Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Larvik»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Karl Olaf Aares
Foto: Norske skolefolk (1952)
Karl Olaf Aares (født 8. juni 1886 i Brunlanes, død 16. januar 1970) var lærer.

Han var sønn av bonde Simen Aares og Berthe Marie f. Sky, Åres i Brunlanes. Karl Olaf Aares, som hadde flere eldre søsken, tok eksamen ved Oslo lærerskole.

Aares vikarierte i Helgeroa i Brunlanes 1908-10 og var ansatt ved Melø skole i Hedrum 1911-12. Fra 1913 var han lærer ved Skalleberg skole i Tjølling.   Les mer …

Carl Anton Larsen
(1900-1920)

Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i GrytvikenSør-Georgia som en forløper for den pelagiske (på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-1894 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.   Les mer …

Klåstadskipet er ein norrøn knarr som blei funni ganske nært den historiske kaupangen Skiringssal. Skipet hadde forlist, trulig ute i Vikskilen, og drivi innover Klåstadkilen der det gikk ned med lasta si — brynestein-emne frå brynesteinsbrotet i Eidsborg. Sidan skipet forliste ein gong mot slutten av vikingtida har landet stigi to meter i området, så skipet blei funni på eit jorde i 1893. Skipet blei utgravi først i 1970 under leiing av Arne Emil Christensen. Dei bevarte delane inkluderer kjølen på 16,25 meters lengde så vel som store delar av babord side. Stamnane er ikkje bevart, men det blir berekna at totallengda var dryge 20 meter mellom stamnane, og breidda er berekna til 4,5 meter. Fartøyet er klinkbygd, og det er keipar til roing. Treverket er mest eik, men dei øvste bordgangane er av furu og toppbanda av bøk. Klåstadskipet er dendrokronologisk datert til ca. 998. Det er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 9. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden.
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961).   Les mer …

Henrik Thorsen med trekkspill
(Ukjent)

Henrik Thorbjørn «Henken» Thorsen (født 13. februar 1903 i Larvik, død 7. januar 1992 i Larvik) var trekkspiller og komponist. Foreldrene var mekaniker Fredrik Emil Thorsen og Severine, f. Hansen. Henrik Thorsen giftet seg 11. april 1925 med Anna Fredrikke Larsen (1905–1978).

Adressen ved fødselen var Dronningens gate 43. Ifølge folketellingen 1910 bodde Thorsen sammen med sin familie i Bugges gate 3. Som konfirmant i 1918 bodde han i Helgesens gate 5. I 1923 kjøpte Fredrik Emil Thorsen Tordenskjolds gate 23, og det ble også sønnens og senere svigerdatterens hjem. Som enkemann flyttet Thorsen til «aldersblokka» på Langestrand.

Liv

<onlyinclude> Thorsen lærte seg å spille trekkspill på Torstrand. Han startet med et toraders trekkspill som tiåring. I 1919 – med 40 øre i timelønn – gikk han til anskaffelse av sitt første kromatiske trekkspill. Thorsen hadde klart å spare noen kroner og resten fikk han låne av en tante. Dette gjorde at Thorsen kunne legge de nødvendige 375 kroner på disken i musikkforretningen. Siden ble det flere ulike knappetrekkspill - 22 totalt.

Han var aldri heltidsmusiker. Thorsen arbeidet i mange år hos Alfred Andersens Mekaniske Verksted & Støperi. I 1946 ble han ansatt i kommunens veivesen, og dette arbeidet var hans hovedinntektskilde. Et musikkblad utropte Thorsen til Larviks trekkspillkonge. I artikkelen 60 år, som stod i Larvik Morgenavis' utgave av 12. februar 1963, kunne en lese følgende: «Som musiker er han ivrig etter å gi råd både om instrumentet og om den riktige måten å spille på, og ingen får nei når de ber ham om et tips.» Thorsen ble ofte benyttet som konsulent da ungdommer skulle kjøpe sitt første trekkspill. Han skrev i 1968 skrev en konsertmasurka med tittelen «Sissel-masurka» til sin sønnedatter. Den ble senere spilt inn på kassett av Hilmar Fredriksen.

I 1954 var Thorsen med på å grunnlegge Larvik Trekkspillklubb og ble æresmedlem i 1983. Han var også æresmedlem av Skiensfjordens Trekkspillklubb. Thorsen var sekretær i styret til Fram Eldres avdeling 1954–1955.

Spilleoppdrag

Han spilte ofte i brylluper og på dansetilstelninger, alene eller sammen med andre musikere. Thorsen opptrådte mye for Torstrand Vel, være seg det var på et festmøte, årsmøter, juletrefester eller et møte i regi av Torstrand Vels Dameklubb. På juletrefesten i 1960 hadde han et festlig innslag med en mekanisk dukke. Ellers spilte Thorsen på årsmøter til Byskogen Vel, Treschow Fritzøe Bedriftsidrettslag og Langestrand Nyttige Selskab. Han opptrådte også mye hos humanitære foreninger, slik som Langestrand Gamlehjemsforening, Larvik og omegn Hørselvern samt Larvik og omegn Revmatikerforening. På revmatikerforeningens møte 22. november 1973 skrev Østlands-Posten at «Henken spilte marsjer og gode stykker med fynd og klem så det smalt i veggene, og han fikk god applaus.» På vårfesten til Langestrand Gamlehjemforening i 1978 spilte han og fortalte også to morsomme historier. Da Norsk Folkehjelp, Larvik lag 27. august 1978 arrangerte en busstur for eldre, uføre og ensomme mennesker, underholdt Thorsen med muntre historier og trekkspillmusikk.

Han medvirket blant annet på en tilstelning i 1967 for alderstrygdede og pensjonister på Festiviteten (hvor sønnen Svein Thorsen var primus motor), på femårsjubileet til foreningen «Havfruene» i 1968 og på en førjulsfest for de kommuneansatte på Farrishallen i 1972.

Blant de musikerne Thorsen spilte med var Ragnhild Blyberg (piano), Ragnar Nyquist (fiolin), Alf Halvorsen (fiolin) og Johan Halvorsen (mandolin og banjo).

Som medlem av Henkens trio opptrådte han på Villa Farris og i Societetsbygningen på Farris Bad. De øvrige medlemmene av trioen var Albert Kristiansen og Alf Bjørndal. I weekendene stod Thorsen for solounderholdning på Larvik/Frederikshavn-ferjene Peter Wessel og Cort Adeler.   Les mer …

Farrisvannet sett fra Gopledal.
Foto: Rune A Karlsen
Farris er en innsjø i Vestfold, men deler av innsjøen ligger i Telemark. Mesteparten av innsjøen ligger i Larvik kommune, men også kommunene Porsgrunn og Siljan har deler av Farris innenfor sine grenser. Farris er det suverent største vannet i Farrisvassdraget, som drenerer deler av Larvik og Porsgrunn og det meste av Siljan. Hovedtilsiget kommer fra de mindre vannene i Siljan, mens utløpet til Larviksfjorden går gjennom den korte Farriselva, der vannet faller 22 høydemeter i løpet av få hundre meter. Farris er drikkevannskilde for store deler av Vestfold. Innsjøen har også gitt navn til den kullsyreholdige drikken Farris, men innsjøen Farris og drikken Farris har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler