Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet og normalsporet elektrifisert jernbane som var 15,95 km lang og gikk mellom Mæl ved Tinnsjø og Rjukan. Den hadde også et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork kraftverk (Vemorksporet). Persontrafikken på banen opphørte 31. mai 1970, og stasjonene og stoppestedene mellom Rjukan og Mæl ble lagt ned. Godstransporten ble lagt ned i 1991. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, og den årlige transporten utgjorde om lag 1/6 av den nasjonale transporten, om Ofotbanen holdes utenfor. Les mer …
 Motiv fra Reidvintunet, med Ramberg skole i bakgrunnen. Reidvintunet (også skrevet Reidvin-tunet) er et friluftsmuseum på Damsrønningen i Hillestad i Holmestrand kommune, nær Hillestad skole.
Reidvintunet består av flere historiske bygninger på et 20 mål stort område, som ble flyttet hit 1995-98 fra andre steder i området. Hovedhuset på tunet er Ramberg skole, en skolebygning fra 1893 som er flyttet hit fra Tvillingbro nord for Holmestrand. Her finnes dessuten en staude- og urtehage.
Ved Reidvintunet er det også bygget opp et lite stasjonsområde med bygninger fra Holmestrand-Vittingfossbanen og Tønsberg-Eidsfossbanen, som møttes ved Hillestad (strekningene ble begge nedlagt i 1938). En del av den originale jernbanetraseen passerer rett sør for Reidvintunet, og kan ses i terrenget. Damanlegget Møllerdammen er også en del av friluftsmuseet. Les mer …
 Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum. Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane i Vestfold. Den ble vedtatt bygget i 1897 og åpnet 18. oktober 1901 av arbeidsminister Jørgen Løvland og ble nedlagt 1. juni 1938.
Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. På grunn av begrenset trekkraft og mange stopp, tok turen mellom Tønsberg og Eidsfoss rundt to og en halv time.
Sidespor
Jernbanen til Eidsfoss var også viktig for Eidsfoss jernverk, som produserte støpejernsformer. Det gikk et 600 meter langt sidespor fra verket Eidfoss stasjon.
Dette løste transportproblemene for det gjenværende jernstøperiet, som tidligere hadde dårlige transportforhold med smale kjerreveier og sledekjøring både for råvarer og ferdige produkter.
Forbindelser
Banen hadde en felles strekning med en annen privatbane, Holmestrand-Vittingfossbanen som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.
Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med Vestfoldbanen ved Jarlsberg points (pens/sporveksel) utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med D/S «Stadshauptmand Schwartz» som seilte på Eikern mellom Eidsfoss og Vestfossen fram til 1925.
Tønsberg stasjon
 Tønsberg stasjon (til venstre) i landlige omgivelser sett mot byen sørover. Sporet fortsetter ut av bildet mot venstre til Stenarmen i Træleborg hvor det var lokstall/pusserstall og dreieskive. (1913/1914) Banen hadde utgangpunkt i en egen stasjon i Tønsberg som lå der hvor dagens Tønsberg stasjon ligger, mens NSBs Vestfoldbanen hadde fra åpningen i 1881 sin stasjon på andre siden av Slottsfjellet, helt vest i byen ved havna og Tollbodbrygga, rett etter Slottsfjelltunnelen i Nedre Langgate 50. Dette var en stasjon av typen «sekkestasjon» hvor alle tog skifter kjøreretning når de kjøres videre.
I 1910 vedtok Stortinget at linjen gjennom Tønsberg skulle legges i en sløyfe slik at togene ikke måtte snu. Det ble også besluttet at de to jernbanelinjene TEB og Vestfoldbanen skulle ha en felles stasjon.
NSBs stasjon i Nedre Langgate ble lagt ned i 1915 og bygningen solgt i 1921, da Vestfoldbanens linje i Tønsberg ble lagt helt om, og NSB og TEB fikk felles stasjon bygget på TEBs stasjonsområde nær Stoltenbergparken. Les mer …
 Hovedbygningen på Norsk Jernbanemuseum. Foto: Mahlum (2008) Norsk Jernbanemuseum er Norges nasjonale jernbanemuseum, og ble etablert allerede i 1896. Museet holder til på Hamar og skal dokumentere og formidle den norske jernbanevirksomhetens utvikling, og bidra til økt kunnskap om jernbanens historie.
Norsk Jernbanemuseum har en meget variert gjenstandssamling, som spesielt omfatter rullende materiell. Bare en liten del av samlingen er vist i de faste utstillingene. Fotosamlingen ved museet består av et stort antall bilder fra ca. 1860 til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge. Bildene er tatt av en rekke fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner. Les mer … | 
