Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 samme sted) var stortingspolitiker, journalist, redaktør politisk skribent og aktiv i arbeiderbevegelsen.
Som ung var han et sentralt medlem av den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Så sent som i 1980 hevdet han at han ikke hadde endret politisk ståsted siden tiden i organisasjonen, og at han ikke angret på noe, til tross for et halvt århundre i politikken siden da.
Hegna døde i 1992. Trond Hegnas gate i Stavanger er oppkalt etter ham. Hans urne er internert i Bekkelaget urnelund i Oslo. Les mer …
 Asgaut Olsen Regelstad. Ukjent kunstner. Asgaut Olsen Regelstad (født 1761 i Finnøy, død 1847), var gårdbruker og lensmann. Han ble i 1814 valgt som representant for Stavanger amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll.
Han var født på gården Nådå i Finnøy, som foreldrene forpaktet i perioden 1759-1763. Fra han var to år og livet ut bodde han på Reilstad, foreldrenes gård som han selv måtte overta allerede som 14-åring da foreldrene døde. Han var sønn av gardbrukerparet Ole Asgautsen (1764-1773) og Anna Reiersdatter fra Berge (1736-1775). Asgaut hadde tre yngre søsken. Les mer …
 Frederiksberg kirke i 1864. Julie Elise de Schouboe soknet til denne kirka mens hun bodde i Frederiksberg, og ble gravlagt herfra i 1911. Julie Elise de Schouboe (født 31. august 1813 i Stavanger, død 14. oktober 1911 i Frederiksberg, Danmark) var den siste personen som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge. Hun vokste opp i Kristiansand, men bodde om lag halve livet i Frederiksberg, en forstad til København. Verken hun eller søstera hadde arvinger, og begge testamenterte formuen sin til Statssekretær Schouboes Legat, som var aktivt gjennom mye av 1900-tallet.Julie Elise de Schouboe var den siste som hadde offentlig anerkjennelse som adelig i Norge. 1. august 1821, da de Schouboe var knapt åtte år gammel, hadde Stortinget vedtatt adelslova. Denne lova lot innehavere av adelige titler og privilegier beholde dem så lenge de levde, samt at de kunne videreføres til ektefødte arvinger som alt var født. De Schouboes far var blant de som beviste sitt adelskap foran Stortingets adelskomité tre år senere, og slik fikk hun sjøl beholde adelig status livet ut.
Da Julie de Schouboe forlot denne verden i 1911, markerte dette slutten på ei nitti år lang avvikling av adelskapet i Norge. Det ble en stillferdig avslutning: Ingen av dødsannonsene hun ble omtalt i gjorde noe poeng ut av dette, og hun ble ikke omtalt ellers i norske aviser. To danske aviser nevnte henne kort i desember samme år, i omtale av den nyeste utgaven av Danmarks Adels Aarbog, der de meddelte at slekta de Schouboe var utdødd med henne. Disse avisene forteller derimot ikke hvilken betydning dødsfallet hennes hadde for norsk adelshistorie, sannsynligvis enten fordi de ikke var klar over det, eller fordi det ikke hadde så stor interesse for danske lesere. Les mer …
 Tønnes Sandstøl Foto: Faksimile fra Dalane Tidende, onsdag 9. mai 1990. (født 28. september 1845 på Sandstøl i Lund, død 9. juni 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger. Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster. Les mer …
Magnus Takle (Birger Magnus Johan) (fødd 15. februar 1883 i Brekke, død 6. september 1971 i Re) var lærar. Han var son av gardbrukar Hans Monsson Takle og Brita Monsdotter.
Magnus Takle gjekk i storebroren Mons H. Takle sine fotefar. Magnus tok lærareksamen ved Stord lærarskule og var lærar i Jostedalen 1904-07. Før lærarskulen hadde han gått Sogndal folkehøgskule der han trefte Metta Sofie Urdahl (1883-1966) frå Luster, som òg gjekk på Stord lærarskule. Ho var dotter av gardbrukar og ordførar Hans Hansson Urdahl (1832-1913) i Luster og Elen Kirstine Larsdotter (1846-1905).
Magnus og Metta gifte seg i Luster 18. april 1906. I 1907 flytte dei til Årdal der Magnus vart lærar, og i 1915 flytte dei vidare til Tasta i Stavanger. Her arbeidde han som lærar til 1948. Les mer …
 Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port. På Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.
I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
