Forside:Bodø kommune

Sideversjon per 21. okt. 2010 kl. 23:31 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Lagt om til automatisk mal)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Bodø kommune
1804 Bodo komm.png
Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB.

Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004.[1] For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 .[2]

I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol.

Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.

Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Johan Nicolai Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand.theol. i 1895.   Les mer …

Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje.
Foto: Singsås menighetsråd/Støren kirkelige fellesråd.

Amund Nøkleby Bentzen (fødd 17. mai 1903, død 19. mai 1969) var ein teolog og gardbrukar frå Hakadal. Han var sokneprest i Kjerringøy og Haltdalen. Under andre verdskrigen var han lokal leiar innanfor motstandsrørsla.

Under andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for Heimefronten i øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra.   Les mer …

Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne
(2008)
Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk er sterkt truga både i Noreg og i Sverige.   Les mer …

Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …

Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gårdBerg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer …

Straumbåt i Saltstraumen Museum.
Foto: Olve Utne
Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og KvælRøkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler