Forside:Forbrytelse og straff

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Forbrytelse og straff
Gapestokk med halsklave.
Foto: John Erling Blad (2007)

Forbrytelse og straff er en forside som tar for seg ulike sider ved kriminalhistorie og straffereaksjoner i Norge.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tov Johannesen Murukleiv, kalt "Murukleiven", var fra Telemark. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i Heddal. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal.   Les mer …

Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet
Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.   Les mer …

På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Brede Arnesen Nord (født i 1787 på plassen Pinn under Søndre Nord i Brandval i Solør, død 28. august 1817Kambo i Moss) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.   Les mer …

Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.». Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis.   Les mer …

Retterstedet i 2005.
Foto: J.P. Fagerback
Retterstedet på Akershus festning i Oslo ble brukt til henrettelsene av 42 nordmenn under andre verdenskrig. Det er satt opp et minnesmerke og en navneplate på stedet, som ligger rett ved Norges HjemmefrontmuseumAkershus festning. Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Tyve mennesker måtte bøte med livet denne dagen. Neste dag ble åtte til henrettet. Til sist ble fjorten personer henrettet den 17. mars. Alle henrettelser ble utført ved skyting.   Les mer …

Retterstedet i 2008
Foto: Chris Nyborg

Retterstedet er et sted i MosseskogenKambo. Navnet stammer fra henrettelsen av Brede Nord den 28. august 1817. Nord hadde ranet en postslede rett ved dette stedet den 1. desember 1815, og det ble bestemt at han skulle halshogges ved åstedet. Ranet skjedde i en bakke rett nord for retterstedet, og man valgte derfor nærmeste slette.

  Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Forbrytelse og straff
Kategorien Forbrytelse og straff ikke funnet
 
Andre artikler