Forside:Samferdsel og transport

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. apr. 2023 kl. 06:55 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Samferdsel og transport
Dette er inngangssida til wikiens artikler om samferdsel og kommunikasjon.
 
Smakebiter
Kart over banen
Foto: Openstreetmap

Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjonFinsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.

Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.   Les mer …

Furulund holdeplass ved Vækerø i Bydel Ullern i Oslo i 2015. Holdeplassen ble åpnet i 1919 sammen med Lilleakerbanen.
Foto: Stig Rune Pedersen

Lilleakerbanen er en forstadsbane som strekker seg fra Skøyen i Oslo vest til Bekkestua i Bærum. Den betjenes av linje 13, som går mellom Grefsen stasjon og Bekkestua stasjon.

Sporvidden er 1435 mm og det benyttes vignoleskinner fra Hoff til Bekkestua. Sporkryssene er bygd opp, slik at sporvogner med smale hjulbandasjer kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på Øraker. Utenfor Øraker er ikke sporkryssene bygd opp, slik at bare materiell med brede hjulbandasjer kan trafikkere strekningen videre til Kolsås. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet.   Les mer …

Drosjedriften i Kristiania kom i gang i de første tiåret på 1900-tallet. Dette skal være den aller første.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960) er en artikkel som gir innblikk i bilens plass i det politiske bildet.

Frem til 1920-årene var det neppe noen som så på bilen som trussel mot de eksisterende transportformene. Derimot var det flere som så bilen som et godt fremtidsrettet tiltak for mobilitet og effektivitet i samfunnet. Utover på 1920-tallet ble vognmenn som med sin lastebil tilbød tjenester i markedet i konkurranse med hverandre og de kollektive transportmidlene, først og fremst jernbane, opplevd som en stigende trussel. Staten som hadde eierinteresser i jernbanen, intervenerte til fordel for de kollektive transportmidlene, men hadde lite hell i sine reguleringstiltak frem til utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Under verdenskrigen regulerte og rasjonerte okkupasjonsmakten all transport og drivstoff til fordel for sine egne formål. Personbilen ble satt på lager i påvente av fred. Transportmidler som for eksempel godsbil ble utstyrt med generator drevet med karbid, knott og småved. Dette løste drivstoffproblemet, men generatoren hadde dårligere virkningsgrad enn bensin og diesel. Da verdenskrigen sluttet i 1945, var både transportmidler og veinett nedslitt.   Les mer …

Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928
Foto: Oppegård Arbeiderparti
Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder[1] for Jernbaneforbundet 1915-1930[2] samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer …

Tegning av oppmålt saltdalspisse fra 1930-tallet. Utført av Kai Linde, Rognan
Saltdalsspissa er en spissgattet robåt fra Saltdal som tradisjonelt er bygget av furu. Spissa kjennetegnes ved relativt kort kjøl, med bruk av avrundet lot mellom kjøl og stevn. Den kortere kjølen gjør spissa letthåndterlig i farvann med strøm og i havn mellom andre fartøy. Stevner, lot og kjøl er bladskjøtt med vertikal lask. Saltdalsspissa er rund i formene. På spissene som ble bygget ved båtbyggerlinja på Rognan, ble i senere år kjøl, lot og stevn laminert i et stykke. Eldre båter kan være bygget med 5 omfar, senere ble det vanlig med 6 bord. Bordene er felt mot kjøl og stevn uten spunning. Ripekonstruksjonen er enkel og solid. Det ligger en kraftig innvendig tollegang mot ripbordet, over eller felt mot banda og mot halskluter ved stevnene. Halskluten er felt mot stevn og ripebord. På utsiden ligger ei fenderlist/langise. Over det hele ligger et vaterbord med tolleklosser. Utviklingen av denne solide ripekonstruksjonen kan ha sammenheng med bruken av saltdalspisser som lettbåt på større fartøy.   Les mer …

Stasjonsområdet ved Leirsund
Foto: Skedsmo historielags bildesamling
Leirsund er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet har sitt navn etter elven Leira og etter det eldgamle sundstedet. Her gikk oldtidsveien fra Viken/Christiania til Opplandene og Nidaros. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri, og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der.   Les mer …
 
Kategorier for Samferdsel og transport
 
Andre artikler
 
  1. De Norske jernbaneforeningers forbund. Utg. Arbeidernes aktietrykkeri. 1917. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Østlandets blad 1958.09.24. Digital versjonNettbiblioteket.