Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Vefsn kommune Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kunngjøring fra okkupasjonsmyndighetene om ilegging av dødsstraff for atten av de som ble henretta som del av Majavatn-tragedien, gitt i Adresseavisen 8. oktober 1942. Majavatn-tragedien var en omfattende opprulling av motstandsgrupper i Nordland i 1942, som resulterte i at 24 menn fra kommunene Grane, Vefsn og Vevelstad ble henretta etter summeriske rettssaker, mens 10 menn fra Trondheimsområdet ble henretta som «sonoffer» etter sabotasje. Det foregikk et omfattende motstandsarbeid på Helgeland. Motstandsgruppene var i kontakt med norske styrker i Storbritannia, og gjennom Operasjon Jupiter fikk de våpen og annet utstyr levert av Nils Berdahl, under dekknavnet Birger E. Sjøberg. Utstyret ble i flere tilfeller tatt med tilbake av fartøy som var over med nordmenn på flukt, og blant annet Shetlands-Larsen var involvert i dette. Utstyret ble så frakta over fjella til Grane og Vefsn. Gestapo var klar over at det foregikk noe i området, og blant annet med hjelp fra sin spesialavdeling i Trøndelag, Sonderabteilung Lola eller Rinnan-banden, kom de på sporet av motstandsgrupper. Den 6. september 1942 kom tyske soldater i kontakt med motstandsfolk ved gården Tangen ved Majavatn i Grane. To tyskere falt i skuddvekslinga der. Arrestasjonene de foretok der utløste en større opprulling. De slet like fullt med å få kontroll i området, og det ble gjennomført flere sabotasjeaksjoner. Etter sabotasjeaksjonen mot Fosdalen gruver den 5. oktober grep Josef Terboven inn, og dagen etter innførte han unntakstilstand.   Les mer … Drevjedalen sett frå Drevjamoen. Drevja (dialekt: Drevjo utt. /"dræv.jɷ./ nominativ/akkusativ; Drevjen utt. /"dræv.jen/ (dativ)), òg skrive som Drevjo på dialekt, er ei elv og ein dal i Vefsn kommune på Helgeland. Dalen strekkjer seg frå Drevjaleira til Drevvatnet, mellom fjella Toven i vest og Hellfjellet og Blåfjellet i aust. I tida 1927–1962 var Drevja ein eigen kommune. Utanom denne tidbolken har Drevja høyrt til Vefsn kommune. Drevja sokn er eit sokn i Vefsn prestegjeld. Drevja kyrkje vart bygd i 1883. Namnet Drevja kjem av drøv, som tyder ‘avleiring’. Dativforma i Drevjen blir framleis noko bruka om bygda, men dativen er på veg ut i nyare dialekt.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … Nesbruket. Foto: Zahl Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 1891–92 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte Engelskbruket på Halsøya. Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude> Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift. Brukssjefer 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn Galleri Historiske dokumenter Prisliste fra 1927, utvendig. Prisliste fra 1927, innvendig. Nesbruket etter nedleggelsen Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Se også Næringsliv i Mosjøen Litteratur Bøker Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk Aviser og tidsskrifter Helgeland Arbeiderblad (30.08.2005): Ber skogeierne velge Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (30.05.2005): Skattesjokk kan true Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Brann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Hindret storbrann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (20.10.2008): Slutt for sagbruket Helgeland Arbeiderblad (21.10.2008): – Alvorlig for lokalsamfunnet Helgeland Arbeiderblad (09.02.2009): Siste dag på saga Helgeland Arbeiderblad (05.04.2010): Nesbruket permitterer Helgeland Arbeiderblad (20.05.2010): Alle de permitterte tilbake på jobb   Les mer … Generalmajor Fleischer ca. 1940 Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i Roan på Fosen, død 19. desember 1942 i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om Narvik i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringens side. Han døde for egen hånd.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vefsn kommune Bibliografi: Vefsn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vefsn kommune Vefsn kommune Drevja ingen underkategorier Mosjøen Kippermoen Idrettspark   Andre artikler Gamle Øybrua Sjøgata 23 (Mosjøen) M. Halstensen (foretak) Hagen (elektronikkforhandlere i Mosjøen) Nersund (skomakere i Mosjøen) Daleng (bilmekanikere i Mosjøen) Kaalvik (klesforhandlere i Mosjøen) Breimoen (byområde i Mosjøen) Byområder i Mosjøen Nyrud (byområde i Mosjøen) Mosjøen Mineralvandfabrik Håreks gate (Mosjøen) Petter Dass gate (Mosjøen) Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap Gjertin Svartvasmo Mosjøen kommune Vefsn kystlag Kippermoen Idrettspark Andrea Christoffersen Johansen (bakere i Mosjøen) Mathias Bruns gate (Mosjøen) Industrivegen (Mosjøen) Chr. Qvales gate (Mosjøen) Vefsna Olderskog skole Grøva (Vefsn gnr. 21) Herlof Martinsen (1901–1976) Zahl Forlag Vefsn prestegjeld Ronja Søttar Johansen (1994–2011)