Forside:Forbrytelse og straff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Forbrytelse og straff
Gapestokk med halsklave.
Foto: John Erling Blad (2007)

Forbrytelse og straff er en forside som tar for seg ulike sider ved kriminalhistorie og straffereaksjoner i Norge.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
I dette området, ved Langvann i Østmarka, oppsto den store skogbrannen i 1889.
Foto: Anders Beer Wilse (1928)
I Storbrannen i Østmarka i 1889 gikk over 6000 mål skog med. Likeledes brant gården «Godheim» opp i Østmarkas største skogbrann. Brannen oppsto 1. juli 1889 på sydvestsiden av Langvann. Det var den 18 år gamle Christian Kristoffersen (Myhre) som oppdaget brannen. Han var som gårdsgutt på Øvre Gjersrud på hesteleting i Østmarka. Han varslet straks folk, men ble selv mistenkt for å ha forårsaket brannen og satt 3 dager i arrest hos lensmannen i Lørenskog. Tross sterk vind og tørke ble brannen stanset mellom Langvann og Trollvann og brannmannskapet dro hjem. 3. juli blusset brannen opp igjen og da det fremdeles blåste sterkt, ble militær hjelp tilkalt. Hans Didriksen, 23 år og bror av Julius Didriksen, Nordre Skogen, kom sammen med sin avdeling fra Gardermoen med tog til Bryn stasjon og tok seg frem gjennom Østmarka via «Øgården» til brannstedet. Brannen bredte seg med stor fart syd- og syd-vestover; tok med seg Dølerudåsen og Gjersrudleiken (Fugleleiken) og raste videre gjennom Stensrudskogen. Militære som hadde leir ved Lille Stensrud hugget gate i skogen der hvor nåværende Hanoavei går og klarte å stanse ilden på den kanten. Da gaten var hugget ble den nye veien til Hanoa anlagt i denne snart etter.   Les mer …

Hovedøya sett fra Sjømannsskolen. Leiren lå på gressletta midt på bildet, rett bak Revierhavnens Baatforening
Foto: Stig Rune Pedersen

Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.

Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etterhvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov.   Les mer …

Mons Aslaksen Somby (født 13. februar 1825 i Katokeino, død 14. oktober 1854 i Alta) var en av de sentrale personene i det samiske Kautokeino-opprøret i 1852. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med Aslak Jacobsen Hætta. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med Inger Johannesdatter Hætta. Familien drev med reindrift, og Mons Somby begynte tidlig med dette selv. I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over Sápmi. Den starta i Tornedalen, der sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando siden hans religiøse opplevelse i 1844 holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant kvener og samer fikk denne bevegelsen feste.   Les mer …

Aanund Gangsei - den fredløseMannslagarroe (Seljordshei), var fra Gjevardalen i Åmli. Han levde på midten av 1600-tallet. Han skal ha drept to mennesker og ble lyst i bann begge gangene. For dette var han «på skogen» i 17 år. Han oppholdt seg først i Fellegrend under en stor fin heller som har fått navnet Vandringsheller. Helleren var ikke så langt unna hjemstedet hans. Ved skogsstien ned til grenda var det en avsats i berget, Matskar, der Aanund henta mat som ble satt ut til ham. Seinere oppholdt han seg for det meste i Telemark, særlig i området rundt Østtveiten og i Brokefjelltraktene.   Les mer …

Retterstedet i 2008
Foto: Chris Nyborg

Retterstedet er et sted i MosseskogenKambo. Navnet stammer fra henrettelsen av Brede Nord den 28. august 1817. Nord hadde ranet en postslede rett ved dette stedet den 1. desember 1815, og det ble bestemt at han skulle halshogges ved åstedet. Ranet skjedde i en bakke rett nord for retterstedet, og man valgte derfor nærmeste slette.

  Les mer …

Slettamordet var et drap som fant sted i Son i Akershus den 6. april 1899. Den 61 år gamle Maren Sophie Johannessen, kjent som «Mor Sletta», ble drept og hennes pleiesønn Thorvald Petersen Sletten ble senere dømt for mordet. Det oppstod en strid om skyldspørsmålet, og han ble i 1907 benådet.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Forbrytelse og straff
Kategorien Forbrytelse og straff ikke funnet
 
Andre artikler