 Utstein kloster, 2006. Foto: Frode Inge Helland ligg på Klosterøy, den vestlege delen av Mosterøy i Stavanger kommune. Klosteret var for augustinarkannikar og vigd til St. Laurentius. Utstein er det best bevarte klosteret frå mellomalderen i Norge, men det har også mange trekk frå tida som herregard og frå restaureringsarbeid på 1900-talet. Staten kjøpte klosterkyrkja i 1899, og i 1935 overtok Nevnden for Utstein Klosters bevarelse (seinare Stiftelsen Utstein Kloster) heile klosteranlegget. Utstein kloster er eit mykje besøkt turistmål, og her vert ofte arrangert seminar, konferansar og konsertar. Les mer …
 Asgaut Olsen Regelstad. Ukjent kunstner. Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, død 1847), var gårdbruker og lensmann. Han ble i 1814 valgt som representant for Stavanger amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll.
Han var født på gården Nådå i Finnøy, som foreldrene forpaktet i perioden 1759-1763. Fra han var to år og livet ut bodde han på Reilstad, foreldrenes gård som han selv måtte overta allerede som 14-åring da foreldrene døde. Han var sønn av gardbrukerparet Ole Asgautsen (1764-1773) og Anna Reiersdatter fra Berge (1736-1775). Asgaut hadde tre yngre søsken. Les mer …
 Kvitsøygt. 18 i Stavanger. Bygd som fabrikklokale og bustad for familien Fugellie ca. 1868. Foto: Erling Jensen 2012. , også omtala som Petter Fugellie, (fødd i Kristiansand 26. november 1829, død i Stavanger 20. juli 1908) var gardbrukar og fabrikkgründar. Særleg er han kjend for sydvest- og oljehyreproduksjon som han og mor hans, Christiane Heede Fugellie, så smått byrja med på 1850-talet, og som var blitt ei betydeleg protoindustriell verksemd da Fugellie måtte gje tapt i konkurransen mot nye materialar og metodar i 1898. Eilert Sundt omtalar Fugellie i sin rapport om husfliden i Norge frå 1867, og gjev han følgjande attest: «Manden er en af disse driftige folk, om hvem det heder: ‘Sæt ham paa et bart Fjeld, og han vil faa noget ud deraf’». Fugellie slutta seg til kvekarsamfunnet og var aktiv i det organiserte fredsarbeidet. Les mer …
Tønnes Sandstøl (født 1845 på Sandstøl i Lund, død 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger.
Slekt og familie
Han var sønn av gårdbruker Tollak Tollefsen Sandstøl (f. 1810) og Berthe Tollefsdatter Hammersmark (f. 1812).
Han ble i 1867 gift med Ingeborg Marie Olsdatter (1845–1891). De fikk hele tolv barn, hvorav fem døde som små. I 1892 gifta han seg med Karen Kirstine Sandstøl (1861–1952). Men henne fikk han ei datter.
Liv og virke
Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster.
I Egersund fotograferte han «I Gaarden hos Ommund Svindland». Vi finner ham der i folketellinga 1875 sammen med kona Marie (f. 1845 i Egersund) og fire barn, bosatt i Mosbækgata 224. Han er oppført som «Privat Skolelærer, Fotografist & Potterist». Under trossamfunn står det: «Vedkjender ingen anden Trosbekjendelse end Bibelen». Flere av hans bilder er bevart og tilhører Dalane Folkemuseum, han har selv skaffet dem til museet. Hvorvidt han fortsatte å fotografere i Stavanger, vites ikke.
Han var en ledende venstrepolitiker i Stavanger i lang tid, men han var også med i Arbeiderforeningen. Sammen med Tanke Sviland ble han en av modellene for figurer i Alexander Lange Kiellands Jacob - Sandstøl er inspirasjonen bak figuren Halvor Røidevaag. Mens Tønnes Sandstøl holdt seg i Venstre, ble hans bror Tobias Sandstøl aktiv som sosialist, og fra 1923 medlem av NKP.
I 1898 slutta Sandstøl på kvekerskolen, og engasjerte seg i fredsarbeid på heltid. Les mer …
 Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port. På Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.
I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681. Les mer … | 
.jpg)
