Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad Vi går inn i vårmånedene, og mange finner fram bunadene fra skapet. Derfor ønsker vi oss artikler om bunader, kofter og folkedrakter for alle aldre og kjønn. I vår bunad- og draktliste har vi en omfattende oversikt over ulike bunader, folkedrakter og samiske kofter, men svært få av disse har egne artikler. Det ønsker vi å gjøre noe med! Har du eller noen du kjenner en bunad? Skriv gjerne en artikkel - den trenger ikke være uttømmende: alle monner drar. Har du ikke tid til å skrive blir vi også glade for bilder. Kanskje vil ett av våre eldre fotografier inspirere deg til å skrive en artikkel? Skriv også gjerne om bunadssølv, kniver, tilbehør som strømper, særegent skotøy som Dufsesko, band av alle slag, hode- og håndplagg som Flesbergvanter. Vi ønsker oss også sterkt bidrag til en overgripende artikkel om bunad- og folkedraktbruk som fenomen. For det er ikke bare de gamle folkedraktene som har forandra seg over tid - også de moderne bunadene forandrer seg i tråd med tidas mote. Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis kom på UNESCOs verdensarvliste i desember 2024.
Forslag til artikler:
Smakebiter fra artikleneSigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt. Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim. Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hennes morfar var av skotsk avstamming og hadde bosatt seg her etter at han kom fra Norge som Kanselliråd. Han hadde kjøpt en gammel empiregård. Sigrid var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år. Les mer ….jpg) Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret. Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Les mer …
Sara Oust (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege haugianske lekpredikantane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til Tynset, Oppdal, Gauldalen og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, Randi Hevle frå Drivdalen. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i Ålen, der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom. Les mer … XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz». Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett. Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201. Les mer …Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der.
Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gården på Rikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902. Les mer … Framnæs Mek. Værksted (også omtalt som Framnæs mek. Værksted og tidligere kalt Framnæs Skibsværft), var et skipsverft og verksted på Rødstangen i opprinnelig Sandar kommune ved Sandefjord frem til kommunesammenslåing i 1968, deretter i Sandefjord kommune. Det hadde vært skipsbygging i området fra 1816 ved flere mindre verksteder, og da Christen Christensen overtok «Rødsværven» i 1868, kjøpte han også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884. 2. februar 1885 ble Ole Wegger ansatt som formann, og han ble sittende som leder av virksomheten ved Framnæs helt fram til 1. august 1932 som verkstedets første direktør og var sentral i oppbyggingen av verftet. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og Christensens bedrift ble kalt Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. Les mer … Monumentet over sovjetiske soldater som døde under tysk fangenskap på Trondenes 1941-1945. Her under blomsternedleggelsen 17. mai 2008. Foto: Gunnar Reppen |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 637 artikler og 237 944 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelHamar katedralskole, som i likhet med andre katedralskoler gjerne kalles «Katta», er i dag en videregående skole på Hamar. Skolens historie strekker seg tilbake til 1153, da kardinal Nicolaus Brakespear, senere pave Hadrian IV, grunnla Hamar bispedømme og katedralskolen. Den het opprinnelig Scola Cathedralis Hamarensis. Skolen ble lagt ned i 1602, etter at Hamar hadde mista status som bispesete ved reformasjonen. Først i 1876 ble det oppretta et nytt gymnas, med navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse, og i 1936 fikk den navnet Hamar katedralskole. Skolen flyttet til nåværende beliggenhet i 1974, og ble slått sammen med Ajer og Ankerskogen videregående skoler i åra 2004-2008.Les mer...Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
