Forside:Tromsø kommune

(Omdirigert fra «Forside:Tromsø»)

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvensk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Trygve Leivestad.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1925 (1950)
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. desember 1994 i Oslo) var jurist. Han var blant annet lagmann i Hålogaland (1947-58) og høyesterettsdommer (1958-77). Leivestad satt også som styreformann i NRK, og han hadde flere verv i Kristelig Folkeparti. Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologiprofessor Ragnar Leivestad (1916-2002) var en yngre bror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Skippergata 25 i Tromsø.   Les mer …

Det var ikke rart at villa Gyllenborg vakte oppsikt da den ble bygd. Her kan huset ses til høyre for reperbanen der Gyllenborg skole senere ble bygd, fritt beliggende, uten naboer.
Foto: Jørgen Wickstrøm, Ca. 1890
Skolegata 38 i Tromsø var en av byens mest fornemme villaer, men forfalt og ble revet. Siden 1980-tallet har tomta vært en kommunal lekeplass. - Tidligere adresse: Øvre skolegate 54. - Eiendommen ble utskilt fra matr.nr. 598 (Skolegata 36) i 1905. - Omkring 1910 ble nr. 38b utskilt, som kårstue.

Den store villaen Gyllenborg ble bygd av kjøpmann Johan H. Henriksen på 1870-tallet. Huset lå for seg selv og kneiset over byen, ikke rart det ble kalt «Flottenborg» på folkemunne. Henriksen drev opprinnelig krambu i Fredrik Langes gate 9, men slo seg opp med vin- og kolonialhandel. I 1878 kjøpte han Andersongården, Storgata 87, etter Holst. Tromsø opplevde flere økonomiske tilbakeslag på 1870-tallet og Henriksen gikk konkurs i 1879. Da ble huset til «Falittenborg».

I 1885 bodde skoledirektør Jens Killengreen her med sin kone Inga, fire barn og tjenestepiken Jensine Hansine Larsen, stiftsprost Christian Hall med kona Sara (f. Brodtkorb), to døtre, tjenestepikene Marthe Pedersen og Eline Eilertsen samt fhv. tjenestepike Oleanna Olsen. Killengreen døde i 1897.   Les mer …

Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen.
Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969). Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.   Les mer …

Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager.
Sjøgata 8 i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159.   Les mer …

Johan Nicolai Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand.theol. i 1895.   Les mer …

Arkitekt Kirsten Sand.
Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919.
Kirsten Eleonore Helena Sand (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved NTH. Før andre verdenskrig drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som Husbankens distriktsarkitekt i Troms. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull, og på sin hundreårsdag i 1995 ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990