 Hjalmar Andersen i aksjon under et mesterskap rundt 1950. Foto: Ukjent/Oslo bymuseum. Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (født 12. mars 1923 i Rødøy, død 27. mars 2013) var idrettsutøver, i verdenseliten på skøyter fra slutten av 1940-tallet, kanskje mest kjent som vinner av tre gull under de olympiske lekene i Oslo i 1952. Under OL i Oslo 1952, hvor han vant tre gull, var han så populær at han måtte rømme fra den offisielle OL-innkvarteringen etter én natt på grunn av stor pågang fra publikum. Han bodde resten av lekene på hemmelig sted i privat bolig på Røa slik at han selv og lagkameratene skulle få fred.
Hjalmar Andersen la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956. Han fortsatte imidlertid som aktiv idrettsutøver, spesielt innen roing, utover på 1960-tallet. Han var også en habil syklist, noe som medvirket til at han ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. Før OL i 1960 trente han de svenske skøyteløperne. Les mer …
 Henrik Sødal. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1950) Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.
Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929. Les mer …
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten.
I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark. Les mer …
 Tønsberg gamle kirkegård ligger sentralt i Tønsberg. Tønsberg gamle kirkegård ble etablert i 1854, og ligger i Tønsberg sentrum, mellom gatene Halfdan Wilhelmsens allé, Kaptein Hoffs allé, Tordenskjolds gate og jernbanelinjen langs Jernbanegaten. Den er en av åtte gravlunder i Tønsberg kommune. Kirkegården tok over som Tønsbergs kirkegård etter den tidligere kirkegården på nærliggende Borgermesterløkka, som i dag er Stoltenbergparken.
Det ligger et nedlagt gravkapell ligger midt i anlegget i aksen i øst-vest, Mariakapellet. Det er dette som har gitt opphav til betegnelsen "kirkegård" i stedet for "gravlund", som kanskje hadde vært mer naturlig i dag. Mariakapellet ble vigslet i 1873, og var i bruk fram til 1974, da man sluttet med kistebegravelser her. Nå brukes det til andre formål, for eksempel konserter. Driftsbygget ligger i det sørøstre hjørnet, og ble bygget i 1986. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 14. august 1948. Utsnitt av omtale av Ulving ved hans 85-årsdag. Even Ulving (født på Ylvingen i Vega kommune 15. august 1863, død 3. august 1952) var kunstmaler, særlig kjent for portretter og landskaper. Fra 1914 bodde han i Åsgårdstrand i Vestfold. Ulving var elev av Knud Bergslien i Kristiania 1883-84, og studerte deretter ved kunstakademiet i München under Heinz Heim og Karl Fr. Smith 1885-86. I 1887 studerte han ved Académie Julian i Paris under (Adolphe) William Bouguereau.
1893-1913 bodde han på Sømnesøya i Helgeland, i dagens Sømna kommune. I denne perioden malte han en rekke Nordlandsmotiver, blant annet fra Lofotfisket, og han malte også sju altertavler for kirker i Helgeland. Les mer …
 Vallø i april/mai 1945 etter bombeangrepet. På kvelden den 25. april 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen oljeraffineriet på Vallø. Den lille halvøya Vallø, som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i skandinavisk sammenheng.
Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945. Les mer … | 
