Forside:Levanger kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • Trøndelag Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne Om Levanger kommune Levanger kommune (samisk navn Levangken tjïelte) ligger i Trøndelag fylke, og har navnet etter administrasjonssenteret Levanger. Tettstedet fikk i 1836 status som kjøpstad. I 1962 ble bystatusen tatt bort da Frol, Skogn og Åsen ble innlemma i kommunen. Dagens grenser kom på plass i 1964, da også Ytterøy ble innlemma i Levanger kommune. I 1997 beslutta kommunestyret å gi fornyet bystatus til Levanger. Det er tre andre tettsteder i kommunen: Skogn, Åsen og Ekne. Kommunen omfatter noen av fylkets beste landbruksområder, med en rekke store bruk. Korndyrking er viktig, men også svinehold og melkeproduksjon. Det er også omfattende og variert industri, med Norske Skogs avispapirproduksjon på Fiborgtangen som største bedrift.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Jensine Klykken Schjelderup Jensine Petrine Grüner Klykken Schjelderup (fødd 28. desember 1825 i Levanger, død 15. desember 1907 i Leikanger) var prestekone. Ho var dotter av sorenskrivar Peder Klykken, og vaks opp i ein herskapeleg heim kor datidas lokale overklasse møttes og det var mange store selskap. Då ho gifta seg med presten Søren Schjelderup vart det nok eit anna liv, først som lærarfrue i Steinkjer og så som den aller første prestefrua i det nye Hattfjelldal prestegjeld. I Hattfjelldal måtte dei sjølv sørge for å få bygd Hattfjelldal prestegård, ny kyrkje måtte byggast og det var igså mykje anna å få på plass. Hattfjelldal var i ei overgangstid. Frå å være eit område dominert av sørsamar, gjorde innflytting og bureising at den norsktalande befolkninga var ein veksande majoritet. Søren Schjelderup var godt likt av den samiske befolkninga, og har vorte omtale som «den siste finnepresten» som ei heidersnemning. Då samar frå området kom til kyrkjevigslinga i 1869 vart det tatt eit bilete av dei og prestefamilien – her har Jensine på seg ein tradisjonell sørsamisk drakt.   Les mer … Hopla og Nydalens fabrikker i 1904. Foto: Henrik Mathiesen Nydalens Fabrikker (senere DFU avd. Åsen) var en tekstilindustribedrift i Hopla i Åsen som var i drift fra 1885 til 1965. Sommeren 1884 var Martin Haabeth på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar Ole Nielsen. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen Nydalen ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet Brødrene Haabeth i Stavanger, et firma som bl.a. representerte Aalgaards Uldvarefabrik. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.   Les mer … Murbygningen engang på 1930-tallet. Foto: Falstadsenteret Falstad skolehjem, opprinnelig Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende Skogn kommune i Trøndelag. Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom Lov om omsorg for forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.   Les mer … Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag Paul Martinius Nossum (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902.   Les mer … Forretningsgården i 1976 Foto: Ukjent Ytterøy Samvirkelag ble stiftet 1926 og butikken åpna 28. oktober samme år. Vi vet at det hadde vært etablert forbrukersamvirker før på Ytterøy; det første som kom allerede i 1870 ble kalt Ytterøens Spareforening - og det neste ble Ytterøens Forbrugsforening, som ble etablert i 1875. Men ingen av disse forsøka varte så mange år. Det NKL-tilknyttede laget vi skriver om fikk imidlertid gode kår, fulgte med i tida, og eksisterte til langt ut på 1990-tallet. Men måtte til slutt bite i graset - for utviklinga - eller dårlig oppslutning blant medlemmene kanskje?   Les mer … H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner. Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann. Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra. Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …		Se også Bibliografi: Levanger kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Levanger kommune Levanger kommune Arbeidernes Mannskor (Levanger) ingen underkategorier Ekne ingen underkategorier Frol (tidligere kommune) ingen underkategorier Avisklipp fra Nordre Trondhjems Amtstidende ingen underkategorier Skogn ingen underkategorier Ytterøy ingen underkategorier Åsen (Levanger) ingen underkategorier Avisklipp fra Levanger-Avisa ingen underkategorier Avisklipp fra Nordenfjeldsk Tidende ingen underkategorier   Andre artikler Falstad fangeleir Innherredsferja a/s Ole Berg (1890–1968) Hans Christian Ulrik Midelfart Skogn Georg Ulrich Wasmuth (1788–1814) Levangersangen Johan Edvard Norstrøm Trondheim Frikyrkje Nikolai Jepsen Levanger historielag Røstad skole Levanger Damekor Helga Forfang Åsen Kuassuranse Mary Baadsvik (1919–2005) Nydalens Fabrikker E.O. Fossum Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier Boliger tilknyttet Nordenfjeldske Sprængstof Oluf Nilsen Kjesbovold (1848-1938) Peter Nøvik (1844–1915) Emil Okkenhaugs Minnegave til SOS-barnebyer Munkeby Mariakloster Foreningen 17de Mai Nordre Trondhjems Amtstidende Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907) Anna Christine Berling (1902–1996) Signe Dagfrid Bjerkan (1902–1940) Jørgen Richter (1790–1880)