Sølvveien (Kulturminneløype)
.jpg)
Sølvveien er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av Eiker Arkiv i anledning av Kulturminneåret 2009. Lengden er cirka 45 kilometer, og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom kommunene Øvre og Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter oppretelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt Sølvveien.
Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det et også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner.
Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke
Den første delen av løypa følger i all hovedsak den gamle riksveien, men med små avstikkere til et steinbrudd, et bomullsspinneri, tuftene av en husmannsplass, restene av et teglverk, en privat gravlund og en skanse. Siste stopp er Nedre Eiker kirke.
Fra Vinnes til Jonsebrøttet
Løypa starter ved Vinnesøgårdene , som ligger ved kommunegrensa mot Drammen. Her tar den gamle riksveien av fra dagens hovedvei, Europavei 134 og går gjennom tettstedet Solbergelva. Mye av bebyggelsen langs Gamle Riksvei er av eldre dato, og en del bygninger er bevart i gammel stil - legg for eksempel merke til nr.70. Vi passerer stedet der Aaserud teglverk lå på venstre side av veien og kommer til den staselige Ulverud gård på høyre side. På Ulverud bodde i mange år Hovel Helseth, en av Hans Nielsen Hauges] nære venner og drivkraften bak Solberg Spinderi.
Ved Ulverud tar vi av til høyre og følger Ulverudgata til den deler seg. Vi tar til høyre inn i Fjellveien, og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen få meter til et hvitt gammelt hus på høyre side. Derfra er det cirka 200 meters gange oppover i skogen på en sti/kjerrevei som ender oppe i steinbruddet Jonsebrøttet. Dette var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet Nedre Ekers Steneksport. Her hogg en ut den velkjente Solberggranitten, som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien.
Fra Jonsebrøttet til Solberg Spinderi
Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og følger den videre inn mellom bygningene til Solberg Spinderi. Spinderiet er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Dagens fabrikkbygninger stammer imidlertid fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Opp gjennom histyorien var dette en hjørnesteinsbedrift og en trygg arbeidsplass - ikke minst for kvinnene, som ikke hadde så mange alternativer i en kommune som ellers var preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien.
Spinderiet er ett av Nedre Eikers viktigste industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur-og næringspark, der en finner leiligheter, kontorer og lager side om side med kunsthåndverk, kulturhistoriske utstillinger og det lokalhistoriske arkivet Eiker Arkiv. Spinderibygningen fra 1875 brukes med kulturaktiviteter knyttet til blant annet Stiftelsen Verkstedet, Drammen og Omegn geologiforening og Eiker Arkiv. I Spinderibygningen fra 1875 har AS Solberg Spinderi fortsatt utsalg av egne produkter, som nå produseres utenlands.
Kultur-og næringsparken er et eksempel på tankegangen «vern gjennom bruk». Veveriet fra 1914 er bygd om til leiligheter, og en del av de bygningsmessige forandringene har vært omdiskutert. Noen kaller det vandalisme, andre mener det er spennende nytenkning? Besøk Solberg Spinderi og bedøm selv!
Fra Spinderiet til Huldreheim
Fra Spinderiet kan en fortsette på Solbergveien og til venstre inn i Batteriveien. Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa cirka 100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne cirka 300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe og følg stien til Huldreheim som var en husmannsplass under gårdene Solberg og Ulverud.
Ruinene etter plassen er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på Eiker var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet.
Det var vanlig at industriarbeidere bodde på husmannsplasser der de kunne dyrke poteter og grønnsaker og kanskje avle litt korn og holde noen husdyr. Det var viktig, siden industrien var en usikker arbeidsplass og ofte sesongbetont. Hvis det var dårlige tider, reduserte fabrikken produksjonen, eller stanset helt. Det var ingen form for arbeidsledighetstrygd, og en var heller ikke garantert å få tilbake arbeidet når fabrikken startet igjen - spesielt ikke hvis en hadde dårlig helse eller begynte å dra på årene. Rundt industribedrifter som Solberg Spinderi og teglverkene i Solbergelva vokste det derfor fram en rekke husmannsplasser.
Utover på 1900-tallet ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig. Det spesielle navnet ble satt på plassen av kunstmaler Sophie Olsen, som var hyppig sommergjest her i mellomkrigstida.
Elever fra Solberg skole har sørget for at restene av Huldreheim nå er synlige gjennom prosjektet «Rydd et kulturminne» i regi av Stiftelsen Norsk Kulturarv. Man finner også rester etter tre andre plasser i området.
Fra Huldreheim til Bjørhus teglverk
Fra Huldreheim bærer det tilbake til den gamle riksveien igjen, og videre til tuftene etter Bjørhus Teglverk. Tuftene ble ryddet av elever ved Solberg skole som deltok i Norsk Kulturarvs Rydd et kulturminne-aksjon. Første etappe av løypen nærmer seg slutten, de siste stoppestedene er Herstrøm med familien Høeg-Smiths private gravsted, Geithol skanse som ble anlagt i Solbergfjellet for å forsvare Drammensdalen dersom Norge skulle komme i krig med Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen og til slutt Nedre Eiker kirke som ble innviet i 1860.
Huldreheim
Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminneRestene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.
Gravstedet i Herstrømlund
I gravstedet i Herstrømlund på Solbergmoen, Nedre Eiker i Drammen kommune, hviler Petter Høeg Smith og hans hustru Antonette født Eliesen. De ble stedt til hvile i 1811.
Høeg Smith var eier av Herstrøm gård, og her levde han sine siste leveår tilbaketrukket fra storbyen Drammens hektiske handelsliv. Herstrøm gård ble stort sett brukt av Høeg Smith som lystgård.
Det var to brødre Smith, Anders og Petter, som sammen hadde store eiendommer på Solbergmoen. Eiendommene ble delt, og den nordre delen tilfalt Petter. Der lå gården Herstrøm, og ved Stegla bygde Petter et våningshus hvor han elsket å trekke seg tilbake, spesielt etter at kona døde. Han lot bjerkelunden innvies til privat gravplass for seg og henne.
For å bevare gravplassen ukrenket, laget Smith en såkalt servitutt på gården Herstrøm om at fremtidige eiere skulle holde gravplassen fredet, omgjerdet og ubrukt.
Annen etappe: Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense
Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypen langs den gamle riksveien frem til Krokstadelvas sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: Folkets Hus og idrettsplassen Birkebeinerbanen. Fortsett videre langs A.J.Horgensvei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt Bedehusgata videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den gamle steinbrua ved gården Brekke. For å komme til neste stopp, Temte Gård og Bygdesamling, går ferden videre langs RV 293 mot Hokksund og grensen til Øvre Eiker kommune. Ta nå veien ned mot elva og Mjøndalen til Mjøndalsbrua som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger Knudsensmia i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket Portåsen som var Herman Wildenveys barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, Stenberg hengsle, som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.
Knudsensmia
Knudsens øksesmie, eller Knudsensmia er ei smie i Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud. Knudsens øksesmie ble startet i Mjøndalen i 1896 av Karl Henrik Knudsen. Knudsensmia hadde patent på en ny type merkeøkser og var enerådende i Norge på levering av slike økser fra cirka 1920. Behovet for slike merkeøkser for tømmer var stort, bare i Buskerud er det registrert cirka 600 ulike merker gjennom tidene.
Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen
Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i Øvre Eiker, der første stopp er Hokksund stasjon som ble anlagt i 1866. Neste stopp er Eiker sorenskrivergård fra 1904, med Nøstetangen museum og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i Dynge som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, Haug kirke. Herfra til stedet der gården Hedenstad tidligere lå, i 1901 startet Hans Nielsen Hauge med flere Eker Papirfabrik på stedet, og senere ble Fredfoss Uldvarefabrikk også etablert her. I 2009 huser området Fredfoss Kulturpark. Ikke langt unna ligger Vestfos Cellulosefabrik, Gamle Vestfossen Kraftstasjon, Vestfos Bruget og Fosshaugen med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på Fossesholm gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av Eiker og Lågendalen Museum.
Haug kirke
Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Vestfos Cellulosefabrik
Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.
Fjerde etappe: Vestfossen til Kongsberg grense
Siste etappe tar utgangspunkt i Fossesholm i Vestfossen og følger Kongsbergveien til Darbu der den fredede bygningen til Darbu stasjon på Randsfjordbanens sidespor ligger. Reis herfra videre mot Kongsberg til Fiskum gamle kirke, som har mange interessante gravminner på kirkegården. Herfra kan den best bevarte delen av den gamle Kongeveien (Kongsbergveien/Gamleveien) følges frem til kommunegrensen mot Kongsberg. Selv om veien er asfaltert og noe modernisert har den beholdt mye av preget fra den gang den ble anlagt.
Darbu stasjon
Darbu stasjon ligger på Sørlandsbanen 81,61 kilometer fra Oslo. Høyden over havet er 60,1 meter. Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund - Kongsberg, kalt Kongsbergbanen stod ferdig. Arkitekt er Georg Andreas Bull (1829-1917) og den ble vedtaksfredet av Riksantikvaren 12. mars 1997.
Fiskum gamle kirke
Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.
|
Hele eller deler av Sølvveien (Kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |