 Aslak Aslaksen Fossvoll. Foto: Ukjent Aslak Aslaksen Fossvoll (født 17. juni 1900, død 3. juli 1943) var småbruker, aktivist for samiske rettigheter og motstandsmann.
Han var sønn av fisker og småbruker Aslak Andersen (f. 1852) og Beret Olsdatter (f. 1868). Han var deres femte barn, og i folketellinga 1910 står det oppført sju barn i husstanden. Foreldrene er oppført med lappisk som morsmål og som lapper/finner under etnisitet. Han bodde hele livet på foreldrenes småbruk, som i 1900 kalles Fossletten, i 1910 Sandmælen og senere Fossvoll. Da han ble født lå gården i Lyngen kommune, i den delen som i 1929 ble utskilt som Kåfjord kommune.
I 1926 var Aslak Fossvoll en av de tiltalte under den såkalte Manndals-affæren. Han var tiltalt for å ha hindra offentlig tjenestemann i å utføre sin tjenestegjerning, i forbindelse med at en lensmannsbetjent var blitt skjøvet tilbake på båten i Samuelsberg og at lensmann Rivertz var utsatt for vold. Fem av de tolv tiltalte skal ha deltatt aktivt i dette, mens Fossvoll og de seks andre var mer passive deltakere. I retten vitna han om overgrep begått av lensmannen, særlig mot den samiske befolkninga. Spesielt trakk han fram et tilfelle der ei ku skulle selges på tvangsauksjon. Kona på bruket hadde stukket av med kua, som var den eneste de hadde. Lensmannen gikk hardt til verks, og ga henne kraftige blåmerker og trakk henne med seg tre kilometer til Samuelsberg. Hun ble syk, og døde kort tid etter. Legen anbefalte anmeldelse mot lensmannen, men det ble ikke gjort. Han fortalte også at det var lensmannen som hadde blitt voldelig først, uten provokasjon. Selv om det forelå mange vitnemål om lensmannens overgrep, ble alle de tolv dømt. For Aslak Fossvolls del ble dommen på 60 dager betinga fengsel og 30 kroner i saksomkostninger. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer …
 Lars Jacobsen Hætta vart dømt til døden etter opprøret, men sidan han berre var 18 år gamal vart han benåda til livsvarig fengsel. Han vart frigjeve i 1867. Foto: Sophus Tromholt (1882/1883)
Ved Kautokeino-opprøret i 1852 gjekk ei gruppe samar til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, sette fyr på huset til handelsmannen og piska soknepresten og huslyden hos presten og handelsmannen. Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved halshogging. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare fornorsking av det samiske folket i Noreg. Opprøret er utypisk for samisk kultur, og det er vanskeleg å forstå eller forklare bakgrunnen for opprøret. Men opprøret må ha hatt samanheng med fleire forhold. Les mer …
 Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntuio) i Finland), òg skrive Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for sitt verk Grammatica Lapponica ( 1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestligaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntuio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors. Les mer …
Ole Enok Olssen født 1829 ved Tårnvatn i Rossfjord i Lenvik prestegjeld ble bosatt i Målselv. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for Rossfjordvatnet. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av Målselvnepa - det nordnorske eplet.
 Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet. Foto: Gunnhild Lauknes 2015 Ole Enoks far, Ole Petterson var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive.
Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler.
Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth. Les mer …
| 
.png)
