 I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Gården ble bygd i 1838 av Johan Fr. Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800. Empirestil. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Les mer …
 Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. Foto: Fjellanger/Widerøe (1953) i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Les mer …
 Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304.
Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone Henriette Jakobine Gislesen (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. Les mer …
 Professor Reidar Bertelsen på talerstolen under Historieseminaret i Harstad om Trondenes, kirka og dens posisjon i 2006. Reidar Bertelsen (født 24. april 1946 i Harstad) er professor i arkeologi, og var instituttleder for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Magistergraden tok han ved Universitetet i Bergen i 1973 med oppgaven Gårdshaugene i Harstad kommune. Et bidrag til områdets økonomiske historie i middelalderen. Ved en nærmere studie av Bertelsens «merittliste» kan man si at hans sterke lokalhistoriske forankring er utviklet til å bli hans varemerke.
Les mer …
 Motiv fra Richard Withs plass i Tromsø. Foto: Elin Olsen (2016) er en plass i Tromsø. Quality Hotel Saga, som opprinnelig lå ved Richard Withs plass 2, ble utvidet i 2010, slik at både nr. 2 og 4 nå er «okkupert» av hotellet. Plassen fikk navnet sitt i 1929, da en bautastein over hurtigrutepioneren Richard With (1846-1930) ble satt opp her. Monumentet over With fortrengte innsamlingsbøssen som hadde stått på plassen siden 17. mai 1920. «Katolikkerpresten» Hendrik Snoeys var en drivende kraft i reisingen av «Sjømannshjemmet», til nødhjelp for sjøfolk etter første verdenskrig. Kvinneforeningen for Sjømannshjemmet kastet seg på og satte igang innsamling. Sjømannsskolens bestyrer, marinekaptein Foss, skaffet innsamlingsbøsse: en stor mine. Etter forslag fra prost Devold fikk den innskriften: «Ditt trold – du var sjømennenes skrækk. Giv ham nu klingende mynt i din sækk». I de første fem årene skal den ha gitt foreningen inntekter på 2.000 kr. Og sjømannshjemmet ble realisert i 1926, i Storgata 112. – Da With skulle på plass ble mina flyttet over gaten til kirkeparken, der sto den til 1954 da det nye Telegrafbygget skulle reises. Da havnet mina nedenfor sjømannshjemmet som den hadde vært med på å finansiere. Der sto den og rustet bort til 2006. Les mer … | 
