Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lokalhistoriewiki.no:Huldreheim flytta til lokalhistoriewiki.no:Hovedside over omdirigeringsside: lite uhell)
Ingen redigeringsforklaring
 
(171 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==Huldreheim - husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud==
<table id="front-main">
<tr valign="top">
<td style="width:65%;">


===Husmannsplass i skogen===
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
Huldreheim er en av fire gamle boplasser beliggende øst for [[St. Hans-brua]]  i [[Solbergelva]] . Plassene lå under gårdene [[Solberg]]  og [[Ulverud]] , g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Restene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av [[Solberg Spinderi]]  , deretter ble de overtatt av [[Drammen kommune]]  i forbindelse med oppkjøp av damanleggene  [[Nerdammen]] og [[Mellomdammen]]  lenger inne på skauen. Disse dammene tjente først Solberg Spinderi som vannforsyning til bedriftens kraftverk, mens Drammen kommune benyttet dem som reserve drikkevannsreservoirer.


===Bebodd til [[1950]] -tallet===
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
De nest siste beboerne på Huldreheim var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove som bodde der til [[1946]] . Denne familien flyttet til den øverste av plassene på dette området da Rolf bare var en guttunge. På de øvrige plassene var det da bare ruiner igjen. Rolf forteller at livet på Huldreheim var fritt og godt, det var friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, bl a kål. Skaukrullen på bortsiden, hvor det var hogd, ble raket, og der satt de og koste seg ved bord og benker om sommeren.
</div>


===Arbeid, leik og idrett===
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
Faren, Reidar Olaussen, arbeidet først på [[Krokstad Cellulose]] , seinere på [[Killingrud teglverk]]  og Solberg Spinneri.
Rolf Olaussen begynte å arbeide på [[Pelsen]]  i Mjøndalen som fjortenåring i 1943, og da gikk eller syklet han den lange og til dels svært bratte veien mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ellers drev guttene med leik og idrett, og Rolf husker godt de hoppet i [[AIL-bakken]]  - Arbeidernes Idrettslags bakke - som ikke lå langt unna. Denne bakken ble også kalt [[Tjurueldbakken]]  fordi det atter alt å dømme ble drevet [[tjærebrenning]]  der i tidligere tider. 
Guttene drev også med småviltjakt, noe som Rolf fremdeles tar del i.
Harald Karlsen Sorteberglien overtok Huldreheim etter Olaussen, som aller siste beboer.


===Kunstmaler frk. Sophie Olsen===
{| style="border-spacing: 6px"
På samme plassen bodde [[Kristiania-bohemen]]  og kunstmaler frøken [[Sophie Olsen]]  hver sommer fra 1880-åra til 1925, i Hjalmar Jansens da ledige stue. Jansen, som var formann på [[Aaserud Teglverk]] i Solbergelva , hadde uteovn bak huset sitt på Huldreheim hvor han bakte brød for salg i bygda. Rester av ovnen kan sees den dag i dag, bak ruinene av huset og den store bjørka mot skråningen. Det var for øvrig frk. Olsen som ga plassen navnet Huldreheim, og selv så hun også ut som ei hulder når hun vandret omkring i skogen med sitt lange utslåtte hår… Hun var født i 1842 i [[Kristiania]] , kom fra en rik familie, levde av sin livrente og møblerte huset med antikviteter - bl a et stort praktfullt dragebord. Og ved enden av dette bordet sto et [[høysete]] , som var det ene av bare to eksemplarer i hele Norge. Klesdrakten hennes var original, og om formiddagen satt hun ved staffeliet og malte, modellerte eller laget skulpturer. Kveldsstundene ble gjerne benyttet til pianospill.
| style="vertical-align: top" |
Ennå mens familien Olaussen bodde Huldreheim, hang det en kulltegning laget av frk. Olsen på låven, i overgangen mellom skjulet og selve låven. Denne tegningen ble antagelig borte i forbindelse med rivingen av stedet.
====Bli med på wikidugnad!====


===Fester med dikteren [[Hermann Wildenvey]] ===
Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]!
På Huldreheim holdt frk. Olsen St. Hans-fest og Fullmånefest, og hyppig gjest blant kunstnere og bohemer fra Kristiania var også den dengang unge dikteren [[Herman Wildenvey]] fra  [[Portåsen]]  i Mjøndalen.


Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:
* [[Hjelp:NLIs_webinarer|Wikiwebinarene]] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. '''Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.'''
* [[Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.     


===De andre plassene===
Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.    
Innhust og uthuset plassen ble senere benyttet til husbygging av Frank Gunnerud, og står i dag som "kjernen" i et hus vest for [[Solbergbanen]] i Solbergelva.  
Øverst dette stedet i skogen lå altså Huldreheim, og lenger nede, i Bråtan, bodde [[lappeskomaker]]  Martin Eriksen med sin kone Helle og barna Martine, Erik, Ole og Berthe Marie, kalt Maja. Maja var verdens tålmodigste menneske, men tålte ikke å bli kalt Berthe! Barnebarnet Nilsine, som i voksen alder arbeidet som sydame i Solbergelva, vokste også opp her fordi moren døde bare 2 - 3 uker etter Nilsines fødsel i 1902.
| style="vertical-align: top" |
Bråtan ble revet i 1922. Nedenfor Bråtan holdt Martin Bråten Mølla til, også han [[skomaker]] samt [[sadelmaker]] .  
På Nilseplassen, som var den nederste av plassene og lå helt nede ved Solbergbekken, bodde Erik Nilsen og hustru Marte Mikkelsdatter i sin tid, far til Martin Eriksen i Bråtan. Erik Nilsen bygde antagelig her i 1832 og overdro huset til [[Fattigvesenet]] noen år før sin død, mot å få bo på plassen ut sin levetid. Ruinene etter huset her er også synlige i krattskogen den dag i dag. Her var også danseplass.
Og på en av plassene bodde visstnok Iver Skrulle i ei flygelkasse, som han utvida til å bli ei lita rødmalt stue…


|}
<br clear="all" />
</div>


[[Kategori:Husmannsvesen]]
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=8|category=F2}}
</div>
</td>


<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">


==Kilder==
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
Tekst: Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettsida  [http://www.eiker.org Eiker.org til [[Eiker Arkiv]] basert intervjuer av Rolf Olaussen og Per Ringnes samt artikkelen ''Med huldra på fullmånefest i Solbergåsen'' i avisa ''Fremtiden'' av Bengt-Arne Røine
====Om {{SITENAME}}====
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} <br>
''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer om hvordan du kan bidra]].''
 
[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]]
 
 
 
</div>
 
<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
 
====[[Project:Ukas artikkel {{CURRENTYEAR}}|Ukas artikkel]]====
{{:Project:Hovedside/Ukas_artikkel_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}<br clear="all"/>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
</div>
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste sider Lokalhistoriewiki'''
<DPL>
  namespace= ¦ Bibliografi ¦ Kjeldearkiv
  ordermethod=firstedit
  order=descending
  addeditdate=true
  adduser=true
  count=10
  format  = ,\n* [[%PAGE%|%TITLE%]] av [[Bruker:%USER%|%USER%]]
</DPL>
</div>
 
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki'''
{{Special:Newfiles/4}}
</div>
</td>
</tr>
</table>
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Forsider|Hovedside]]

Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 08:51

Månedens dugnad

Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie?
Foto: K. Mittet

Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre.

Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.»

Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler.

For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taketGjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker.

Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll.

Lunnøy er ei fråflytta øy i Austevoll kommune. Ein finn spor etter menneske frå førhistorisk tid ved at det ligg gravhaugar og fleire mindre klebersteinsbrot frå yngre jernalder her. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om busetjinga, er frå 1600-talet. Det har aldri vore fleire enn fire gardsbruk på øya, og det høgaste folketalet var 40 personar i 1940. Talet på husstandar var åtte i 1940-åra. Gardbrukarane på den 0,6 kvadratkilometer store øya var fiskarbønder. I 2019 flytta den siste fastbuande frå Lunnøy. Fleire fritidsbustader er bygde dei siste tiåra, og den lokale snøggbåtruta har stjernestopp her.

Namnet kjem av norønt hlunnr som betyr lunne eller rund stokk, ein såkalla rullestokk, som vart lagt under båten når den skulle dragast på land. Ser ein øya frå nord, skrår ho austover, og dei runde haugane på austsida liknar lunnar som ligg etter kvarandre oppover eit båtoppdrag   Les mer …

Logoen til Inderøy museums- og historielag, tegna av Sigmund Jarle Stai.

Inderøy museums- og historielag er historielag for det meste av Inderøy kommune i Trøndelag. Inderøy bygdemuseum ble stifta i 1901, Inderøy museumslag i 1977, i 1978 ble laget reorganisert og fikk det nåværende navnet. Etter reorganiseringa fikk laget langt flere arbeidsoppgaver. Dette førte til at det etter hvert ble valgt flere nemnder for de forskjellige deloppgavene.

Historielaget har «til formål å arbeide fram sansen for og kunnskapen om historie og kulturminne i bygda. Laget vil arbeide for å samle og verne om alt av historisk interesse, folkeminne m.m. fra skrevne og uskrevne kilder.»   Les mer …

Wergelandsveien i Åbøbyen, Sauda.
Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit (2014)

Åbøbyen er ein bydel i Sauda kommune, bygd ut hovudsakleg i første del av 1900-talet av dei amerikanske fabrikkeigarane.

Åbøbyen vart planlagt som ein hageby med flotte parkanlegg, storslåtte allear, velregulerte gater, tennisbanar, idrettsbane, bibliotek og butikk, skule og sjukehus. Sjølv om dei arkitektteikna husa hadde god standard etter den tids forhold, var det skilnad på folk: Gatene fortalde kven du var. Haakonsgaten er «paradegata» mellom direktørbustaden og fabrikkporten. Nedst i gata, nærast støy og støv frå fabrikken, budde arbeidarane med lågast status og minst ansiennitet. Vidare oppover i gata, med stadig finare hus og betre leiglegheiter, budde i rekkjefølgje formenn, lågare funksjonærar og høgare funksjonærar – i same gate som direktøren.

Liknande bustadområde kan ein finna på andre industristader, slik som Odda, Tyssedal, Jørpeland, Flørli, Glomfjord, Rjukan og Eydehavn.   Les mer …

Portrettfoto av Sigrid Undset.
Foto: E. Rude (1932)

Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt. Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim.

Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år.   Les mer …

Christian Hansen Wollnick
Foto: Kaare K. Kleppe - Stavanger museum.
Christian Hansen Wollnick, (født 8. oktober 1867 i Rekkevik i Tjølling, død 27. mars 1936 i Kristiansand) var en lærer som ble vernepliktig offiser og journalist før han tok juridisk embetseksamen i 1895. Fra 27. februar 1896 ble han ansatt som dommerfullmektig hos sorenskriveren i Ringerike. Allerede 30. oktober samme året ble han fullmektig hos kriminaldommeren i Trondheim. Våren 1897 startet han som advokatfullmektig i Kristiansund og fikk bevilling som høyesterettsadvokat fra 12. januar 1899. Imidlertid ble han best kjent som redaktør av avisa Møre Tidende mens han var i Kristiansund. Det skyldtes i første rekke hans mange konflikter med byens notabiliteter. Han ble fratatt stillingen både som fullmektig og redaktør, men startet egen advokatpraksis og sørget for å få kjøpt avisa. Karrieren førte ham til sist til Kristiansand, hvor han ble byskriver i 1929. Wollnick var en sosialpolitisk ideologisk engasjert mann med sterke meninger – om blant annet kooperasjon og alkoholpolitikk, som dessuten var i besittelse av hva man kan kalle en sterkt utviklet rettferdssans. Men hans stridbare sinn førte ham opp i situasjoner som best kan karakteriseres som vanvittige.   Les mer …

Dette utsnittet fra kirkeboka fra Grue viser noe av katastrofens omfang: Her ser vi navnene på elleve av ofrene, som ble gravlagt 1. juni 1822.

Brannen i Grue kirke i Hedmark den 26. mai 1822 er den største brannkatastrofen i norsk historie. 113 til 117 mennesker mistet livet da det brøt ut brann under første pinsedags gudstjeneste. Kirken var helt full på første pinsedag, som var en varm forsommerdag. Sognepresten Iver Hesselberg var i gang med sin preken da det begynte å brenne i ytterveggen på sørskipet. Brannen slo raskt gjennom veggen, og etter bare ti til femten minutter var kirke overtent.

Dørkonstruksjonen gjorde det vanskelig å evakuere kirken. Det brøt ut panikk, og dermed en kamp for å komme seg ut. De som var på galleriet kunne ikke komme fram når dørene var åpne, og det var i utgangspunktet et sterkt press mot dørene ettersom de slo innover. De som sto ut forsøkte å holde dem åpne, men varmen og presset innenfra gjorde det til slutt umulig.   Les mer …

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff i Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter med norske foreldre, og med et nært forhold til Norge. Han er særlig kjent for sine barnebøker, og da kanskje aller mest for Charlie og sjokoladefabrikken, og for sine ofte morbide og gruvekkende noveller.

Han var sønn av skipsmegler Harald Dahl (1863–1920) og Anne Sofie Magdalene Hesselberg (1885–1967). Faren var født i Sarpsborg, mens mora var født i Kristiania og tilhørte Skiensslekta Hesselberg.

Mange barn har fått sine første gode leseopplevelser i Roald Dahls bøker, og mange har funnet heltene de har lett etter der. Det er derfor ikke uvanlig å finne hilsener fra barn ved hans grav ved Great Missenden i England.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Etter å ha levd et omflakkende liv slo hans far seg ned i Cardiff i Wales som skipsmegler. Harald Dahl hadde to barn fra et tidligere ekteskap med ei fransk kvinne ved navn Marie, som døde i barsel da det andre barnet ble født. Som enkemann gifta han seg med Sofie Magdalene Hesselberg, og fikk fem barn med henne. Roald var den tredje av disse fire; han ble forøvrig oppkalt etter Roald Amundsen. Han ble døpt i Sjømannskirken i Cardiff 1. desember 1916. Han mista sin far tidlig; i 1920 døde han av lungebetennelse. Harald Dahl var da sterkt svekka av sorgen etter å ha mista Roald Dahls sju år eldre søster Astrid, som døde av blindtarmbetennelse i 1920. Mora valgte å bli i Storbritannia med ungene. Dahl skrev to erindringsbøker, Gutt og På egne vinger. Førstnevnte handler om barndommen, og det er der tydelig at mora var ei sterk kvinne. I disse bøkene forteller han også om sine ferier i Norge som barn, fra han var fire til han var sytten, da han blant annet bodde på Havna HotelTjøme. Den første dagen i Norge, etter en fire dager lang reise, ble alltid tilbrakt hos moras foreldre i Oslo, Karl Laurits Hesselberg og Ellen Hesselberg f. Wallace. I 1927 finner vi dem bosatt i Josefines gate 33.   Les mer …

John Jarnes
John Jarnes (fødd 27. desember 1915, død 19. desember 2016) er ein tidlegare møbelfabrikant i Sykkylven. Han er fødd på garden Rongen, som son til Karl J. Jarnes. Karl dreiv gard og trevareproduksjon. Spesialiteten var produksjon av trapper. John vanka tidleg i verkstaden til faren, allereie frå 10-11-årsalderen var han med i produksjonen. Etter at han var konfirmert, arbeidde han for faren på heiltid. I 1936 vart han tilsett ved J.E. Ekornes Fjærfabrikk som den første i madrassproduksjonen. Jens E. Ekornes hadde to år tidlegare byrja å produsere metallfjører til møbelindustrien. Med slike fjører kunne ein også lage sengemadrasser. Dette vart starten på produksjonen av dei såkalla Svanemadrassene.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 275 artikler og 217 701 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.
Foto: Familien (1945)
Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.

Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer...

Ukas bilde

Fevreiso? - Tana - no-nb digifoto 20160401 00063 bldsa NGU0201.jpg
På tur med lang elvebåt i Tanaelva.
Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki