 Nils Ingvar Aanes Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 6. juli 1891 i Frei på Nordmøre, død 17. januar 1981) var lærar, gardbrukar, organist og aktiv fråhaldsmann ( D.N.T.). Mellomnamnet er også skreve Ingvard.
Han var son av snikkar Halstein Aanes og Elen f. Aasen. Nils Ingvard Aanes tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1912 og gjekk seinare fleire kurs.
Som nyutdanna var han 1912-12 vikar i Grimstad krins, Straumsnes på Møre. Aanes arbeidde som lærar i Årsund, Rakstang i Straumsnes, 1913-16. I 1917 vart han tilsett ved skulen i Rypdal i dåverande Sylte (Tresfjord) kommune. Seinare vart han skulestyrar i Tresfjord.
Frå 1921 var Nils Aanes òg organist i Tresfjord kyrkje, medan han i 1927 vart formann i soknerådet. I bolken 1918-33 var han formann i Tresfjord lærarlag og hadde elles mange kommunale ombod. Les mer …
 Birkeland-portrett fra 1890-åra. Bildet viser Ingeborg Mathiasdatter (1877-1967), gift Stenløs i 1900. (født 10. februar 1841 i Masfjorden, død 28. juni 1921) var den første fotografen som etablerte seg i Molde. Han var sønn av Kari og Jon Johannesen Byrkjeland, gift med Laura Johansen (f. 1853 i Molde). De fikk to sønner og tre døtre. I 1910 bodde familien på Bjerkelidbakken i Molde.
Birkeland kom fra Masfjorden i Hordaland til Molde som ung mann i 1867. Han hadde vært i Bergen, skulle bli kopperslager, tok svennebrev, men la bort metallarbeidet og gikk over til fotograflære hos fotograf von der Fehr i Bergen. Var den første fotografen som etablerte seg i Molde. 6.6.1867 averterte han i Romsdals Budstikke at «Fotografibilleder aftages paa Raadstupladsen til billigste Priser». Reiste atelier omtrent der hvor Parkveien 14 ligger i dag og drev firmaet til sin død i 1921. Les mer …
 Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået. Foto: Peter John Acklam (2004) var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn. Les mer …
 Det var her, på Mjelvehagen skole, at Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet 14. november 1884. Bildet er tatt 17. mai 1914. Foto: Eier: Håkon Mork ble stiftet den 14. november 1884 på Mjelvehagen skole i det som da het Bolsøy herred, som fra 1. januar 1964 ble innlemmet i Molde kommune. Det vil si, det var ikke før utpå ettersommeren 1885 at det ble bestemt at navnet skulle være Bolsø Totalafholdsforening. Denne avholdsforeningen, der det som ble til Røvik Fråhaldslag etter hvert fikk sete på Hovdenakken, har etterlatt seg ikke mindre enn sju protokoller som har vært ivaretatt av Røvik Fråhaldslag, viser oss at laget gikk i med- og motvind i alle fall fram til 1965. Les mer …
 Johan Olsen Aarø (1881-1913) Foto: ukjent (født 13. februar 1881 i Bolsøy, [1] død 18. august 1913 samme sted [2]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da Aarø Automobilselskap ble stiftet den 12. mai 1908. Selskapet hadde base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre. Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til BatnfjordsøraDet er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Mange hadde prøvd seg på rutebilkjøring tidligere, men uten å lykkes. De fleste som tok på seg kjøring hadde sporadiske turer, ofte med turister på reise i Norge. Grunnen til at Aarø lykkes var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania på. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania. En annen grunn til at driften av bilruten lyktes var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok, blant annet når det gjaldt motorytelse. Les mer …
 Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. (1908) trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet. Les mer … | 
