Forside:Prestefolk i Nordland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Prestefolk i Nordland
En prestefamilie fra slutten av 1800-tallet.

Prestefolk i Nordland er et delprosjekt satt i gang av Finn Rindahl (Finn Rindahl (Finnrind)). Prosjektet ble startet i 2024.

Jeg holder på med et forskningsprosjekt om prestefamilier i Nordland fylke fra reformasjonen til vår tid. Som del av dette samler jeg inn og systematiserer data om prester og deres familier. Med utgangspunkt i dette vil jeg opprette korte biografiske artikler på lokalhistorisk wiki. Formålet med å opprette dette som et eget delprosjekt er dels å strukturere eget arbeid, men også å identifisere og systematisere artikler skrevet av andre som er relevante.

Prosjektet er avgrenset til prester som bodde og arbeidet som menighetsprester i den norske kirke innenfor dagens fylkesgrenser. Prester fra andre trossamfunn, prester som bare har vikariert i kortere tid eller prester fra Nordland som bare har gjort tjeneste andre steder er per denne definisjonen ikke relevant. I tillegg til personer er artikler om kirker, prostier, prestegjeld, sokn og prestegårder i Nordland ønskelig å få dekket.

Det er eit mål at 20% av oppretta artiklar skal vere på nynorsk, og at 33% av oppretta biografiar vere om kvinner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Arne Havig Faye.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1912 (1937)
Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (1857-1944). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes.   Les mer …

Portrett av Sophie Otterbech, faksimile fra Nylænde 1917

Sophie Alvilde Flohberg Otterbech (født 27. oktober 1845 i Saltdalen, død 28. februar 1925 i Oslo) var prestedatter, kontorist, kvinnesaksforkjemper og skribent. Hun forble ugift hele sitt liv, og hadde ingen barn.

Hun bestyrte sammen med de øvrige kvinnene i familien prestegården så lenge faren var i tjeneste som prest. Trass i at hun var over 40 år før hun begynte som kontorist i Kristiania, ble hun byens første kvinnelige kontorsjef og arbeidet der over 30 år. Hun engasjerte seg i kvinnesaken, og var blant landets første kvinnelige lekdommere. Hun skrev sammen med søsteren Agnes en parodi på en novelle av Bjørnstjerne Bjørnson som fikk en ganske stor utbredelse, trass i at den var skrevet anonymt og ikke ble trykket før 50 år etter.

Kaja Geelmuyden skrev i 1917 en utførlig karakteristikk av Sophie Otterbechs yrkesliv i hovedstaden, under overskriften «En veteran». Den ble publisert i tidsskriftet Nylænde. Her bruker hun karakteristikker som «stillfærdig, paalidelig og tilforlatelig», trekker frem at hun var selvstendig og fant opp fornyelser og forbedringer, og vektlegger særlig hennes gode lederegenskaper. Arbeidsfeltet var kommunal statistikk, noe som man vel kan være enig med Geelmuyden at «for den uinviede saa saa ubegripelig kjedsommelig ut». Men hun trekker fram Otterbechs gode humør, skøyeraktige smil og humoristiske blikk, og konkluderer «aldrig tror jeg det hersket noget som lignet kjedsomhet der hvor hun præsiderte».   Les mer …

Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare.

Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.

Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.

Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn.   Les mer …

Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)
Foto: Ukjent fotograf
Eiler Rosenvinge Kaurin (født 21. september 1828, døde 27. juli 1896) var teolog og prest i Den norske kirke. Han var sogneprest i Beiarn (1862-1868), Bud (1868-1875), Sør-Aurdal (1875-1883) og Eiker (1883-1896). Han var kjent som en kraftfull og uredd prest, samt som en ivrig friluftsmann og en kunnskapsrik jordbruksadministrator og hagedyrker.   Les mer …

Axel Bugge.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1899 (1924)
Axel Bugge (født 4. januar 1876 i Borge i Lofoten (i dag Vestvågøy kommune), død 28. september 1950) var teolog. Etter å ha virket som prest flere stedet i landet, avsluttet han gjerningen som sykehusprest ved Ullevål sykehus. Bugge ble student i 1899 og teologisk kandidat i 1905. Som student bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania. I 1906 ble han sekretær i Fredrikstad ynglingeforening, og utførte også diakontjeneste ved Diakonhjemmet i Kristiania. Senere var Bugge kallskapellan i Bamble fra 1907, sogneprest i Vik (Sømna) på Helgeland fra 1910 og sogneprest i Hamarøy fra 1914 til 1920. Fra 1920 til 1922 var han sekretær ved Menighetsfakultetet, og kallskapellan i Østre Aker fra 1922.   Les mer …

Grava til sokneprest Peter Thams Buschmann.
Foto: Olve Utne.

Peder Thams Buschmann (fødd 6. desember 1762Nesna, død 6. april 1845Aure) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822 og i Aure prestegjeld i perioden 1822–1845. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams.

Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i AureNordmøre. Her døydde han i 1845.

Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. Han gifta seg for tredje gongen i 1811 med Barbro Henrika Wind.   Les mer …
 
Kategorier for Prestefolk i Nordland
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler

Siste endringer

Flere endringer ...

  1. Nokre slektssider oppgjev dette etternamnet som Meitzler