 Sigurd Jacobsen. Foto: Hentet fra Studentene fra 1921 (1971) Sigurd Jacobsen (født 21. januar 1900, død 19. november 2001) var sokneprest. Han bodde og virka mesteparten av livet i Stavanger-området. Til sammen ble det 44 år som sokneprest i Stavanger bispedømme. Han ble som nyutdanna utnevnt til sokneprest i Skjold og Vats, og etter ti år der hadde han samme embete i 20 år i Lund og Heskestad. Han avslutta prestetjenesten som sokneprest i St. Johannes menighet i hjembyen Stavanger (1956-1969). Som pensjonist var han vikar flere steder i bispedømmet.
Som prest la han vekt på å besøke syke og gamle, og han var opptatt av ungdomsarbeidet. Jacobsen var glad i å skrive, og det var han som fikk i gang menighetsblad i Lund og Heskestad. Han var også en mye brukt tillitsvalgt, både i Ungdomsforbundet og i Den norske Sjømannsmisjon. I Lund satt han i kommunestyret og skolestyret. Les mer …
 Frederiksberg kirke i 1864. Julie Elise de Schouboe soknet til denne kirka mens hun bodde i Frederiksberg, og ble gravlagt herfra i 1911. Julie Elise de Schouboe (født 31. august 1813 i Stavanger, død 14. oktober 1911 i Frederiksberg, Danmark) var den siste personen som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge. Hun vokste opp i Kristiansand, men bodde om lag halve livet i Frederiksberg, en forstad til København. Verken hun eller søstera hadde arvinger, og begge testamenterte formuen sin til Statssekretær Schouboes Legat, som var aktivt gjennom mye av 1900-tallet.Julie Elise de Schouboe var den siste som hadde offentlig anerkjennelse som adelig i Norge. 1. august 1821, da de Schouboe var knapt åtte år gammel, hadde Stortinget vedtatt adelslova. Denne lova lot innehavere av adelige titler og privilegier beholde dem så lenge de levde, samt at de kunne videreføres til ektefødte arvinger som alt var født. De Schouboes far var blant de som beviste sitt adelskap foran Stortingets adelskomité tre år senere, og slik fikk hun sjøl beholde adelig status livet ut.
Da Julie de Schouboe forlot denne verden i 1911, markerte dette slutten på ei nitti år lang avvikling av adelskapet i Norge. Det ble en stillferdig avslutning: Ingen av dødsannonsene hun ble omtalt i gjorde noe poeng ut av dette, og hun ble ikke omtalt ellers i norske aviser. To danske aviser nevnte henne kort i desember samme år, i omtale av den nyeste utgaven av Danmarks Adels Aarbog, der de meddelte at slekta de Schouboe var utdødd med henne. Disse avisene forteller derimot ikke hvilken betydning dødsfallet hennes hadde for norsk adelshistorie, sannsynligvis enten fordi de ikke var klar over det, eller fordi det ikke hadde så stor interesse for danske lesere. Les mer …
Sven Oftedal (født 3. juni 1905 i Stavanger, død 23. juni 1948 i Oslo) var lege og politiker ( Ap). Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og Alice Oftedal, og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini fangeleir. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen.
Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger.
Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og
Allerede våren 1946 sørget han for å stenge Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya da assosiasjonene fra hans eget opphold i Sachsenhausen ble for sterke og det tvilsomme juridiske grunnlaget for interneringen ble for svake. Han fortsatte i stillingen under Gerhardsens andre. Les mer …
| 
.jpg)
