Forside:Stavanger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Bjerkreim • Bokn • Eigersund • Gjesdal • Haugesund • Hjelmeland •  • Karmøy • Klepp • Kvitsøy • Lund • Randaberg • Sandnes • Sauda • Sokndal • Sola • Stavanger • Strand • Suldal • Time • Tysvær • Vindafjord • Utsira
TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Rennesøy

Om Stavanger kommune
1103 Stavanger komm.png
Stavanger er en by og en kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Byen er Norges fjerde største med 144 699 (2022) innbyggere, men om man regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensen, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, er Stavanger/Sandnes det tredje største tettsted med 228 287 innbyggere (2020). Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er (per 1. januar 2018?) på 34 049, fra folketallet på 78 356 i 1965.

I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Finnøy og Rennesøy kommuner innlemmet i Stavanger, med virkning fra 1. januar 2020. Etter reformen grenser Stavanger kommune i nord til Bokn, i sør til Sandnes og i vest til Sola.

Da formannskapslovene trådte i kraft i 1838 var Stavanger, som de fleste andre byer i Norge, nokså liten. Utover på 1800-tallet vokste det urbane området, og det var naturlig å innlemme deler av omlandet. Deler av Hetland herad ble innlemma gjennom byutvidelser i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953. I 1965, i forbindelse med Schei-komiteens arbeid, ble både Hetland og Madla kommuner innlemma i Stavanger kommune. En del av Hetland, Riska, gikk til Sandnes kommune.

Siste større endring kom i 2020, da Finnøy og Rennesøy kommuner ble del av nye Stavanger kommune. Da ble også grensene på øya Ombo endra; den hadde tidligere vært delt mellom Finnøy og Hjelmeland, og ble så lagt i sin helhet under Stavanger.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Jens Tvedt (1857-1935)
Jens Tvedt (fødd 1857 i Kvinnherad, død 1935) er ein av dei store heimstaddiktarene i norsk litteratur. Få har skildra bygde- og bondeliv på Vestlandet på same vis som han. «Han var en folkelivsskildrer av rang, ekte i sin kjensle og trøysom i sin fortellermåte. Ingen vil angre på å lese ham», skreiv Knut Hamsun om han. I tillegg var Jens Tvedt ein pioner innan det offentlege bibliotekvesenet, som sjefsbibliotekar ved Stavanger bibliotek i ei årrekkje. Jens Tvedt vart fødd i Omvikedalen i Kvinnherad, som son av fanejunker Johannes Tvedt (1817-1918) frå Tveito og Kristi Jensdotter Lund frå Øye på Snilstveitøy. Begge foreldra skal ha vore gode forteljarar, men samstundes rådde pietismen i heimen, som elles i heimbygda. På den andre sida abonnerte faren på fleire aviser og tidsskrift, som den første i bygda, og kjøpte dessutan bøker, og ettersom han ikkje dreiv gard slapp Jens Tvedt unna det daglege slitet i oppvoksteren.   Les mer …

Funn frå Gausel vart vist fram i Stavanger same året som dei vart funne. Annonse frå Stavanger Amtstidende og Adresseavis.
Gausel-dronninga er nytta som nemning for ei kvinne gravlagt med rikt utstyr på garden Gausel i noverande Stavanger. Grava er frå midten av 800-talet e. Kr. (vikingtid). Samuel S. Gausel fann i 1883 ein liten gravhaug medan han arbeidde med steinrydding. Han tok bort ein del stein og oppdaga eit murt kammer med dekke av tre heller. I grava låg ei rekkje gjenstandar. Samuel Gausel samla opp tinga og gav dei til ein smed, som igjen selde dei til Bergens Museum for 70 kr. Museet bad Gausel om å freista å finna fleire gjenstandar i grava. Ytterlegare nokre fragmenterte ting kom for dagen, før grava blei fylt igjen. Konservator Tor Helliesen ved Stavanger Museum registrerte fornminne i området rundt 1900. Det var då ingen synlege spor etter grava, men han fekk påvist omtrent kvar ho hadde vore.   Les mer …

Portrett av Just Henrik Ely.
Foto: Faksimile fra 1914.
Just Henrik Ely (fødd i Stavanger 30. november 1759, død i Kristiansand 30. mars 1824) var offiser og eidsvollsmann. Just Henrik Ely gifta seg i Vanse (i nåverande Farsund kommune) med Caroline Nicoline (Nikolaia?) Lund (fødd i Farsund 5. mars 1773, død i Kristiansand 27. april 1844). Ho var dotter til «Farsunds grunnleggjar» kjøpmann og skipsreiar Jochum Brinch Lund og Inger Marichen Lund. Med dette ekteskapet kom Ely inn i eit kjøpmannsdynasti som dominerte på staden i den grad at Farsund på denne tida er blitt kalla «Lundenes by», med sentrum i den formidable patrisarbustaden Husan. Caroline Nicolines bror Gabriel Lund var i likskap med svogeren Ely eidsvollsmann.   Les mer …

Statue av Asbjørn Kloster i Stavanger.
Asbjørn Olsen Kloster (fødd 21. desember 1823 i Vestre Bokn, død 18. januar 1876 i Stavanger) var ein pioner i den norske fråhaldsrørsla. Han stifta og leia Stavanger yngre Afholdenhedsforening i 1859, ei foreining som i 1875 vart landsdekkjande under namnet Det Norske Totalavholdsselskap (DNT). Asbjørn Olsen Kloster var son av gardbrukar og handelsmann Ole Endresen og Martha Asbjørnsdotter Kloster. Dei var frå bondeætter i Ryfylke. Asbjørn vaks opp på Boknaberg i Bokn og på Mosterøy der faren var lottbrukar på ein del av jorda åt Ulstein kloster. Det var der han hadde namnet Kloster frå. Som åtteåring vart han sendt til ei moster på Vik i Rennesøy, og han budde der til konfirmasjonsalderen og gjekk på omgangsskulen.   Les mer …

Magnus Takle

Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter.

Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905).

Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948.   Les mer …

Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port.
Foto: Knut Rage (2011)

Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.

I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Stavanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler