| Om Gjesdal kommune
|
| Gjesdal kommune ligger i Rogaland, og grenser til Sandnes i nord og nordvest, Sirdal i øst, Bjerkreim i sør og Time i vest. Den ligger i overgangen mellom landskapene Jæren, Ryfylke og Dalane. Kommunen ble oppretta i 1837, og hadde opprinnelig navnet Gjestal. Det ble endra til Gjesdal i 1965, da kommunen fikk sine nåværende grenser ved at søndre del av Forsand, østre del av Høle, Nedre Maudal i Bjerkreim og en ubebodd del av Time ble overført.
Kommunenavnet er opprinnelig et gårdsnavn. Første ledd kan være elvenavnet geysa, som betyr «bruse» eller «sette i sterk bevegelse».
Det meste av befolkninga er bosatt i de vestre delene av kommunen. Dette svarer til den opprinnelige Gjestal kommune, som utgjør rundt en tredjedel av arealet. Rundt 80 prosent av innbyggerne bor der, hvilket illustrerer at selv om kommunen i 1965 ble tre ganger så stor som den opprinnelig var, dreide det seg for det meste om området med spredt eller ingen bebyggelse. Administrasjonssenteret Ålgård/Figgjo hadde drøyt 10 600 innbyggere i 2013, hvorav nær 8700 bodde i Gjesdal kommune. De to andre tettstedene i kommunen er Oltedal (961 innbyggere i 2014) og Gilja (390 innbyggere i 2014). Gilja ligger i Dirdalen, et av de få områdene i øst hvor det bor en dem mennesker. Andre områder i den østre delen med en del befolkning er Frafjorddalen og Øvstebødalen. En mindre del av Hunnedalen - det meste av dalen ligger i Sirdal kommune - tilhører Gjesdal; her er det ikke fast bosetning, men en god del hytter. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Væren i Gjesdal sitt kommunevåpen viser både til sauehaldet som landbruk og til ullvareproduksjonen som har så lang tradisjon i bygda. kjenneteikna Rogalands-bygda Gjesdal på 1800-talet. Eilert Sundt omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si Om Husfliden i Norge frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på heimeindustri eller « protoindustri» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som Ole Nielsen bygde opp på Ålgård frå 1870 av ( A/S Aalgaards Uldindustri frå 1874). Les mer …
 Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal. Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons. (fødd i Hjelmeland 12. januar 1827, død i Sandnes 23. april 1915) var utlærd handverkar (fargar), og er mest kjend som industrigründar og fabrikkeigar. Han grunnla mellom anna Aalgaards Uldvarefabrik. Nielsen var ein viktig pioner i det som har vore kalla «industrieventyret på Jæren», og representerer i eigen person ei illustrerande utviklingslinje frå handverksbasert protoindustriell verksemd til moderne storindustri innan tekstilbransjen. Han kan også sjåast som ein eksponent for den arbeidsetikken og entreprenørånda som prega det haugianske miljøet som han tilhøyrde, enda om det er litt omdiskutert kor vidt han personleg skal oppfattast som haugianar. Nielsen vart tildelt Oscar IIs fortenestemedalje i 1887, og utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Da hadde han gått ein lang og suksessrik veg frå dei smålåtne kår han var fødd inn i. Les mer …
 Rage bru i Gjesdal kommune vart bygd i 1900 og er eit fint døme på ei steinhvelvbru frå denne perioden. (2013) er ei steinhvelvbru i Gjesdal kommune i Rogaland, over Oltedalselva som løper gjennom Ragsvatnet, ved riksveg 45 ca. 2 km aust for Oltedal sentrum. Brua vart bygd i 1900 og har ei lengde på 26 meter, med 2.5 meter køyrebanebreidde. Brua vart avvikla for ordinær trafikk på 1930-talet, og i 1937 var det nye vegløpet forbi brua ferdig. Les mer …
|
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Gjesdal kommune
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
