Forside:Jernbane

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Jernbane   Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og Storflåtan på Krogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...   Smakebiter Thor Gystad. Foto: Faksimile fra artikkel i Arbeidsmanden Nr. 9 1970 Thor Gystad (født 3. august 1919 i Ullensaker, død 15. juni 2007) var jernbanemann og Ap-politiker. Gystad var ordfører i Ullensaker 1959-69, fylkesordfører i Akershus 1963-69 og stortingsrepresentant 1969-81. Under andre verdenskrig var han aktiv i motstandarbeidet, som nestkommanderende for Ullensaker 2. tropp Jessheim. I 1945 ble Gystad tildelt Deltakermedaljen. Han var gift med Astrid Gystad (1918-2009).   Les mer … DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner. Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925) DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer … Ise stasjon i 2016 Foto: Siri Johannessen Ise stasjon på Østfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.   Les mer … Blommenholm stasjon. Foto: Arnfinn Kjelland (2013) Blommenholm stasjon er en stasjon på Drammenbanen ved km 11,27, 24 moh., opprettet som stoppested i 1910, oppgradert til stasjon i 1934. Nedgradert til stoppested igjen i 1969 og til ubetjent holdeplass i 1970. Fra 1910 hadde Blommenholm en mindre ekspedisjonsbygning, som i 1919 ble erstattet av en ny stasjonsbygning i tre, tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor.   Les mer … Kolbotn stasjon, august 2011. Foto: Siri Iversen Kolbotn stasjon ligger i Kolbotnveien 11 på Kolbotn i Nordre Follo kommune. Stoppested på Østfoldbanen som ble etablert i 1895. Stasjonsbygningen og godshuset ble oppført i 1912. Stasjonen fikk dobbeltspor og elektrisk drift i 1936. I stasjonsbygningen var det poståpneri 1912-1915 og 1934-1960.   Les mer … Myrdal stasjon, sporet mot Flåm. Foto: Trond Nygård (2009) Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren. Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.   Les mer …		Kategorier for Jernbane Jernbane Jernbanebruer Jernbanefolk Jernbanelinjer Jernbanemateriell Jernbanestasjoner Vokterboliger   Andre artikler Voss stasjon Oslo Sentralstasjon Bergen stasjon Vikersund stasjon Upsete stasjon Brevik stasjon Moelv stasjon Fåberg stasjon Otta stasjon Stabekk stasjon Lier stasjon Raufoss stasjon Tøyen holdeplass Frogner stasjon Dra med Krøderbanen Østmorksaga Vestmarkalinjen Spesialtransporter Kongsvingerbanen Anton Evensen Siggerud Christian Emil Stoud Platou Kaare Thorstensen Karl Velle Opsahl Aksel Hval (1888–1974) Asbjørn Normann Jakobsen Thor Lindvig Anders Bergei Harald Jahr (1894–1958) Olav Kristian Kopperud Rjukanbanen