i Oslo fra 1983 til 1985, av Postdirektoratet fra 1985 til 1988 og Tromsø kommune fra 1988 til 1993. I perioden 1994-1996 var han tilsatt som midlertidig professor før han ble tilsatt som professor fra høsten 1997 og instituttleder fra høsten 2005.   Les mer …
 


 
Kategorier for Nord-Troms
 
Andre artikler