Forside:Stavanger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Bjerkreim • Bokn • Eigersund • Gjesdal • Haugesund • Hjelmeland •  • Karmøy • Klepp • Kvitsøy • Lund • Randaberg • Sandnes • Sauda • Sokndal • Sola • Stavanger • Strand • Suldal • Time • Tysvær • Vindafjord • Utsira
TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Rennesøy

Om Stavanger kommune
1103 Stavanger komm.png
Stavanger er en by og en kommune på Nord-Jæren i Rogaland. Byen er Norges fjerde største med 133 140 innbyggere[1] pr. 1. januar 2018, men om man regner med den sammenhengende tettstedsbebyggelsen som går på tvers av kommunegrensen, som omfatter bebyggelse i kommunene Randaberg, Sandnes og Sola, er Stavanger/Sandnes det tredje største byområdet i landet med 212 691 innbyggere (per 1. januar 2008). Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er (per 1. januar 2018?) på 34 049, fra folketallet på 78 356 i 1965.

I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Finnøy og Rennesøy kommuner innlemmet i Stavanger, med virkning fra 1. januar 2020. Etter reformen grenser Stavanger kommune i nord til Bokn, i sør til Sandnes og i vest til Sola.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarar, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elels hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer …

Tistedal kirke, tegnet av G.B. Kielland
Foto: Siri Johannessen (2010)
Øymark kirke fra 1879
(2009)

Gustav Blom Kielland (født 9. desember 1832 i Finnøy, død 30. oktober 1910 i Kristiania) var stadsingeniør i Fredrikshald, der han og ligger begravet. Han var sønn av sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland og Susanne Sophie Caroline Gustava Kielland, og en bror av Hjalmar Christian Kielland. 22. mai 1860 giftet han seg med prestedatteren Eleonore Nilsen Vogt. Sammen fikk de fem sønner og tre døtre.

Kielland ble utdannet ved Stavanger Latinskole, den polytekniske høyskolen i Hannover og en tilsvarende skole i Karlsruhe. I Norge arbeidet han blant annet ved Christania Gasverk og Kongsvingerbanen, men mesteparten av yrkeslivet (1859-1908) var han stadsingeniør i Fredrikshald. Øymark og Tistedal kirker ble reist etter hans tegninger.   Les mer …

Jens Erichstrup. Ukjent kunstnar
Jens Erichstrup (fødd i Skien 10. november 1775, død i Stavanger 18. august 1826) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var fødd inn i ein handverkarfamilie. Foreldra var glasmeister Daniel Jensen Erichstrup og Dorothea Jonsdotter. Han fekk utdanning og tok i 1798 embetseksamen i juss på dansk (ikkje latin). Hans tenestemanns- og embetskarriere byrja med teneste i Rentekammeret i København, fyrst som kopist 1801-1803 og deretter som fullmektig. I 1810 vart han utnemnd til fut i Lister fogderi, så vidt ein kan sjå busett i Farsund. I 1818 fekk han same embetet i Larvik, og allereie året etter konstituert amtmann i Larvik amt. Han vart utnemnd til amtmann i Stavanger 16. april 1825, men døydde allereie året etter. Han var ugift.   Les mer …

Familien Kielland på Ledaal ca. 1918.
Foto: Paul Knoph Røhr/Norsk Folkemuseum.

Helene Christiane Kielland (født Lorange 6. september 1869 i Haugesund, død natt til andre pinsedag 1925) var initiativtager til opprettelsen av Stavanger Husflidsforening (nå Husfliden Stavanger AS) i 1888. Helene Kielland f. Lorange var styremedlem i Stavanger Husflidsforening fra 1888-1926. Hun var kurslærer og studieleder, og tok initiativ til å starte husflidsskolen, som hun også var lærer på.

Hun bestyrte husflidsutsalget til 1892. Fikk stipend for å studere husflidsundervisning i Sverige i 1890, og var på reisen også innom husflidsutsalget i Kristiania, noe som fikk betydning for husflidsforeningens arbeid videre. Ble det 3. æresmedlemmet i foreningen.   Les mer …

Avduking av minnestøtte (1946) over dikterpresten Jens Zetlitz ved Kviteseid gamle kyrkje.

Jens Zetlitz (født 26. januar 1761, død 14. januar 1821) var opplysningsmann, dikter og prest i Kviteseid. Dikterpresten er i dag mest kjent for sine sine selskaps- og drikkeviser. Han blir husket for diktet «Mine Længsler» (Hvor saare lidet vil der til for lykkelig at være), som priser livets enkle gleder.

Zetlitz ble født i Stavanger. Foreldrene var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Han ble gift 1) med Maren Elisabeth («Elisa») Bull (11.9.1761–20.1.1801), datter av prost Jens Bull (1718–1804) og Axeliane Christine Smith (1737–62); 2) med Christiane Sophie Fasting von Krogh (9.2.1780–11.2.1867), datter av oberst, seinere generalmajor Søren de Fine von Krogh (1724–95) og Catharina Nicolava Frørup (1741–1803).   Les mer …

Helleristningane på Austre Åmøy i Stavanger kommune er den største konsentrasjonen av helleristningar i Rogaland. Ristningane blir daterte til bronsealder. Felta med helleristningar ligg på rekkje og rad ved sjøkanten på sørsida av Austre Åmøy. Nokre mindre felt er også oppdaga lenger inne på øya og på nordsida. I alt er det registrert kring 1200 figurar og groper. Båtfigurar dominerer, men her er også mykje anna, til dømes fotsoler, ringar tolka som solfigurar og groper. Menneske, dyr, fiskar tolka som kveiter og økser, som er relativt sjeldne motiv innan bergkunsten på Vestlandet, førekjem også. Ein fantasieggjande ristning på feltet Åmøy IV er ein menneskefigur som ser ut til å bera ei fuglemaske. På Åmøy VI finst ein båtfigur som er heile 5,5 meter lang. Dette er den største båtristningen som er kjent i Norden. Åmøy har ei sentral plassering, og arkeologane trur at øya kan ha vore ein kultisk samlingsstad for folk på Nord-Jæren og i Boknafjordbassenget.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Stavanger kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Stavanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler