Forside:Forbrytelse og straff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Forbrytelse og straff
Gapestokk med halsklave.
Foto: John Erling Blad (2007)

Forbrytelse og straff er en forside som tar for seg ulike sider ved kriminalhistorie og straffereaksjoner i Norge.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Belle Gunness med dei tre borna hennar, to med Mads Sorenson og yngstemann med Peter Gunness. Biletet vert gjerne datert kring 1908, men yngstemann vart fødd i 1903, og var kanskje noko yngre enn fem år her.
Foto: Ukjend.
Eit par veker etter funna på garden kom historia fram i norske aviser. Her eit utklipp frå Fredriksstad Tilskuer frå 13. mai 1908.

Belle Gunness, opphavleg Brynhild Paulsdotter Størset (fødd 11. november 1859 i Selbu, offisielt død 28. april 1908 i LaPorte i Indiana) var ei husmannsdotter frå Trøndelag som vart kjend som den første kvinnelege seriemordaren i USA. Det er skrive fleire bøker og laga dokumentarfilmar om ho.

Slekt og familie

Ho var dotter av husmann Paul Pedersson Størset (1806–1890) og Berit Olsdotter Langli (1817–1885).

I 1884 vart ho gift med butikkdetektiv Mads Sorenson (1854–1900),[1] og i 1902 med farmar Peter Gunness (1872–1902).[2]

Liv og verke

Ho vaks opp på husmannsplassen Størsetgjerdet i Selbu. Dåpen fann stad i Selbu kyrkje den 18. mars 1860.[3] Faren var husmann og steinhoggar, og måtte få hjelp frå fattigkassa for å fø familien. Som niåring måtte Brynhild byrje som gjetar på nabogardane. Etter konfirmasjonen vart ho tenestepike. Mellom anna var ho tre år hos Ole Rødde i Lånke.

22 år gamal utvandra ho i 1881 til USA. Ei eldre søster, som òg heitte Brynhild, hadde reist over til Chicago tidlegare. Vel framme amerikaniserte ho namnet til Belle eller Bella. Ho vart gift med den skandinavisk-amerikanske butikkdetektiven Mads Sorenson, òg kalla Max. Eigentleg heitte han Mads Ditlev Anton Sørensen, og han vart fødd i Drammen. Dei fekk fire born; det er usikkert om det var deira eigne born eller om dei var adoptert. To av dei døydde tidleg, og det var symptom på forgifting. Både hadde livsforsikring, som vart utbetalt. Heile tre hus som dei budde i brann ned, og forsikringa vart utbetalt kvar gong.

Då Mads døydde den 30. juli 1900 meinte ein lege at det var teikn på strykninforgifting. Men sidan ein annan lege meinte det var naturlege årsaker, fekk Belle utbetalt livsforsikringa på 8500 doller. For dei pengane kjøpte ho ein farm ved LaPorte i Indiana.

Den 1. april 1902 gifta ho seg med norsk-amerikanaren Peter Gunnes, opphavleg Peder Simensson Gunnes frå Sandsvær. Då sonen deira vart fødd våren 1903 hadde han allereie vore død i nokre månader; forklaringa til Belle var at han i desember 1902 fekk ei kjøttkvern i hovudet og døydde av brot på skallen.

Etter at Peter Gunnes døydde levde ho eit nokså anonymt liv på farmen. Den 28. april 1908 brann så huset ned. På branntomta fann dei fire lik, etter ei kvinne og tre born. Dei trudde naturleg nok at det var Belle og borna hennar, sjølv om det var noko merkeleg at kvinneliket mangla hovudet.

Kort tid før brannen hadde Asle Helgelien kome til LaPorte, på leit etter broren Anders Helgelien. Anders hadde vore i kontakt med ei enke i LaPorte med tanke på ekteskap, og Asle fann fram til Belle Gunnes. Han vart avvist, men etter brannen byrja han leite på tomta. Der fann han raskt det nedgravde liket av broren. Politi og liksynsmann kom til staden, og byrja leite vidare. Ifølgje rapporten fann dei ti mannslik og to kvinnelik der, og truleg restar etter fleire. Under likskuet vart det kjend at Belle hadde hatt kontaktannonser i skandinaviske aviser i USA, der ho skreiv at ho var ei enke med ein formue på 8000 dollar, som ville ha ein mann som hadde like mykje. Naboane kunne fortelje at det hadde vore ei rekkje framande menn innom, og at ho hadde sagt at dei var slektningar som var innom.

Ryktene svirra i LaPorte: Ho hadde vore horemamma i Chicago, ho lagde pølser av ofra, og ho hadde tatt livet av rundt førti menneskje. Dette var usant eller overdrive, men at ho hadde tatt livet av mange var det ingen tvil om.

Kva som hende med Belle veit vi ikkje. Eit rykte sa at ho flykta til Canada, og levde i mannsklede der. Truleg var det ikkje kvinneliket utan hovud Belle, og i så fall kom ho seg unna. Den einaste som vart dømd var ein gardsgutt, Ray Lamphere, som i november 1908 vart tiltala for medverknad til drap og brannstifting. I saka mot han erklærte juryen at liket var Belle Gunness, så offisielt var ho død og det vart ikkje lenger lett aktivt etter ho.

Kvinneliket utan hovud vart i 2000-åra henta opp, og DNA-prøver vart tekne. Ein freista å samanlikne dette med DNA frå konvoluttar som Belle hadde slikka på, men det viste seg å vere vanskeleg. Nokre nålevande slektningar sa seg viljuge til å gje DNA-prøver, og det var òg snakk om å grave opp søstera Nellie Larson.

Hausten 2006 sendte TV2 dokumentaren Bare Belle – En seriemorder fra Selbu av Anne Berit Vestby. I 2009 satte Anne Lorentzen opp konserten Alias Belle – en seriemorderske fra SelbuGrusomhetens teater, og same året gav ho ut ein CD med elleve songar med Belle som felles tema.

Referansar

Litteratur og kjelder


Sygard Stamstad i Lom. Store delar av sitt vaksne liv budde Tosten Olsen i Øvergrenda på husmannsplassar under Stamstad og andre gardar i nærleiken. Nordgard Stamstad, som kan skimtast i bakgrunnen, var lensmannsgard 1823-ca. 1846. Nabogarden Synstad var lensmannsgard etter det, fram til 1884, så var Sygard Stamstad og deretter igjen Synstad bustad for lensmannen fram til 1891. Tosten var godt kjend i desse gardane. Han var fleire gonger arrestant der. I bakgrunnen: Lomsegga og Fossbergom bygdesentrum.
(2011)
Tosten Olsen Oppnåsen (fødd i Skjåk 11. april 1829, død i Lom 1918) var husmannsson, og livnærde seg i vaksen alder som åkerbrytar, grøftegravar og med anna slags manuelt arbeid. Han fekk tidleg ord på seg for å vere ein rabagast og notorisk tjuvradd. Rettsprotokollane viser at ryktet ikkje var heilt ugrunna. Han vart også hugsa som ein god historieforteljar og skrønemakar. I likskap med ei rekkje samtidige representantar for bygdeproletariatet i Lom og Skjåk, er Tosten udøyeleggjord som ein av aktørane i Olav Aukrusts dikt «Aksion på Tande», under oppnamnet Musken.   Les mer …

Sofie Johannesdotter.
Foto: Ukjent

Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt.

I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på bomullsspinneriet i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren.

Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869.   Les mer …

Mons Aslaksen Somby (født 13. februar 1825 i Katokeino, død 14. oktober 1854 i Alta) var en av de sentrale personene i det samiske Kautokeino-opprøret i 1852. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med Aslak Jacobsen Hætta. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med Inger Johannesdatter Hætta. Familien drev med reindrift, og Mons Somby begynte tidlig med dette selv. I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over Sápmi. Den starta i Tornedalen, der sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando siden hans religiøse opplevelse i 1844 holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant kvener og samer fikk denne bevegelsen feste.   Les mer …

Mannslagarroet er en dyp villmarksdal ved foten av Mannslagarnuten. Navnet skriver seg fra historien om Mannslagaren, Olav Mannslagar, som ble erklært fredløs etter et drap. Sagnet forteller at Olav Garvik drepte en ung gutt som het Torgrim Svartdal i et bryllup på nabogården, Øverland, i 1684. Olav rømte til Roet og holdt seg gjemt der i flere år til han ble tatt, dømt og halshugget ved Seljord kirke.   Les mer …

Slettamordet var et drap som fant sted i Son i Akershus den 6. april 1899. Den 61 år gamle Maren Sophie Johannessen, kjent som «Mor Sletta», ble drept og hennes pleiesønn Thorvald Petersen Sletten ble senere dømt for mordet. Det oppstod en strid om skyldspørsmålet, og han ble i 1907 benådet.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Forbrytelse og straff
Kategorien Forbrytelse og straff ikke funnet
 
Andre artikler