Forside:Marker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Marker kommune
0119 Marker komm.png

Marker kommune er en kommune i indre Østfold, langs riksgrensen mot Sverige. Kommunesenteret er Ørje. Kommunen er med i Indre Østfold regionråd.

Marker kommune ble opprettet 1. januar 1964 etter en sammenslåing mellom Øymark og Rødenes. Kommunevåpenet ble godkjent i 1982 og har to tømmerhakejern i sølv som skrår oppover på en blå bakgrunn. Dette symboliserer tømmerfløtningens betydning for kommunen, og de to tømmerhaker henviser til kommunens to deler, Øymark og Rødenes.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Portrettintervju: «Hun gir svar på tiltale - Elin Frøyset». Faksmilie fra Moss avis, 31. mai 1975.
Elin Dolores (Holter) Frøyset (født 27. januar 1921, død 16. juli 2004 i Moss) var lektor, folklorist og folkeminnesamler. Holter Frøyset søkte i 1950 om stipend fra Norsk Folkeminnesamling for å drive videre innsamling av folkeminner i Østfold. I søknadsbrevet av 24. januar skriver hun at hun ønsker å «(…) motbevise at Østfold skulle være særlig fattig på gamle tradisjoner». Stipend ble tildelt, og Holter Frøyset brukte sommeren samme år på innsamling i Eidsberg, Hærland og Trømborg. Rapporten hennes til NFS fra oktober 1950 viser at folketroen fremdeles hadde fotfeste blant folk i Østfold på denne tiden.   Les mer …

Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …

Ungdomsbilde av Elisabeth Ekenæs.
Foto: Ukjent
Elisabeth Julie Ekenæs (født 26. desember 1904 i Øymark i Østfold, død 4. januar 2017 i Oslo) vokste opp i Skiptvet, men bodde som voksen i Oslo, der hun arbeidde som syerske og søndagsskolelærer. 26. desember 2016 fylte hun 112 år og var da Norges eldste person. Hun døde ni dager seinere, som landets nest eldste gjennom tidene.Elisabeth Ekenæs ble født i Øymark, i nåværende Marker kommune, men faren døde da hun var liten, og mora Mathilde (f. 1870 i Sverige) måtte derfor ta med seg døtrene og flytte til ei søster på gården Hønstvet i Skiptvet. Både Elisabeth og søstera Karoline fikk svært gode karakterer på skolen, spesielt i matematikk og norsk. Ifølge niesa Jorunn Elisabeth Kleppe var Elisabeth ei veldig pen jente, og godt likt.   Les mer …

Klund kirke sett fra sydøst.
Foto: Siri Johannessen (2010).
Klund kirke ligger i Marker kommune i Østfold, omtrent 5 km nord for Ørje ved RV21 på østsiden av Rødenessjøen. Den er en del av Marker fellesråd, Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme. Kirken ble innviet 24. juli 1888, etter at stedet hadde vært uten kirke i 300 år. Bygningen er en langkirke i tre, oppført i bindingsverk på en mur av gråstein med tre spissbuede vinduer på hver langside. Den har to sakristier som ble tilføyd i 1930. Kirkegården som ligger ved, men ikke rundt kirken, ble tatt i bruk i 1894. Etter andre verdenskrig ble det på kirkegården reist en bauta til minne om Alf Høgås som falt i Askim i 1940. Ved kirken ligger et bårehus med toaletter og et sosialrom.   Les mer …

Skytterganger som er fylt igjen.

Lihammeren fort ligger i Marker kommune og utgjorde det søndre av to anlegg som utgjorde Ørje fort. Disse skulle beskytte mellomriksveien fra Sverige mot Ørje bro og vassdraget sørover mot Årnessundet. Lihammeren fort ble anlagt i 1902. På en utsprengt hylle lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med en tunnel på hver side, samt to 10,5 cm og 7,5 cm kanoner med ammunisjonsnisjer på sidene.

Sammen med Ørjekollen fort gir Lihammeren en instruktiv opplevelse av fortene slik de en gang var, og konsekvensene av demoleringen i 1905. Lihammeren fort ligger fremdeles slik det var etter demoleringen. Fortet gir sammen med Ørjekollen en instruktiv opplevelse av fortene slik de en gang var og følgene av demoleringen i 1905. Det viser tydelig hvordan demoleringen artet seg og ligger fortsatt slik det ble etter denne med de fire kanonstillingene og utsprengte løpegravene som er fylt igjen med pukk og stein. I tillegg er området preget av at vegetasjonen har fått vokse fritt, slik at siktelinjene er derfor ikke lenger synlige. Det er også oppført et bolighus og en vanntank i nærheten.

Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie, og er fredet. Begge fortene var under felles kommando med kommandatbolig og kaserne for soldatene på Ørjetun.   Les mer …

Kanonstilling ved Ørjekollen.
Foto: Vidar Iversen (2015).

Ørjekollen fort ligger i Marker kommune og utgjør det ene av de to anleggene som utgjorde Ørje fort, som skulle dekke området mellom riksveien fra Sverige med Ørje bro, og Haldenvassdraget med Ørje sluser.

Fortet ble anlagt i 1902 og er delvis nedsprengt i fjellet. Bak et solid 90 cm høyt brystvern av fjell og betong sto fire kanoner - to 10,5 cm og to 7,5 cm med en batterigang imellom. Lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med et overdekket rom og ammunisjonsnisjer på sidene. Kaserne og ammunisjonsmagasin var inne i fjellet.

I området fantes verktøyskur, kullskur, latrine og to brønner - alt omgitt av piggtråd.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Marker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler