Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Teina brukt ved kjærrafisket.
Kjærrafisket i Lardal er et fangstanlegg for laks i Kjærrafossen i Numedalslågen, noen hundre meter sør for Gåserud bru. Anlegget er svært gammelt. Det er nevnt første gang i 1388, men det er etter all sannsynlighet vesentlig eldre. Etter flere tiår med forfall, ble fisket restaurert på begynnelsen av 1990-tallet og framstår nå som et kulturhistorisk tiltak for publikum som Kjærra Fossepark, åpnet i 1992.   Les mer …

Christian Feyer i 1834. Maleriet, av ukjent kunstner, tilhører Dalane Folkemuseum.
Christian Feyer (fødd 17. februar 1792 i Vågå, død 26. september 1879 i Egersund) var jurist, embetsmann og politiker. I hele 33 år, fra 1834 til 1867, var han sorenskriver i Jæren og Dalane. Feyer var gift med Helene Othilie Falck (1792–1865). Han ble i 1830 valgt til Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt. Han var visesekretær i Stortinget og en måned sekretær i Odelstinget. Ellers var han sekretær i komiteen for gasjer, pensjoner, budsjett- og skattevesen.   Les mer …

Vassbotnbrua på E18 sør for Larvik. Sett fra Bakke gård ved Kjoseveien
Foto: Pål Giørtz
(2017)
NEG S59 E18 - Veghistorie i Larvik er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel E18 - Veghistorie i Larvik. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne. Spørjelista vart sendt ut i samnband med bygging av ny E18 til Sørlandet.   Les mer …

Klåstadskipet er ein norrøn knarr som blei funni ganske nært den historiske kaupangen Skiringssal. Skipet hadde forlist, trulig ute i Vikskilen, og drivi innover Klåstadkilen der det gikk ned med lasta si — brynestein-emne frå brynesteinsbrotet i Eidsborg. Sidan skipet forliste ein gong mot slutten av vikingtida har landet stigi to meter i området, så skipet blei funni på eit jorde i 1893. Skipet blei utgravi først i 1970 under leiing av Arne Emil Christensen. Dei bevarte delane inkluderer kjølen på 16,25 meters lengde så vel som store delar av babord side. Stamnane er ikkje bevart, men det blir berekna at totallengda var dryge 20 meter mellom stamnane, og breidda er berekna til 4,5 meter. Fartøyet er klinkbygd, og det er keipar til roing. Treverket er mest eik, men dei øvste bordgangane er av furu og toppbanda av bøk. Klåstadskipet er dendrokronologisk datert til ca. 998. Det er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.   Les mer …

Søndre blokkhus
(2006)

Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.

Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.

Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep.   Les mer …

Hoffs gateTorstrand i Larvik kommune går fra Reipbanegata til Elveveien og er ca. 900 meter lang.

Gata er oppkalt etter klokker og kirkesanger Ole Jacob Hoff som eide løkka på 1800-tallet. Tidligere het den Francks løkke etter prokurator Johs. Nilsen Franck som dyrket jorda her i 1790-åra. Vestre del av gata ble anlagt av tyskerne under krigen over Hoffs løkke og fram til leieren Lager Reichenau (Framleieren) ved bruk av russiske krigsfanger, og ble på folkemunne kalt «Burmaveien».

Dette området blir ofte kalt «Bak Fram», nærmest som et strøksnavn i bydelen. Området i enden av Hoffs gate heter Hausane.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler