 Bygdebokforfattar, lyrikar og omsetjar Johan Tufteland. (fødd i Austevoll 28. mai 1913, død i Kvam i Hardanger 25. februar 1998) var fiskar, lærar, lyrikar, omsetjar og bygdebokforfattar. Utdanninga hans var frå Stord lærarskule 1938-1942, Noregs Lærarhøgskule i Trondheim (NTNU) 1949-1950, Sløyd- og teiknelærarskulen på Notodden 1951-1952 og Universitetet i Oslo 1958. Han arbeidde som lærar i Austevoll, i Bergen, i Kvam og på Kvitsøy. Tufteland skreiv både fag- og skjønnlitteratur. Han gav ut kultursoge og tre gards- og ættesoger for Austevoll kommune, tre diktsamlingar og ein roman. Dessutan skreiv han artiklar i aviser og tidsskrift. I tillegg gjendikta han til nynorsk dikt av den amerikanske lyrikaren Emely Dickinson. Fleire av Tufteland sine gjendikta salmar av mellom anna Nikolai Grundtvig er med i Norsk salmebok. Les mer …
 Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne. Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8. august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga.
I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen « Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905. Les mer …
 Utsikt fra Torsnes mot Strandebarm på vestsiden av Hardangerfjorden. Foto: Elin Galtung Lihaug er et lite sted sør for Jondal i Jondal kommune i Hardanger ( Hordaland). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset. Gården Torsnes har vært holdt innenfor samme slekt helt fra 1100-tallet og frem til i dag. Midt på 1600-tallet var godseieren på Torsnes, Lauritz Johansson Galte, en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Hans sønn, Lauritz Galtung, var admiral i den dansk-norske fellesflåte og senere lensherre over Lister len og bodde lite på Torsnes som voksen. Les mer …
Måbødalen er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården Måbø. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved Vøringsfossen.
Dalen ligger i Eidfjord, et lite samfunn innerst i Hardangerfjorden. Les mer …
 Oversiktsbilde av Finse stasjon, tatt i retning Geilo. er en jernbanestasjon på Bergensbanen 1222 moh i Ulvik herad. Fra åpningen i 1909 og fram til 1996 var stasjonen hovedbasen for snøryddingen, med to lokomotivstaller, svingskive og materiell. Det siste damplokomotivet som gikk i snørydding på Finse så sent som i 1968? var nr. 284 og nr. 320. Byggingen og fullføringen av Finsetunnelen fra 1993 og Gråskallen-tunnelen fra 1998 gjorde at basen kunne avvikles. Stasjonen hadde tre vokterboliger. 01. mars 1983 ble Finse fjernstyrt fra Bergen stasjon. Stedet har en omfattende turistrafikk både sommer og vinter. Les mer …
 Vøringsfossen. Foto: Marianne Wiig (2004) er eit 182 meter høgt fall i Bjoreia i Måbødalen. Fossen reknast som ein av dei mest imponerande i Hardanger. Vatn frå Bjoreia vert overført til Sy-Sima kraftverk, men i turistsesongen 1. juni til 15. september slepp dei såpass med vatn at det er nokså stor vassføring i fossen. Les mer … | 
