 Her mener man kirken på Foss har ligget. Foto: Rolf Steinar Bergli på Foss i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune, var en gammel kirke, muligens en stavkirke men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i 1487, 1488 og i to brev 1489. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.
Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein [1] og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet. Les mer …
 Kirken fra sørøst. Foto: Olve Utne (2009) Bodin kirke i Bodøsjøen, Bodø kommune, ble oppført omkring 1240 som langkirke i stein. Den var tidligere hovedkirke for Bodin prestegjeld, og er fortsatt soknekirke for Bodin sokn. Den står på Bodin prestegårds grunn.
Opprinnelig var kirken i seinromansk stil. Den hadde rektangulært kirkeskip og et nærmest kvadratisk kor. Veggåpningene og de utvendige hjørnene var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, mens skipet hadde mot vest og nord. Trolig var det også en portal fra skipet mot sør, men denne er det ikke spor etter. Korbueåpningen var lett spissbuet, et hint av gotikken som var på vei inn i kirkearkitekturen. Det er funnet et parallelt murløp langs sørveggen, som kan være fra en eldre bygning, men man kjenner ikke sikkert noen tidligere kirke på stedet. Det ble gjennomført en arkeologisk utgravning av kirken i 1963. Det ble funnet tre brakteater datert til 1217–1263. Disse bidro til å feste dateringa til omkring 1240. Håkon Christie har antyda at kirken kan være eldre, muligens fra 1100-tallet. Les mer …
 Rokke kirke sett fra sydøst Foto: Siri Johannessen (2007) ligger på Rokkeraet i Halden kommune i Østfold, omtrent 15 km nord for Halden ved Rokkeveien. Den er soknekirke for Rokke, og var en periode hovedkirke for Rokke prestegjeld. Kirken ble så en privateiet annekskirke til Berg kirke, men er i dag selvstendig og faller under Halden kirkelige fellesråd, Sarpsborg prosti i Borg bispedømme. Den er en romansk stenkirke, bygget på 1100-1200 tallet, og kirken fikk et tilbygg i øst under restaureringen i 1886. Under restaureringen i 1966 fikk kirken et nytt våpenhus, og i 2010 ble kirkens utvendige murpuss fjernet og vedlikeholdt. Den østre delen har omtrent 1 meter tykke murer, mens skipets vegger er circa 1,60m tykke. Den har to sakristier i østpartiet, begge har egne innganger fra øst. Kirkegården ligger rundt kirken, og den ble utvidet mot syd i 1861 og mot vest i 1886. Da kirken ble restaurert og bygget om i 1886 fant man rester etter flere begravelser under kirkegulvet. Vestenfor kirken ligger et gravkapell. Frem til slutten av 1700-årene bodde kirkens kapellan på Rokke gård, i årene 1785-1857 var gården enkesete. Les mer …
 Lørenskog kirke Foto: Bernt Rostad (2009) er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 1150– 1250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskog kirkegård og gravlund. Les mer …
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Blant de som er gravlagt i kirken er Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, hennes far, Wislaw II av Rügen (død 1302) og Håkon VI (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961– 1963. Les mer …
| 
_sydost.jpg)
