Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2023
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
JanuarMånedens dugnad Godt nytt år! Årets første dugnad dreier seg om gudshus og religiøse møteplasser. Du kan forbedre eksisterende artikler (f.eks. moské, votivskip) eller opprette nye artikler (f.eks. seide, hov, horg, stupa, pagode, seremonirom, bahaisenter, mihrab). Er det noen bygninger (f.eks. bedehus, moskeer, templer) på ditt hjemsted vi ikke har artikkel om ennå? Relevante bilder er også velkomne. Flere tips finner du på dugnadens samtaleside. I kristen sammenheng ønsker vi oss flere artikler om den breie og mangfoldige viften av forskjellige kristne kirker, bedehus og menighetshus og andre kristne bygninger og møteplasser; samt om alle deres ulike symboler, former, innhold og praksis, som gjennom mer enn 1000 års historie har satt sitt preg på norske steder og lokalsamfunn. Har Lokalhistoriewiki artikkel om din lokalkirke eller et bedehus i nærheten av der du bor? I forbindelse med den norrøne åsatroen er vi på utkikk etter artikler om religiøse fenomener (f.eks. horg) eller steder der det har vært arenaer eller bygninger (hov) knyttet til åsatro eller norrøn mytologi, som gudehovet ved garden Ose i Ørsta eller hovet på Ranheim i nærheten av Trondheim. Åsatroen er en førkristen religion, men den har også inspirert nyreligiøse bevegelser eller moderne åsatrofellesskap, som Bifrost, som gjerne samles på usjenerte steder utendørs eller i privathjem. Den moderne åsatroens fellesskap (f.eks. blotlag) og møteplasser hadde vært interessant å få belyst. Tradisjonell samisk religion har sine hellige steiner, seide, som fungerer som «gudshus» uten vegger, og bygningstyper som kåta eller gammen har også viktige religiøse dimensjoner som gjør det rimelig å betrakte den som et funksjonelt gudshus. Nasjonale minoriteter har også satt sitt preg på mange steder. De nasjonale minoritetene har i stor grad blitt integrert i ulike kristne fellesskap og forsamlinger, men den jødiske minoriteten er et viktig unntak. De første synagogene ble etablert i Norge etter at dissenterloven ble endret i 1891 og det ble tillatt å organisere jødiske trossamfunn. Særlig etter annen verdenskrig har det også kommet en rekke nyere minoriteter til Norge. Muslimer i Norge har bygget moskeer; noen av dem har vi artikler om, men mange mangler. Det samme gjelder hinduer som har bygd templer, blant annet i Oslo, Slemmestad/Drammen, Bergen og Trondheim. Videre har Sikher reist gurdwara – «guruenes hus» – i Oslo, Lier og Bergen. Og ulike organisasjoner for buddhister i Norge har bygd templer i Lørenskog (Khuong Viet Tempel), i Kristiansand, i Tresfjord i Vestnes og kanskje andre steder. Hvis du har kjennskap til noen av disse bygningene, så skriv en artikkel om den eller last opp et bilde.
|
FebruarMånedens dugnad Slaveriet på Akershus, snekkerverkstedet ca. 1895. Virkelighetskrim er i vinden for tida. Og dette er jo et kjent tema for mange lokalhistorieinteresserte. Forbrytelse og straff kan være spennende stoff, og har satt sine spor i bygd og by. Og stadig flere kilder blir tilgjengelige for oss. På Nettbiblioteket finner man søkbare aviser, og publikasjoner som Polititidende. Arkivverket har digitalisert både tingbøker, «forbryteralbum» og fangeprotokoller. Ikke bare kan vi finne den informasjonen vi trenger for å kunne skrive artikler, vi finner også samtidas reaksjoner i avisene. Vi ønsker oss så klart artikler om forbrytelser, justismord, forsvinningssaker og om forbryterne selv - og reaksjonene mot dem. Og da blir det jo naturlig å skrive om fengslene som står rundt omkring i landet. Men det er også andre spor - stedsnavn som Røverdalen, Morderdalen og Mordartjern som vitner om hendelser i fortida. Og så har retterstedene også ofte har etterlatt seg stedsnavn, som de mange stedene som heter Galgeberg eller Galgebakken. Flere kilder til temaet kan du finne i vår bibliografi - og kanskje kan du også hjelpe oss å utvide den? |
MarsMånedens dugnad Bergitte og Astrid Storhaug vasker klær på Fedje, 1954. Denne månedens dugnad handler om hygiene - særlig om klesvask, kroppsvask og husvask. Hvordan foregikk klesvaska tidligere? Hvor ofte var det vanlig å vaske kroppen? Når ble det vanlig å eie støvsuger? Hvordan stelte man seg før det ble vanlig med bad i egen bolig? Vi ønsker oss både artikler, bilder og personlige minner om vasking av klær, hus og kropp. Vi er interessert i å lære mer om vasking i hverdagen. Hvilke vaskemidler og redskaper ble brukt og hvordan? Hvordan brukte man egentlig “sand, sæbe og soda”? Vi ser ofte bilder av folk som vasker klær i elva – men hvordan gjorde man det egentlig? Vi trenger bilder og artikler om slikt som vaskemaskiner, vrimaskiner, vaskebrett, støvsugere, såpekoking og oppvask. Også vasking som yrke er enormt underrepresentert på wikien. Her trenger vi deres hjelp! Vi ønsker oss artikler både om bedrifter, som myntvaskerier, vaskefirmaer og renserier og biografier om reinholdere, vaskeriarbeidere, oppvaskere og andre yrkesgrupper knyttet til reinhold. Kles-, hus- og kroppsvask som forebygging mot sykdom er også et viktig tema. Her er det rom for biografier om lokale pådrivere, som sanitetskvinner, sykepleiere, leger, tannleger og andre som har engasjert seg i hygienesaken. Vi ønsker oss også artikler om lokale sanitetsforeninger, helselag, badstuer, offentlige bad osv. En del stedsnavn har også navn som kommer av at man tidligere vaska eller stelte klær der: Det fins bleikebakker og bleikevoller. I Oslo ligger gatene Øvre- og Nedre Vaskegang. Kjenner du noen eksempler fra ditt eget nærmiljø? Vi har trolig mer stoff på wikien enn vi er klar over – finner du bilder eller artikler som burde hatt kategorier knyttet til vasking: hjelp oss gjerne! Følg med på de nyeste artiklene i kategorien hygiene! |
AprilMånedens dugnad Fra resepsjonen ved Skogli badesanatorium utenfor Lillehammer. Funksjonsnedsettelser i lokalhistoria er et tema det finnes mange innganger til. På det individuelle plan finner vi i kildene ofte mennesker med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, ofte beskrevet med ord vi ikke ville ha brukt i dag. Det nevnes ofte, men vi kan også være litt for redde for å ta tak i temaet. Her er det mange historier om levde liv som kan og bør fortelles. Vi ønsker også å se på institusjoner og andre tiltak overfor folk med funksjonsnedsettelser. Dette har endra seg mye gjennom tida. Fra å være skambelagt, til å være en utfordring. Fra å bli satt bort, til å være en naturlig del av lokalsamfunnet. Vanførehjem var, selv om ordet er utdatert i dag, et stort sprang i riktig retning – og et nødvendig skritt fram mot dagens politikk, der flest mulig skal kunne bo hjemme og fungere selvstendig i lokalsamfunnet. Som del av dette kom Vanføres boligselskap, og Folke Bernadottes vei 2 i Oslo ble landets første boligbygning spesielt tilpasset for funksjonshemmede. De mange institusjonene påvirka lokalsamfunnene våre på flere måter. På den ene side ble de viktige arbeidsplasser og kunne sette et tydelig preg på ei bygd, på den andre side førte institusjonslivet til at mange ikke fikk vokse opp og bo i sitt eget lokalsamfunn, men måtte flytte langt av sted. HVPU-reformen i 1991 ble for mange et vannskille - brått møtte man mennesker som skulle ha vært en del av bygda, men som lenge hadde bodd på institusjoner andre steder i landet. Selv om det nå er krav til universell utforming, fungerer ikke alt perfekt i dag heller. Det finnes mange organisasjoner for folk med funksjonsnedsettelser, både paraplyorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og særforbund som Hørselshemmedes Landsforbund og Cerebral Parese-forening for å nevne et par tilfeldige. Felles for dem er at de fortsatt må jobbe og aksjonere for at flest mulig skal kunne fungere best mulig i samfunnet - både i arbeidslivet og på fritida. Særlig blant ungdom med funksjonsnedsettelser er det tydelig at det forrige generasjon oppnådde er en god start, men at det må jobbes videre. Unge funksjonshemmede er en paraply for hele 37 ungdomsorganisasjoner, så her er det mye å ta tak i. Forslag til artikler |
MaiMånedens dugnad Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo. Maleri: Fritz Thaulow (1882). Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private kjøkkenhager og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som skolehager, parsellhager, kolonihager og andelslandbruk. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av frukt, bær, grønnsaker, urter, humle og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet. Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. Potetprestene agiterte fra slutten av 1700-tallet for potetdyrking, men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren Frederik Christian Schübeler nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til Det norske hageselskap, som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 hagelag over hele landet. En annen hagebrukspioner, statsgartner Peter Nøvik fra Ytterøy, ivret for smaahaver for arbeidere. Den første kolonihagen, Gjeddeløkken, ble anlagt i Halden i 1896. Norsk kolonihageforbund ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i parseller har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i parker, på tak og terrasser, i vinterhager og drivhus. På slutten av 1800-tallet nådde skolehagebevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen Lena Sendstad på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av Norsk Skolehaveforbund i 1911, som en annen lærer, Henrik Solheim fra Førde, ble den første lederen av, og som Marie Jørstad ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av Økologisk Norge, som ble stiftet i 2000, og Norges Skolehagelag som gjenoppsto i 2015. Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og rabbekuler, om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking. Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens hagebruksbibliografi. Eller blir inspirert av forsiden for hagebruk, der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden. |
JuniMånedens dugnad Husdyr og husdyrraser er tema for sommerens dugnad på Lokalhistoriewiki. Både i juni og juli er dugnadene viet husdyra våre. Med husdyr tenker vi på dyr som mennesker har temmet og domestisert, det vil si at vi har forandret dem gjennom avl og valgt ut dyr som har egenskaper vi setter pris på eller har bruk for. Temming og domestisering av ville dyr har foregått i mer enn 12 000 år, og i løpet av denne tida har det vokst fram en fantastisk variasjon av husdyr. Hunden er trolig det eldste av alle husdyra, men vi mangler faktisk en generell artikkel om hund på wikien, og vi har heller ikke artikler om de mange nasjonale og lokale hunderasene som dunker, haldenstøver, hygenhund, lundehund, norsk buhund og norsk elghund. Husdyr er nært assosiert med landbruk. Men de første husdyra ble faktisk temmet før landbruket oppsto. Hunden er et klart eksempel på dette. Og husdyrforskerne tror at det samme gjelder geit og sau. Disse dyra har vi flere lokalhistoriske artikler om på wikien, for eksempel kystgeit, nordlandsgeit og norsk mjølkegeit, eller gammalnorsk sau og grå trøndersau. Men både sauer og geiter er fortsatt «ålreite dyr», for å bruke en kjent klisjé, og vi ønsker oss mange flere bidrag, eksempelvis om gammalnorsk spælsau, norsk pelssau og sjeviot. Også andre husdyr – i ordets videste forstand – ble temmet uavhengig av landbruket, reinen er et soleklart døme, sjøl om den sjelden er i hus. Landbrukets gjennombrudd førte med seg en bølge av domestiseringer. I en tidlig fase av utviklingen ble storfe og svin temmet. I en seinere fase fulgte hest og tamhøns. Storfeholdet i Norge i dag er dominert av Norsk rødt fe (NRF). Særlig er NRF dominerende når det gjelder mjølkeproduksjon, men også storparten av storfekjøttet kommer fra denne rasen – sjøl om vi også har fått et større innslag av nyere kjøttferaser som charolais, limousin, hereford, aberdeen angus og simmental. Tidligere var de lokale storferasene av større økonomisk og kulturell betydning, raser som den eldste av alle norske storferaser - telemarksku – eller dølafe, sidut trønderfe og nordlandsfe. Ved siden av storfeet er gris – eller svin – det viktigste husdyret som ble domestisert i landbrukets tidligste fase. Til Norge kom svinet i yngre steinalder. Norsk landsvin er den viktigste rasen i vårt land, men så seint som i 1950-åra var norsk yorkshire omtrent like tallrik. Sjøl om hesten ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, dølahest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og nordlandshest. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som islandshest, shetlandsponny, araberhest og shirehest, for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.
|
JuliMånedens dugnad Husdyr og husdyrraser er tema for sommerens dugnad på Lokalhistoriewiki. Både i juni og juli er dugnadene viet husdyra våre. Med husdyr tenker vi på dyr som mennesker har temmet og domestisert, det vil si at vi har forandret dem gjennom avl og valgt ut dyr som har egenskaper vi setter pris på eller har bruk for. Temming og domestisering av ville dyr har foregått i mer enn 12 000 år, og i løpet av denne tida har det vokst fram en fantastisk variasjon av husdyr. Hunden er trolig det eldste av alle husdyra, men vi mangler faktisk en generell artikkel om hund på wikien, og vi har heller ikke artikler om de mange nasjonale og lokale hunderasene som dunker, haldenstøver, hygenhund, lundehund, norsk buhund og norsk elghund. Husdyr er nært assosiert med landbruk. Men de første husdyra ble faktisk temmet før landbruket oppsto. Hunden er et klart eksempel på dette. Og husdyrforskerne tror at det samme gjelder geit og sau. Disse dyra har vi flere lokalhistoriske artikler om på wikien, for eksempel kystgeit, nordlandsgeit og norsk mjølkegeit, eller gammalnorsk sau og grå trøndersau. Men både sauer og geiter er fortsatt «ålreite dyr», for å bruke en kjent klisjé, og vi ønsker oss mange flere bidrag, eksempelvis om gammalnorsk spælsau, norsk pelssau og sjeviot. Også andre husdyr – i ordets videste forstand – ble temmet uavhengig av landbruket, reinen er et soleklart døme, sjøl om den sjelden er i hus. Landbrukets gjennombrudd førte med seg en bølge av domestiseringer. I en tidlig fase av utviklingen ble storfe og svin temmet. I en seinere fase fulgte hest og tamhøns. Storfeholdet i Norge i dag er dominert av Norsk rødt fe (NRF). Særlig er NRF dominerende når det gjelder mjølkeproduksjon, men også storparten av storfekjøttet kommer fra denne rasen – sjøl om vi også har fått et større innslag av nyere kjøttferaser som charolais, limousin, hereford, aberdeen angus og simmental. Tidligere var de lokale storferasene av større økonomisk og kulturell betydning, raser som den eldste av alle norske storferaser - telemarksku – eller dølafe, sidut trønderfe og nordlandsfe. Ved siden av storfeet er gris – eller svin – det viktigste husdyret som ble domestisert i landbrukets tidligste fase. Til Norge kom svinet i yngre steinalder. Norsk landsvin er den viktigste rasen i vårt land, men så seint som i 1950-åra var norsk yorkshire omtrent like tallrik. Sjøl om hesten ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, dølahest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og nordlandshest. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som islandshest, shetlandsponny, araberhest og shirehest, for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.
|
AugustMånedens dugnad Nå går vi gradvis ut av agurktida (opprinnelig tysk: Sauregurkenzeit, sylteagurktida), den perioden om sommeren når mediene har lite vesentlig nyhetsstoff og i stedet slår småsaker stort opp. Det kan derfor passe å ta en dugnad om aviser. Vi i Norge har lenge hatt det høgeste antallet aviser og opplag i verden målt i forhold til befolkningen. De siste tiåra har allikevel den rikholdige bladfloraen endra seg på mange måter: Partiavisene er erstatta av politisk uavhengige organ, vi har fått mange gratisaviser, og ikke minst har nettavisene fått ei stadig sterkere stilling på bekostning av de trykte utgavene. Den første norske dagsavisa med nettutgave var Brønnøysunds Avis, lansert 6. mars 1995. Denne måneden ønsker vi oss flere artikler om region- og lokalaviser, nå er det 303 slike artikler på wikien. For å få en oversikt over hvilke blad som mangler, kan du for eksempel ta en titt på Aviser i Skedsmo, Aviser i Larvik, Aviser i Harstad, Bibliografi:Aviser i Telemark, Bibliografi:Aviser i Finnmark og Bibliografi:Aviser i Østfold. I tillegg til sjølve avisene vil vi gjerne ha stoff om pressefolk, og da i videste forstand, med biografier om alle ansatte fra redaktøren til avisbudet. Vi trenger også artikler om aviseierne, der i dag konsernene Schibsted, Amedia og Polaris Media er de største. Et viktig poeng med denne månedens dugnad er at vi ønsker å vise fram Nettbiblioteket, der digitaliserte aviser er lett tilgjengelige som kilder. Gå inn på sida Aviser på Nettbiblioteket for å lese mer. Nedafor finner du også noen litteraturtips |
SeptemberMånedens dugnadSeptember er tid for valg - denne gangen lokalvalg - og i oktober åpnes det 168. storting med en høytidelig seremoni og kongens trontale. Vi bruker månedens dugnad til å kartlegge kvinner på Stortinget. Den første med fast representasjon, Karen Platou (H), ble valgt inn i 1921, ti år etter at Anna Rogstad kom inn som den første kvinnelige vararepresentanten. Stortingsvalget i 1921 var det femte etter at de første kvinnene fikk stemmerett og ble valgbare her i landet.
Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. Fra kampen for stemmerett for kvinner på slutten av 1800-tallet til at kvinner i dag kan ha en hvilken som helst maktposisjon i norsk politikk. I perioden 2021-2025 sitter 76 kvinner og 92 menn fast på Stortinget. Om vi regner med vararepresentantene, er antallet kvinner og menn likt. Det betyr ikke at det fulgte en strøm av kvinner i Platous fotspor. Fram til 1933 fikk bare åtte nye kvinner fast plass. Først etter andre verdenskrig økte kvinneandelen langsomt, men jevnt. Likevel var andelen kvinner oppe i en av ti først på 1970-tallet, og ikke før i 1985 var en av fire stortingsrepresentanter kvinner. På wikien har vi begynt på en tabell over stortingskvinner. Målet er å få fylt ut manglende opplysninger i løpet av september. Tabellen består foreløpig i hovedsak av faste representanter, men vi vil gjerne ha inn vararepresentanter også. Både i tabellen og i form av artikler og disse kvinnene, som garantert har vært sentrale i lokalpolitikken og i annet samfunnsengasjert virke. En kolonne i tabellen lenker til kvinnenes biografi på Stortingets nettsted, men vi trenger ikke en kopi av disse punktvise biografiene på wikien. Skriv heller biografier som løpende tekst og bruk andre kilder i tillegg. For eksempel aviser, jamfør forrige måneds dugnad, og andre kilder på Nettbiblioteket. |
OktoberMånedens dugnad Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 skulle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte. Foto: Ukjent/Arbeiderbladet (1971) «Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver Assad Nasir i innledningen til boka Kunsten å være pakkis. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme pakistanske borgere til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene. Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til Aslam Ashan og Ali Akhtar. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som Khalid Hussain, Mahmona Khan, Noman Mubashir og Atta Ansari – eller politikk og samfunnsdebatt – som Mah-Rukh Ali, Khalid Salimi eller Afshan Rafiq. De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i Punjab – Kharian, Lalamusa og Gujrat og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel biraderier, klaner eller kastesystemer og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen Salvar kamíz og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk Tandoori-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som Moong dal, Saag gosht og Phirni. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som Pakistansk forening Norge eller Pakistan Workers Welfare Union Norway. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat som også driver den største moskeen i Norge.
|
NovemberMånedens dugnadI 2024 er det 750 år siden Norge fikk en av verdens første landslover. Magnus Lagabøtes landslov var for sin tid en moderne lovtekst, skrevet på folkespråket norrønt. Det som skal feires er ikke bare en tilfeldig lovendring, men også at rikssamlinga ble fullendt og at rettsstaten Norge hadde sin spede fødsel. I årene som kommer vil Nasjonalbiblioteket markere flere andre jubileer knytta til middelalderen, med et høydepunkt i 2030 – 1000 år etter slaget på Stiklestad. Det er skrevet mangt og mye om norsk middelalder, men på Lokalhistoriewiki er det fortsatt mange hull. Og det er ikke så vanskelig å komme i gang som man skulle tro. Rundt oss er det mange kulturminner fra middelalderen. Ta kirkene, fra Nidarosdomen ned til små ruiner av kapell. Vi mangler artikler om flere av de stående stavkirkene, og enda flere mangler når vi ser på de lange kirkelistene vi har på wikien. Det står også mange verdslige bygninger fra middelalderen på gårdstun, bygdetun og friluftsmuseer. Så seint som nå i høst viste dendrokronologiske prøver at eldhuset på Nigard Bolkesjø i Øst-Telemark var fra 1220-tallet, og dermed en av landets eldste verdslige bygninger. Og selv om vi ofte vet lite om enkeltmenneskene, er det mange vi skulle ønske oss artikler om. På sida for arbeidsoppgaver for middelalderen har vi starta opp ei ønskeliste der du kan finne flere tips. Vi har en egen bibliografi for middelalderhistorie, der du kan finne litteratur og komme i gang med å skrive. Og de geografiske bibliografiene er fulle av bygdebøker som gjerne har et kapittel eller mer om midddelalderen. Det er også lettere enn mange tror å kaste seg ut i arbeid med middelalderkilder, for mange av dem er skrevet av slik at vi ikke trenger å lese originaldiplomene. Du finner en oversikt over trykte kilder i bibliografien kilder fra tida før 1537. |
DesemberMånedens dugnadJulestria er her igjen, og forhåpentligvis kommer også julefreden over oss - enten man feirer jul eller ikke er det jo en tid for fridager og innekos. Og da kan det kanskje også være godt å innimellom sette seg ned og skrive en wikiartikkel. Vi ønsker oss fortsatt flere artikler om jula - om tradisjoner, julemat, småkaker, julesanger og alt annet knytta til denne høytida. Personlige minner om jula har vi noen av i Kjeldearkivet, som dette om «joli i 1929». Det er mange tradisjoner, både regionale, lokale og innen familien, som bør dokumenteres før de blir glemt. For eksempel å skyte inn jula, en skikk som lever i beste velgående noen steder, men som forlengst er borte andre steder. Bilder, og særlig bilder fra feiringer i gamle dager, kan du også laste opp. Du trenger ikke å være redd for å mangle kilder til artikler, for Nettbiblioteket har hundrevis av bøker om jula. Vil du virkelig gå i dybden har Nasjonalbiblioteket til og med masser av brev og manuskripter der jula nevnes. Men vi vil også ha mer om andre høytider. For eksempel senhøst- og midtvintershøytider som sukkot og ḥanukka i jødedommen, divali i hinduismen og sikhismen og kwanzaa i afroamerikansk kultur. Eller kanskje man lengter til våren og vil skrive om påske eller pinse i stedet – kanskje til og med sankthans frister i den mørkeste årstida. Det er nok å ta av - bare se på oversiktene over gamle og nyere merkedager hvis du trenger inspirasjon. Også her kan Nettbiblioteket tilby masser av litteratur. |
