Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.
Les mer …
 Lars Jacobsen Hætta vart dømt til døden etter opprøret, men sidan han berre var 18 år gamal vart han benåda til livsvarig fengsel. Han vart frigjeve i 1867. Foto: Sophus Tromholt (1882/1883)
Ved Kautokeino-opprøret i 1852 gjekk ei gruppe samar til åtak på representantar for det norske samfunnet. Opprørarane drap handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, sette fyr på huset til handelsmannen og piska soknepresten og huslyden hos presten og handelsmannen. Opprørarane vart overmanna av andre samar. To av opprørarane vart drepne i denne kampen. Sidan vart to av leiarane deira avretta ved halshogging. Opprøret er historisk eineståande; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har elles ikkje ført til valdeleg konflikt med tap av menneskeliv. Etter opprøret følgde ein periode med sterkare fornorsking av det samiske folket i Noreg. Opprøret er utypisk for samisk kultur, og det er vanskeleg å forstå eller forklare bakgrunnen for opprøret. Men opprøret må ha hatt samanheng med fleire forhold. Les mer …
 Hagen Simonsen ca. 1980. Foto: Svein B. Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet. Les mer …
 Vegskilt og skilt på offentlige bygningar har det samiske namnet først/øvst i dei kommunane som ligg under Forvaltningsområdet for samisk språk i Noreg. (2011) i Noreg, òg kalla Det samiske forvaltningsområdet, består av spesifikke kommunar og fylke der norsk og samisk er likestilte i offentlig forvaltning. For innbyggjarane inneber dette rett til å bruke samisk i møte med offentlige etatar i desse kommunane. Kommunane har blant anna ansvar for eit relevant tilbod til samar i barnehage og grunnskule, og tospråklige skilt skal ha det samiske namnet før det norske. Kommunane og fylka får på si side tilskott frå Sametinget — både generelt tilskott og tilskott spesifikt til språkopplæring, språksenter (både i og utanfor forvaltningsområdet), museum, kultursenter, kulturhus og tiltak innanfor helsevesenet. Dei norske myndigheitene anerkjenner tre offisielle samiske språk: nordsamisk (i skoltesamisk og nordsamisk område), lulesamisk (i lulesamisk og pitesamisk område) og sørsamisk (i umesamisk og sørsamisk område). Les mer …
 Skolestua til Trondenes Seminar var svært gammel. Den var på 62 kvm grunnflate, hadde kjøkken og et klasserom på 23 kvm og leilighet for andrelæreren. Takhøyden var 2 m og på kvisten var det soveplass for inntil 20 seminarister. Bygningen ble i 1848 kjøpt av Simon Christensen, Årbogen og ført opp som våningshus. var forløperen for Tromsø lærerskole og ble drevet på Trondenes fra 1826 til 1848 da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble Tromsø lærerhøgskole omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, som ble fusjonert med Universitetet i Tromsø 2009. En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av Peter Vogelius Deinboll, representant for Finmarkens amt, og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av Universitetet i Tromsø. Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for samefolket. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse. Les mer …
| 
