 Funn frå Gausel vart vist fram i Stavanger same året som dei vart funne. Annonse frå Stavanger Amtstidende og Adresseavis. er nytta som nemning for ei kvinne gravlagt med rikt utstyr på garden Gausel i noverande Stavanger. Grava er frå midten av 800-talet e. Kr. (vikingtid). Samuel S. Gausel fann i 1883 ein liten gravhaug medan han arbeidde med steinrydding. Han tok bort ein del stein og oppdaga eit murt kammer med dekke av tre heller. I grava låg ei rekkje gjenstandar. Samuel Gausel samla opp tinga og gav dei til ein smed, som igjen selde dei til Bergens Museum for 70 kr. Museet bad Gausel om å freista å finna fleire gjenstandar i grava. Ytterlegare nokre fragmenterte ting kom for dagen, før grava blei fylt igjen. Konservator Tor Helliesen ved Stavanger Museum registrerte fornminne i området rundt 1900. Det var då ingen synlege spor etter grava, men han fekk påvist omtrent kvar ho hadde vore. Les mer …
Halvard Bjørkvik (fødd 9. oktober 1924, død 17. juni 2021 i Lillesand) var historikar og museumsmann. Han var særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved Norsk Folkemuseum. Bjørkvik var fødd og oppvaksen i Finnøy i Rogaland. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren Randi Bjørkvik, fødd Kleiven frå Vågå (1918-2007). Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved Voss landsgymnas i 1945. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle skyldeigesystemet i Noreg. Les mer …
Tønnes Sandstøl (født 1845 på Sandstøl i Lund, død 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger.
Slekt og familie
Han var sønn av gårdbruker Tollak Tollefsen Sandstøl (f. 1810) og Berthe Tollefsdatter Hammersmark (f. 1812).
Han ble i 1867 gift med Ingeborg Marie Olsdatter (1845–1891). De fikk hele tolv barn, hvorav fem døde som små. I 1892 gifta han seg med Karen Kirstine Sandstøl (1861–1952). Men henne fikk han ei datter.
Liv og virke
Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster.
I Egersund fotograferte han «I Gaarden hos Ommund Svindland». Vi finner ham der i folketellinga 1875 sammen med kona Marie (f. 1845 i Egersund) og fire barn, bosatt i Mosbækgata 224. Han er oppført som «Privat Skolelærer, Fotografist & Potterist». Under trossamfunn står det: «Vedkjender ingen anden Trosbekjendelse end Bibelen». Flere av hans bilder er bevart og tilhører Dalane Folkemuseum, han har selv skaffet dem til museet. Hvorvidt han fortsatte å fotografere i Stavanger, vites ikke.
Han var en ledende venstrepolitiker i Stavanger i lang tid, men han var også med i Arbeiderforeningen. Sammen med Tanke Sviland ble han en av modellene for figurer i Alexander Lange Kiellands Jacob - Sandstøl er inspirasjonen bak figuren Halvor Røidevaag. Mens Tønnes Sandstøl holdt seg i Venstre, ble hans bror Tobias Sandstøl aktiv som sosialist, og fra 1923 medlem av NKP.
I 1898 slutta Sandstøl på kvekerskolen, og engasjerte seg i fredsarbeid på heltid. Les mer …
 Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925. , født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929). Les mer …
Helleristningane på Austre Åmøy i Stavanger kommune er den største konsentrasjonen av helleristningar i Rogaland. Ristningane blir daterte til bronsealderen. Felta med helleristningar ligg på rekkje og rad ved sjøkanten på sørsida av Austre Åmøy. Nokre mindre felt er også oppdaga lenger inne på øya og på nordsida. I alt er det registrert kring 1200 figurar og groper. Båtfigurar dominerer, men her er også mykje anna, til dømes fotsolar, ringar tolka som solfigurar og groper. Menneske, dyr, fiskar tolka som kveiter og økser, som er relativt sjeldne motiv i bergkunsten på Vestlandet, førekjem også. Ei fantasieggjande ristning på feltet Åmøy IV er ein menneskefigur som ser ut til å bera ei fuglemaske. På Åmøy VI finst ein båtfigur som er heile 5,5 meter lang. Dette er den største båtristninga som er kjent i Norden. Åmøy har ei sentral plassering, og arkeologane trur at øya kan ha vore ein kultisk samlingsstad for folk på Nord- Jæren og i Boknafjordbassenget. Les mer …
| 
