Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

For å legge inn et nytt innlegg i diskusjonsforumet, klikker du på fanen Nytt emne. Du kan legge inn signatur via menyen Sett inn.

Andre diskusjonssider på wikien
	De nyeste innleggene på diskusjonssider knyttet til artikler og bilder Enkeltbrukeres samtalesider: Når du vil kommunisere med en bestemt bruker. Enkeltartiklers samtalesider: Når du vil legge igjen en bemerkning om eller diskutere en bestemt artikkel. Diskusjonsforumarkiv.

Digital fargelegging av svart/hvitt-bilder

I den seinere tid har det dukket opp digitale verktøyer for fargelegging av svart/hvitt-bilder på nettet, og en økende mengde slike fargelagte bilder legges ut på diverse fora, ikke minst på Facebook. Jeg ser disse programmene også er brukt av folk som befatter seg med lokalhistorie. Som kilder mener jeg at slike bilder har sterkt redusert verdi, for fargene på bygninger og annet vil jo bli mer eller mindre tilfeldige og dermed historisk ukorrekt. Siden denne type bilder ser ut til å spre seg , spør jeg: Er bruk av denslags bilder på wikien et mulig problem som er blitt diskutert? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 20. feb. 2020 kl. 12:22 (CET)

Jeg vil i den anledning nevne at jeg synes det er greit å bruke fargelagte postkort, fordi fargeleggerne på den tiden hadde bygningenes farger å forholde seg til. Jeg synes ikke noe om moderne digital fargelegging. Fargene blir bare gjetninger og dermed uautentiske. Et problem er også at datidens filmbase var "ortokromatisk", noe som gjorde at blått ble gjengitt som hvitt, mens gult og rødt ble gjengitt som svart. Hus med angivelig lyse gråtoner kunne altså ha blitt malt med mørkere farger enn det som framtrer på fotografier, mens hus med tilsynelatende mørke gråtoner kunne ha blitt malt med lysere farger. Mvh. --Morten Bakkeli 20. feb. 2020 kl. 13:55 (CET)

Jeg er også skeptisk til digital fargelegging. Det er interessant til privat bruk, men som illustrasjoner her mener jeg det bare må være helt unntaksvis at det er greit - og det må ikke erstatte originalene, men da heller komme som et supplement. Dersom det blir lasta opp slike bilder hit mener jeg også at det er svært viktig at de er tydelig merka i bildeinformasjonen, slik at man vet at det er moderne og ikke samtidig fargelegging. Det samme må komme fram i artikler dersom slike bilder legges inn - det er viktig at leserne får vite at dette ikke er samtidig kildeinformasjon, men en nyere tolkning/gjetning. Mortens kommentarer om ortokromatisk film er også viktig; det er stor forskjell på å kjøre gamle bilder gjennom et slikt program og det å kjøre et nyere svart/hvitt-bilde gjennom dem. At man er heldig med ett bilde betyr ikke at en annet er godt gjengitt. Chris Nyborg (diskusjon) 26. feb. 2020 kl. 13:13 (CET)

Rent praktisk må administratorene være ekstra oppmerksomme på opplastede bilder av denne typen og merke dem, gjerne med lenke til originalen, om ikke brukeren selv har gjort det. Det samme gjelder bildetekster. Vi har en del fotografier på wikien med informasjon om at de er håndkolorert, retusjert o.l. Tilsvarende må vi få inn digital automatisk fargelegging gjort da og da. Vi skal ta det opp på NLI, så alle her er obs på dette. --Marianne Wiig 27. feb. 2020 kl. 10:58 (CET)

Men går det ikke an å oppfordre til å ikke fargelegge svart/hvitt-bilder som skal brukes som illustrasjoner på wikien? En ting er om noen andre har gjort det først og originalfilen ikke er tilgjengelig, men det vil i alle fall kunne begrense dette noe. Jeg synes dette blir litt i samme gate som «fake news» og «deepfake». Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 21:42 (CEST)

Problemet med "fake news" og "deepfake" er vel at en manipulert virkelighet utgis for å være sannheten. Det vil ikke være tilfellet om brukeren opplyser at bildet er fargelagt digitalt, og om at kilden, originalen - med lenke - er i svart hvitt. Kolorering kan ha gode sider. Det kan bidra til å levendegjøre fortiden, til å få fram detaljer som ikke var tydelige i sv-hv osv. I beste fall kan fargetolkningene berike originalene. Så lenge ingen påstår at "sånn var det", mener jeg vi bør være åpne for positiv bruk av ny teknologi. Kanskje blir den også mer treffsikker etter hvert. Forskere må alltid være kritiske til tolkninger. Det gjelder også tekst, f.eks. transkripsjoner. Når det er sagt, kommer vi til å supplerer hjelpesidene våre med et avsnitt om digital fargelegging: Utfordringene ved slik kolorering, anbefalinger for beskrivelser, oppfordring til å laste opp originalen og til å sette inn begge i artikler. Om det skulle renne inn dårlige digitalkoloreringer, får vi heller ta en ny vurdering på dette. --Marianne Wiig 7. apr. 2020 kl. 11:14 (CEST)

Er det pt etablert noen konkrete retningslinjer rundt dette nå i 2022? Kan ikke se noe på hjelpesidene. Jeg har opprettet ny bruker på lokalhistoriewiki for å overføre en del informasjon fra en Instagram-kanal/konto som har biografier om personer fra 1890-tallet med utgangspunkt i forbryteralbum som finnes på digitalarkivet. Et hovedpoeng med det som er presentert er å menneskeliggjøre disse personene ("forbryterene" var til stor del fattige) slik at man kan relatere til dem i dag. Farglegging av disse portrettene er sentralt i dette. Det oppgis der at fargene er for illustrasjon, og ikke nødvendigvis historisk korrekte. Jeg har begynt å laste opp en del av disse bildene for et par av personene, og har linket (URL) til orginalene (på digitalarkivet) i "kilde"-feltet i meta-data for bildene. Jeg hadde ikke tenkt å vise orginalbildene i artikkelene, eller gjøre noen disclaimers der, men hvis det finnes retningslinjer, så følger jeg dem. Pål Winther (Pwinther) (diskusjon)

Svarer på dette selv, som en antakelse, for å kunne fortsette arbeidet: For alle bilder jeg bruker som har digital fargelegging, legger jeg inn en link til orginalbildet i byline til bildet. På denne måten kan det både eksplisitt flagges for leser at bildet er modifisert, og vise til orginalen. Pål Winther (Pwinther) (diskusjon)

Det virker som en grei løsning at det kommer tydelig fram at de er modifisert og at man kan finne originalbildet. Når vi nå får noen flere eksempler å ta tak i er det også lettere å ta en ny runde på det. Chris Nyborg (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 08:00 (UTC)

Den er grei. Da kjører jeg på det. Et eksempel pt kan finnes i en eksisterende artikkel, Elias Tønnesen (1888-1950), hvor 2 slike personbilder er lagt inn. Forøvrigt er jeg enig i kommentarene over her, men vil også legge til at det er store spenn i begrepet "digital fargelegging" ift f.eks. kvalitet, automatisk/manuelt, kontroversielle/trivielle fargevalg, som alt kan nyanseres i eventuelle retningslinjer. I tillegg bør det kanskje også adresseres problemstilling med generell bilde-manipulering (i lys av innstramminger av lovverket ifm reklame), hvor digital fargelegging også er en del av. --Pål Winther (Pwinther) (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 16:06 (UTC)

Lurt å ta med det nye lovverket i diskusjonen rundt dette. Og ja, det er store forskjeller på om man bare ukritisk bruker et program til å fargelegge ting eller om man gjør det med omhu og kritisk blikk. Chris Nyborg (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 11:26 (UTC)

Jeg synes forresten at bildene av Elias Tønnesen er fine, med en avdempa kolorering som gir mer liv til bildene. Chris Nyborg (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 11:57 (UTC)

Folketelllinga 1920

Når blir opplysningene om Larvik kjøpstad og Tjølling herred tilgjengelige? Mvh. --Morten Bakkeli 8. jan. 2021 kl. 06:14 (CET)

Hei Morten. Det er nok Arkivverket som kan svare best på dette. Tidligere har vi fått beskjed om at 1920-tellinga skal være ferdigpublisert før påske. Her ser du de sist publiserte: https://www.digitalarkivet.no/newest/?format=tab_ftr&jt%5B%5D=18 Av lista går det fram at at tellinga for fire kommuner ble publisert den 4., så det er tydelig at dette arbeidet går framover. Helsing fra --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 08:48 (CET)

Hei! Takk skal du ha og godt nytt år! Mvh. --Morten Bakkeli 8. jan. 2021 kl. 11:41 (CET)

Blir det ferdig til jul, mon tro? Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 2. des. 2021 kl. 10:33 (UTC)

Jeg tviler sterkt. Jeg tror en stor del, muligens alle, av landkommunene vil være klare til jul, men byene er det verre med. Chris Nyborg (diskusjon) 3. des. 2021 kl. 09:07 (UTC)

Jul i år, da? Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 26. feb. 2022 kl. 13:47 (UTC)

Ja, det må de klare å få til. Nå har de første byene begynt å komme på plass, Moss dukka i hvert fall brått opp. Sånn jeg har forstått det er ikke Bergen så vanskelig å fikse, men Kristiania er nok det siste som kommer på plass. Chris Nyborg (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 08:34 (UTC)

User:Mbakkel2 Larvik 1920 er på plass! Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 9. nov. 2022 kl. 12:32 (UTC)

Flott. Tusen takk! Mvh. Morten Bakkeli 10. nov. 2022 kl. 04:32 (UTC)

Blir det ferdig til jul, mon tro? Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 08:08 (UTC)

Må snart haste på, før folketellinga 1930 kommer .... 😂 Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 11:16 (UTC)

Nyttig å innføre Semantic MediaWiki.

Jeg vil igjen anbefale at vi tar i bruk utvidelsen Semantic MediaWiki (har tidligere gjort det i 2018) med noen tilknyttete utvidelser. Jeg har selv innført og vedlikeholdt denne utvidelsen i to ulike wikier og har ikke merket noen uoverstigelige ytelsesproblemer. Alternativet er å lage en egen Wikidata, for jeg tviler sterkt på at vi får bruke Wikidata slik Wikipedia gjør det, ettersom våre objekter ikke alltid betraktes som leksikonmateriale. 12.12.2021 Even Thorbergsen

Vi valgte i sin tid å avinstallere Semantic MediaWiki etter å ha kommet til at fordelene, blant annet ekstra analyseverktøy, ikke oppveide ulempene. Vi har oppnådd tilsvarende funksjonalitet gjennom bruk av DPL og sorterbare tabeller. Dette er både mer brukervennlig og gir mindre ekstraarbeid ved oppgradering. Gjennom DPL kan vi også autogenerere tabeller (se f.eks. Eigedomar nemnt i Heimar og folk i Bykle og Tradisjonsbåtregisteret). Vi kan ikke se at Semantic MediaWiki har endret seg vesentlig siden vi tok denne avgjørelsen, men vi er alltid åpne for å skifte mening om ting skulle endre seg. Marianne Wiig 15. des. 2021 kl. 10:40 (UTC)

Jeg har sett på DPL og den utvidelsen tillater ikke å bygge objektbasert informasjon gjennom å knytte kategorier til spesifikke lister av egenskaper som enten er verdier av gitte typer eller referanser til andre artikler. Rendering-kapasitet kan neppe være begrensende lenger. Uansett bør muligheten for effektivt å strukturere informasjon være svært tungtveiende. Det er ikke bare lister og tabeller som bør kunne genereres, men dynamiske kart og annen grafikk. Even Thorbergsen 5. jan. 2022 kl. 00:04 (UTC)

Fint om du kunne gi noen konkrete eksempler på objektbasert informasjon og verdier. --Marianne Wiig 18. jan. 2022 kl. 09:38 (UTC)

Timeless-drakten

Legg inn den tiltalende Timeless-drakten og vurder om den bør erstattte Vector som standard.drakt. Even Thorbergsen 5. jan. 2022 kl. 21:02 (UTC)

Er filmen spilt inn i Gudbrandsdalen eller Telemark?

Hei! Jeg legger her ut en lenke til den danske stumfilmen Solskinsdalen fra 1925 [1]. Det Danske Filminstitut oppgir at den ble spilt inn i Telemark, mens norske aviser fra den tiden oppga at den ble spilt inn i Gubrandsdalen. Kan dere gjennom å se på naturbildene av elven, dalen og fjellene kjenne igjen lokalitetene? Jeg er spesielt interessert i om noen kan identifisere jernbanestasjonen litt over 19 minutter inne i filmen? Tusen takk! Mvh. Morten Bakkeli 16. feb. 2022 kl. 09:22 (UTC)

Det er alltid litt komplisert med stasjoner, fordi de ofte er bygd etter typetegninger. Men på 20:13 i filmen ser man deler av navneskiltet, som slutter på A. Og den neste siste bokstaven ser ut til å være avrunda mot A'en. Jeg finner ingen stasjon i Telemark som kan stemme med det. Men Sjoa stemmer. Og vi har et bilde av bygningen der i 1920: Fil:Sjoa stasjon.jpeg. Selv om det er litt annerledes med sidebygninger kan det skyldes endringer på stasjonsområdet, men også effekter av kameraet som gjør det vanskeligere å orientere seg. Jeg kan ikke garantere at det er Sjoa, men jeg mener bestemt at det kan være det - selve stasjonsbygningen ser temmelig lik ut. Chris Nyborg (diskusjon) 16. feb. 2022 kl. 09:48 (UTC)

Du hadde rett, Chris. Sjoahistorie på Facebook kjente igjen fjellene rundt stasjonen! Mvh. Morten Bakkeli 16. feb. 2022 kl. 11:32 (UTC)

Så bra! Gøy å lykkes som detektiv! Chris Nyborg (diskusjon) 17. feb. 2022 kl. 08:53 (UTC)

Pågående

Hei. Finnes det noen offentlig oversikt over pågående bygdebokprosjekt? Jeg ville hatt nytte av en slik oversikt i forbindelse med et internt notat på jobben. Mvh Morten O. Haugen (diskusjon) 29. mar. 2022 kl. 13:07 (UTC)

Hei Morten. Beklager seint svar, men jeg tror ikke at det finnes en slik oversikt. NLI er ikke involvert i så mange prosjekt som vi var tidligere, og derfor har heller ikke vi det fulle og hele bildet. I farten kan jeg nevne at det pågår bygdebokarbeid på Hadeland (1900-tallshistorie), Gjerdrum (også 1900-tallshistorie) og Toten (middelalderhistorie, offisiell oppstart er vinteren 2023).Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 06:20 (UTC)

Hakkedis

Hva betyr ordet hakkedis. Flosta historielag har på sin hjemmeside en ordliste med dialektord, samt ord og uttrykk som står i fare for å forsvinne. I den forbindelse spør jeg om betydning av dette ordet. Min mor brukte dette orde, og sa f.eks. "Han var en gammel hakkedis." Jeg finner ikke ordet i ordlister, men vet også at vi har en del sjømannsuttrykk her. Hakkedis betyr fortjent på tyrkisk, så kanskje det betyr en avdanka offiser. Kanskje det er en person det er en hake ved, ikke vet jeg. Man brukte nemlig ikke dette orde på hvem som helst. Kanskje noen av dere kan hjelpe meg med betydning av dette ordet? (Flyttet teksten ned i dialogområdet. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 19:29 (UTC))

Jeg fant "hakkedis" som omtale av personer i en tekst skrevet på Landvikmål, trykket i Grimstad adressetidende 6/6 1935. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 9. mai 2022 kl. 19:38 (UTC)

Takk skal du ha, men der i avisa står det også bare som et uttrykk: Du er meg en hakkedis!" sagt til en konstabel.

Enig! Men det indikerer bruksområde, eller at det i alle fall kunne forstås på grimstadkanten.... Flott med slike spørsmål om språklige mysterier!! Jarl V. Erichsen (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 19:53 (UTC)

Googl'a litt..... I en erindringstekst i en gammel avis i Vest-Agder står det i en sammenheng med et surt og stritt legdslem....? Skrives det med "g", kom jeg inn på en nederlandsk wikipediaside med referanse til reptiler. Og dette siste kunne jo passe som et skjellsord eller negativ karakteristikk? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 10. mai 2022 kl. 20:04 (UTC)

Om Gårder i Oslo kommune

Hei! Kunne tenke meg at henvisninger som nordre, søndre, nedre osv. ble skrevet etter gårdsnavnene i artikkelen om gårder i Oslo kommune. Noen synspunkter? Mvh Leif-Harald Ruud (Leharu) (diskusjon) 3. jun. 2022 kl. 23:26 (UTC)

Ja, det støtter jeg! Den gårdsoversikten er mildt sagt uoversiktlig sånn som den framstår nå. Ved å skrive nordre, søndre, nedre osv. etter gårdsnavnet vil oversikten framstå mye mer lesevennlig og være i samsvar med matriklene og bokverk som Norske gardsbruk og (trolig) de fleste bygdebøker. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 4. jun. 2022 kl. 23:51 (UTC)

Tenker det er viktig at vi vi har en gjennomgående systematikk for dette og at vi beholder sorteringen på hovedgården. Godt forslag!Pål Giørtz (PaulVIF) (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 06:47 (UTC)

Jeg er også helt med på dette. Det var jeg som starta den opp, og det er ikke alltid så lett å forutse hvordan ting blir i tabeller - den blir mye bedre om man bytter om på dette. Det jeg vil holde fast ved er at det er riktig matrikkelnavn som brukes i artikkeltitler om de enkelte gårdene, men i oversikter/tabeller er det veldig fornuftig å ha én standard i hele oversikten, og å bruke hovednavnet først. Chris Nyborg (diskusjon) 7. jun. 2022 kl. 08:17 (UTC)

Hjelp med ord

• Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fb/L0004: Ministerialbok nr. II 4, 1884–1902, s. 31 Under navnet til Bjarne Trygve Gulbrandsen ser det ut som om det står Skien 20?/?? 04. Hva betyr det? Hva er adressen? Det er ikke Eidgaten. Takk skal dere ha! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 21. juli 2022 kl. 10:08 (UTC)

Hei Morten. Kan det være "Att. Skien 20/9 04". Mitt forslag er at det betyr at han er konfirmert i Skien i 1904. Han ble døpt i 1889, og 1904 er 15 år seinere. Ser at det er liknende attesteringer med "04" på flere av de andre dåpsbarna.Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 12:10 (UTC)

Hei Trond! Tusen takk. Det stemmer. Familien flyttet til Skien. Kan du lese hvilken gate det var også? Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 21. juli 2022 kl. 17:01 (UTC)

Hmmm...For meg ser det ut som «Eidegaden 21», men du tror ikke at det kan stemme?Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 07:23 (UTC)

Det er ingen Eidgaten 21. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 21. juli 2022 kl. 15:21 (UTC)

Aftenpostens sportshånddbok

Hei! Kan bilder som finnes i Sport i navn og tall: Aftenpostens sportsåndbok (1950) brukes på Lokalhistoriewiki.no? På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 12. august 2022, kl. 06:25 (CEST)

Beklager at du ikke har fått svar på dette spørsmålet... I utgangspunktet gjelder opphavsretten på foto verken for en hel bok eller en "hel" fotograf, men for enkeltbilder. Det betyr at man må vurdere hvert enkelt bilde med tanke på verkshøyde. Aftenpostens bilder ligger dessuten hos Scanpix, som har svært tett oppfølging av hvordan deres bilder blir brukt, og som opererer med høye bøter ved feilbruk. Marianne Wiig 15. nov. 2022 kl. 14:45 (UTC)

Flyfoto fra Widerøe

Er alle flyfoto fra Widerøe på Nasjonalbiblioteket kopiert hit til Lokalhistoriewiki? Jeg gjorde et søk på Forsand kommune som har 101 fotografier på Nasjonalbiblioteket, men bare noen få her. Må jeg kopiere bilde for bilde over til Lokalhistoriewiki?

Mvh Arne Østensen (Arneoste)

Alle Widerøe-bildene fra Nasjonalbiblioteket er foreløpig ikke kopiert til wikien, men dette jobber vi med å få gjort noe med, slik at brukerne slipper å kopiere over ett og ett bilde. Marianne Wiig 15. nov. 2022 kl. 14:14 (UTC)

Dato i grunnbok

Hei! En person kjøpte en eiendom. Datoen for skjøtet var 30/12 1948, det ble dagbokført 5/1 1949 og grunnbokført 21/6 1949. Kjøpte vedkommende den i 1948 eller 1949? På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2)(diskusjon) 18. november 2022, kl. 02:44 (UTC)

Personen kjøpte eiendommen i 1948, det er datoen for skjøtet som er viktigst her. Dagbokføring og grunnbokføring kommer senere fordi dokumentene blir liggende i kø, og er mer tilfeldige datoer. Chris Nyborg (diskusjon) 22. nov. 2022 kl. 09:21 (UTC)

Takk skal du ha! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2)(diskusjon) 22. november 2022, kl. 10:40 (UTC)

Generalforsamlinger og virkeår

Hei! Jeg skriver artikler om personer som har hatt verv innenfor Larvik Turn & Idrettsforening. Ifølge referatene i Østlands-Posten ble Thorleif Alfred Büch-Holm valgt til medlem av fotballgruppas styre 6. november 1933 og til sekretær 8. november 1934. Ifølge Hein Meidel Hansens bok ble han medlem av styret i 1934 og sekretær i 1935. Jeg kjenner dessverre ikke til regelverket i idrettsklubber - verken nå eller den gang. Var det slik at dersom en ble valgt på en generalforsamling i november eller desember, så tiltrådte en 1. januar påfølgende år?

Da jeg skrev artikkelen om Johan Hallberg, husker jeg ikke om det fantes avisreferater fra generalforsamlingene. I hvert fall opererte jeg med årstallene som ble oppført i Meidel Hansens bok. Hva er riktig for meg å skrive? Datoene for generalforsamlingene eller årstallene i boka? Håper på innspill!

Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2)(diskusjon) 6. februar 2023, kl. 21:22 (UTC)

Beklager at dette har blitt stående ubesvart. Det er et vanskelig spørsmål, for det avhenger av den enkelte foreningens vedtekter. Det at Meidel Hansen skrev som han gjorde tyder på at det var "vaktskifte" ved nyttår i Larvik Turn & Idrettsforening, men det er vanskelig å være sikker uten å ha vedtektene fra den tida tilgjengelig. Jeg tror det er greit å holde seg til det boka sier - eventuelt kan man nevne begge datoer, "valgt xx. xxxxx xxxx med tiltredelse etter årsskiftet. Men jeg tror det for det meste vil være mer enn nok presist å bare bruke årstallet i boka. Chris Nyborg (diskusjon) 16. mar. 2023 kl. 09:32 (UTC)

Grenser for wikiinnhold?

Jeg har fått et spørsmål her, men kunne ikke svare, og egentlig må jeg tilstå at jeg lurer på det samme selv. Hva gjør en artikkel om Kenya i Lokalhistoriewiki? Og attpå til som ukens artikkel? Ser man etter, er det en rekke land å finne som man ikke direkte forbinder med norsk lokalhistorie. Tanzania? Egypt? Har det skjedd en utvidelse av rammene for wikien, eller er det bare jeg som har trodd vi har operert innenfor landets grenser? Finnes det egentlig grenser lenger? Hvor går de, eventuelt? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 3. apr. 2023 kl. 17:47 (UTC)

Jeg har redigert i utvalget i artikkelen Kenya, så det kommer litt tydeligere fram hvorfor den er i wikien. Det er uvanlig at slike artikler blir ukas artikkel, men vi har hele tida hatt en god del stoff her som fungerer som bakgrunnsstoff for andre artikler, og som steder der vi kan samle lenker til artikler som henger sammen. Artiklene om afrikanske land er der fordi vi både dekker afrikanere bosatt i Norge, og nordmenn bosatt i afrikanske land. I stedet for å gjenta bakgrunnsinformasjonen i hver enkelt artikkel, mener vi det er bedre å ha disse artiklene som i seg selv ikke nødvendigvis dekker norsk lokalhistorie, men som bidrar til å binde ting sammen i en helhet. Når det gjelder landets grenser har vi siden starten også dekka nordmenn i utlandet og innvandrere i Norge, og dette er nevnt på sida Lokalhistoriewiki:Lokalhistorisk relevans. Allerede i den første versjonen av den fra 2008 var det å skrive om land og områder utafor Norge med som en del av prosjektet, så dette er ikke noen ny dreining - det ble bare litt mer synlig enn vanlig denne uka. Chris Nyborg (diskusjon) 4. apr. 2023 kl. 07:45 (UTC)

Folketellingen 1920

Hei! Jeg ser på Folketellingen 1920 for Hedrum kommune. Gårdsnummer 11, bruksnummer 24 er oppført to ganger i folketellingen: som 0006 Nanset og 0046 Nanset. Det dreier seg vel om samme eiendom? På forhånd takk! [2]

Mvh. Morten Bakkeli (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 05:52 (UTC)

Hei Morten. Ser at det er registrert tre husholdninger på gnr. 11/bnr. 24. Konditor Kopperud m/fam og Sachnowitz-familien utgjør hver sin husholdning men er oppført på samme liste. Enkefrue Wilhelmine Hansen og tjenestejenta er oppført for seg sjøl; kan de ha hatt et eget hus på eiendommen? (I den skannede versjonen står det også at Wilhelmine "eier smaabruk"). Kanskje du må inn i panteregisteret for å finne flere detaljer? Helsing fra Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 2. mai 2023 kl. 06:30 (UTC)

Hei! Her er panteregisteret over denne eiendommen. Skriften er litt vanskelig å tyde, men finner du noe mer ut av det? På forhånd takk! [3] Mvh. Morten Bakkeli (diskusjon) 2. mai 2022 kl. 08:47 (UTC)

Enig i at det var litt vanskelig å tyde, men ser i hvert fall ut til at enkefrua er død i 1925 og at det like etterpå skilles ut ei tomt med navnet "Sans Souci" (Sorgenfri?). Jeg så dessverre ikke noe som kunne kaste lys over situasjonen i 1920.Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 2. mai 2023 kl. 10:39 (UTC)

Tilbake til Norge

Hei, det finnes emigrantprotokoller på Arkivverket. Finnes det protokoller over de som vendte tilbake til Norge? Takknemlig for svar. Mvh. Morten Bakkeli (diskusjon) 4. mai 2023 kl. 08:57 (UTC)

Hei Morten. Det finnes en søkefunksjon i folketellinga 1910, se https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910?fornavn=&etternavn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=18*%7C19*&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&sort=do Med helsing fra Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 11. mai 2023 kl. 07:09 (UTC)

Hei Kallrustad! Her skjedde nok hjemkomsten etter 1910! Mvh. Morten Bakkeli (diskusjon) 20. mai 2023 kl. 21:59 (UTC)

Sprik

Jeg holder på å lage en artikkel om den poliorammede skomakeren Arnold Hansen i Stavern. Jeg har hovedsakelig brukt to større intervjuer med ham i henholdsvis Dagbladet (1961) og Østlands-Posten (1975) som basis for artikkelen. Problemet er at det er noen sprik i de to intervjuene. I 1961 fortalte Hansen at han tok sin hjemmebygde dresin for å se på en fotballkamp i Skien, mens han i 1975 fortalte at det var for å besøke Klosterskogen Travbane. Jeg regner med at intervjuet i 1961 er mer pålitelig, siden det lå nærmere i tid. Noe vanskeligere er det med tidspunktet for når han lærte å gå på hendene. I 1961 sa han at det var en kamerat som han foreslått det for ham, da han var guttunge. I 1975 sa han at han hadde kommet på idéen da han var 15 år. Ellers er det flere opplysninger som kun er nevnt i intervjuet i 1975 og som ikke kan bestyrkes av et tidligere intervju, slik som at han var ti år da man prøvde å helbrede ham og ni år da han fikk sin hjemmebygde dresin. Hansen døde i 1979 og etterlot seg ingen slektninger. Han bodde hos sin kusine, som kan ha etterlatt seg barn. Hva synes dere jeg skal gjøre? Jeg er opptatt av at opplysningene i artikkelen skal være korrekte. På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (diskusjon) 20. mai 2023 kl. 21:58 (UTC)

Beklager at denne har blitt liggende ubesvart. Her ser det ut til å være flere minneforskyvninger, og kanskje et innslag av en person som liker å ha regien på sin egen historie. Jeg tenker at det greieste er å bare få fram i artikkelen at det er flere versjoner, og så kan man jo nevne at det generelt er mest sannsynlig at den versjonen som er fortalt nærmest i tid også er den mest presise. Det er veldig vanskelig å finne ut av hva som er helt korrekt. Selv det å satse på oddsen og velge den eldste versjonen fungerer ikke alltid - det hender jo at folk pynter og vrir på historier, for så å korrigere dem senere fordi de føler at de bør komme med den sanne historien. Chris Nyborg (diskusjon) 19. jun. 2023 kl. 07:38 (UTC)

Navneendring

Sigurd Normann (født Sigurd Larsen 9. april 1874 på Nanset, daværende Hedrum kommune, død 10. juli 1950) var redaktør og politiker (Høyre). Mellom folketellingene 1891 og 1900 endret han navn. Hvor kan jeg finne ut når det nye navnet ble antatt? På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (diskusjon) 20. mai 2023 kl. 04:39 (UTC)

29. juni 1892. Fant svaret i Nettbiblioteket, se på side 2 i spalten lengst til høyre: 'Sandefjords Tidende. 4. juli 1892. Digital versjon på Nettbiblioteket. Vidar Iversen (Vidariv) (diskusjon) 5. jun. 2023 kl. 09:34 (UTC)

Tusen takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 28. juni 2023 kl. 08:57 (UTC)

Anders Mikal Smedsrud

En bruker på Wikipedia opprettet en artikkel om Smedsrud, hvor han blant annet skrev at han i 1936 flyttet til Porsgrunn. Jeg har søkt, men ikke funnet kilder som kan bekrefte dette. Kan dere på Lokalhistoriewiki.no hjelpe meg? På forhånd takk! Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 28. juni 2023 kl. 08:55 (UTC)

Hei Morten! I Norges Leger (1996) står det at han "avsluttet sin praksis i Stavanger" i 1936. Dette KAN jo rime med at han flytta til Porsgrunn det året, men jeg har foreløpig ikke funnet andre kilder som kan bekrefte det. Du kan imidlertid gå inn på Nettbiblioteket og sjekke de avisene det er referert til i Norges Leger. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508016?searchText=Smedsrud&page=119 Helsing fra Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 28. jun. 2023 kl. 09:39 (UTC)

Verdensmester

Larvik har fått en dobbelt verdensmester i Köln i disse dager. Jeg vurderer å skrive en artikkel om ham, men er det for nytt for Lokalhistoriewiki.no? Takknemlig for innspill! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 31. august 2023 kl. 18:20 (UTC)

Det er helt innafor å skrive om ham. Chris Nyborg (diskusjon) 14. aug. 2023 kl. 08:09 (UTC)

Faktaark fra Kartverket

I utallige artikler står «Faktaark fra Kartverket» oppgitt som kilde. Følger man linken, viser det seg at det ikke er tilfelle. Det må være en 7–8 år siden det har vært noe å hente her. Er det på tide å fjerne dette som kilde? Roy Olsen

Dessverre endra Kartverket nummer på alle stedsnavn i Sentralt stadnamnregister, uten å lage en skikkelig konkordansetabell. Så de som er lagt inn med Mal:Kartverket fungerer ikke, mens de nye med Mal:Faktaark er lagt inn etter endringa og fungerer som de skal. Det er mange hundre av dem, så vi lot dem stå i håp om å få oppdatert numrene - men du har rett i at det er på tide å bare fjerne dem, og så heller få lagt inn ting på nytt senere. Jeg skal se om jeg kan få tatt det med en automatisert løsning, for det er mye å gjøre om vi skal ta alt manuelt. Chris Nyborg (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 11:46 (UTC)

Jeg sliter litt med det tekniske - det er ikke bare å fjerne malen fra sidene, ettersom de inneholder et nummer også. Får det ikke helt til å funke å fjerne dem med søk/erstatt, fordi malkodene forstyrrer bruken av regulæruttrykk - og jeg er ikke helt stø på sånt heller. Men i første omgang har jeg tømt malen, så det ikke står noe der. Må få fiksa det skikkelig, for det er jo ugreit at det blir stående ei tom linje i kildeoversikten i en del artikler, men de fleste ser i hvert fall bedre ut - og så må jeg lese meg opp på det tekniske. Chris Nyborg (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 12:12 (UTC)

Og brått fant jeg ut av det, så nå er de på vei ut. Chris Nyborg (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 13:01 (UTC)

En oppdatering etter at alt er rydda:

• De gamle Mal:Kartverket med feil nummer er sletta.
• Mal:Faktaark, med riktig nummer, er flytta over til ny Mal:Kartverket, og Mal:Faktaark er sletta.

Status er da at alle de lenkene som ligger i artikler fungerer som de skal, og at man nå bruker {{Kartverket}} med dagens ID-nummer fra stedsnavninformasjonen for å legge inn lenker. Chris Nyborg (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 13:27 (UTC)

Bra jobba, Chris! Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 00:39 (UTC)

Kreditering

Jeg har kopiert Wikipedia-artikkelen om Olaf Hansen Finstad og postet den her på LHW. Det var for å sikre meg at informasjonen som var samlet opp på WP ble bevart, før artikkelen der ble slettet. Så blir det påpekt at Wikipedia ikke er kreditert. Kan noen hjelpe meg med å gjøre det? Trygve Nodeland (Twin) (diskusjon) 14. feb. 2024 kl. 13:20 (UTC)

Hei, jeg kan ordne det. Chris Nyborg (diskusjon) 15. feb. 2024 kl. 11:37 (UTC)

Kan noen tyde navnene på eierne i dette panteregistret?

Tinglysingsmateriale: Larvik byfogd, SAKO/A-218/G/Gb/Gba/Gbaa/L0004: Panteregister nr. I 4, s. 18 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Jeg er kun interessert i navnene på eierne og årstallene for kjøp og salg av eiendommen. På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 7. april 2024 kl. 10:55 (UTC)

Om du klikker på knappen med de tre prikkene øverst til høyre på siden, og så klikker på lenkesymbolet, og så kopierer "Brukslenke for sidevisning", kommer vi direkte til rett sted. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 12:42 (UTC)

Takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 7. april 2024 kl. 16:20 (CEST)

Jeg er ikke spesielt god til å tyde gotisk håndskrift, og en del her var veldig vanskelig, men tror jeg har fått med ganske mye av det viktigste. Sikkert noen på instituttet som kan utfylle og korrigere.

• Auctionsskjøde efter afgangen Børre Strøm [?] til Told...? Ludvig Brinch på dette [?] for Kjøbesummen 1400 Rdlr [?] 28. November 1793, thinglyst 12. October 1795.
• Skjøde fra (vanskelig å lese) L. Brinchs Do til Kjøbmand Mathias Sartz paa dette [?] Kjøbesummen 2500 Rdlr [?] 19, thinglyst 31. August 1807.
• Auctions Skjøde efter afgangen Kjøbmand Mathias Sartz til hans [?] Johanne [?] Sartz paa dette [?] for Kjøbesummen 2001 Sps, daler [?] 19. thinglyst 24. April 1826.
• Skjøde fra [?] Arvinger efter Johanne [?] Sartz til sin? Medarving Jens Jacob Sartz paa dette [?] for KJøbesummen 2500 Spd [?] 20 Februar og 3. Marts 1855, thinglyst 30. Juli.
• Skjøde fra [?] L. Sartz [?] J. Mathias? Sartz [?] Hans Smith? paa denne Eiendom for 2000 Spd [?] 11. thinglest 23. Marts 1868.
• Expropriasjons Forretning holdt 19 og 20 Marts 1878 hvorved en Deel af denne Eiendom exproprieres til Jernbane Anlegget mellom Drammen og Skien. Thinglyst 11. Mai 1878. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 19:36 (UTC)

Tusen takk, Roy. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 11. april 2024 kl. 00:25 (UTC)

Tyding av nye navn i panteregister

Larvik byfogd, SAKO/A-218/G/Gb/Gba/Gbaa/L0004: Panteregister nr. I 4, s. 22 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Jeg klarer ikke å tyde etternavnet til eieren i den øverste setningen:

• Carsten [?] (–1783)
• [Søren?] Abraham Bøckmann (1783)
• Stephanus Falkenberg (1783–1803)
• Nils Harris (1803-1825)
• Karen Staffeldt (1825–1852)
• Baron F.W. Wedel-Jarlsberg (1852-)
• Larvik Håndverkerforening (1882-1901)

Roy Olsen var veldig flink til å tyde navn sist. På forhånd takk! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 26. april 2024 kl. 08:04 (UTC)

Jeg så ikke dette før nå, en måned etter at spørsmålet ble stilt! Jeg mener det står Carsten Dyrhuus. Det andre navnet er Abraham Sørensen Bøckman. Du finner handelen i pantebok 3, folio 57 (Se også de neste to sidene) Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 29. mai 2024 kl. 12:26 (UTC)

Tusen takk for opplysningene. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (disksujon) 4. juni 2024 kl. 01:29 (UTC)

Spirer

Er det noen kriterier for hva som bør være spiremerket og ikke? Wilhelm Andreas Hartmann synes jeg virker rimelig dekkende. Den er ikke lang, men jeg vil tro den dekker det meste som finnes av tilgjengelig informasjon. Burde spiremerket fjernes?

Jeg opprettet Karl Ingvald Hauge nettopp, og fant ikke annen informasjon enn de korte faktaopplysningene fra prestebiografiene. Burde den vært spiremerket? Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 29. mai 2024 kl. 11:02 (UTC)

Hei. Jeg synes at disse to artiklene er akkurat lange nok til at de ikke må spire-merkes. Vi har ingen helt klare kriterier for hva som er ei spire. Når det gjelder Hauge, fant jeg dødsdatoen hans i Historisk befolkningsregister!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. mai 2024 kl. 11:17 (UTC)

Flott, takk. Jeg fant ikke (med sikkerhet) Hauge i hbr selv, må bli bedre på å lete :) Bruker det være informasjon av interesse i Aftenposten, jubileer? (Har ikke tilgang selv) Finn Rindahl (diskusjon) 29. mai 2024 kl. 11:45 (UTC)

Hei! Ja, disse jubileumsomtalene kan noen ganger være av interesse. Du kan søke Nasjonalbiblioteket om tilgang, men det kjenner du kanskje til, se veiledning. Ha en fortsatt fin dag!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. mai 2024 kl. 12:57 (UTC)

Ja, jeg har søkt og fått tilgang noen ganger via UB på Nesna. Som regel samler jeg opp referanser som skal sjekkes til ganger jeg vet jeg kan bruke de tildelte åtte timene fornuftig :) Men jeg hadde ikke tenkt over at Aftenposten blir digitalt tilgjengelig da - lenkene fra hbr går jo til innlogging hos Schibsted. Så det var et nyttig tips, takk! Ha en fin dag selv, og takk for hjelpen. Finn Rindahl (diskusjon) 29. mai 2024 kl. 13:13 (UTC)

Bare hyggelig, og lykke til videre med presteprosjektet! Dette ser veldig lovende ut.Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 30. mai 2024 kl. 05:44 (UTC)

Magne Rannestad

biografi kommer jens-erik wielsgaard langstrand 20. aug. 2024 kl. 15:20 (UTC)

Så bra! Marianne Wiig 22. aug. 2024 kl. 07:33 (UTC)

Bykart

Hei! Når jeg skal forstørre eldre bykart av Larvik, får jeg bare opp miniatyrbilder. Hva er i veien? Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 5. august 2024 kl. 09:02 (UTC)

Har du en lenke eller et filnavn, så er det lettere å få sett på hva problemet kan være. Chris Nyborg (diskusjon) 5. sep. 2024 kl. 10:35 (UTC)

Har kjøpt meg ny PC. Nå får jeg stort bilde. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 5. august 2024 kl. 15:51 (UTC)

Prestegjeld, -gårder og -lister

Det er litt ulik praksis på om prestelister er del av artiklene om prestegjeld, prestegåder eller frittstående. Det virker som series pastorum i hovedsak ikke er del av prestegjeldartiklene. Prestegjeldinndeling endret seg jo mye med årene, og derfor kan det for mange steder være relevant med prestelister som ikke er knyttet til prestegjeld.

For Nordland er det nå, såvidt jeg kan se, 5 artikler om prestegjeld, hvorav to inkluderer prestene (Vefsn prestegjeld og Hattfjelldal prestegjeld). Videre er det en ren presteliste, Prester i Herøy (Nordland), og tre knyttet til gårdsartiklene, Bodin prestegård, Rørstad prestegård og Steigen prestegård.

Jeg har ikke sterke meninger om dette, men tror en helhetlig tilnærming er å foretrekke. I utgangspunktet heller jeg mot rene prestelister som vi kan lenke til fra artikler om prestegjeld, prestegårder, sokn eller kirker. Håper mer erfarne brukere her har innspill. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 16. sep. 2024 kl. 16:26 (UTC)

Edit: Etter at jeg stillet spørsmålet har jeg opprettet noen flere stubber om prestegjeld i Nordland basert på arkivverket. Finn Rindahl (diskusjon) 16. sep. 2024 kl. 17:59 (UTC)

Om vi har egne liste eller om de skal ligge i prestegjeldsartikkelen er litt vanskelig å avgjøre, for som du sier er det litt ulike forhold. Vi kan godt se på om vi splitter opp eller slår sammen for å få en helhetlig praksis. Når det gjelder prestegårdene kommer det til å bli noe duplisering, for der inngår det i gårds- og slektshistoria - og vi vil helst ha hele familien, og ikke bare series pastorum. Selv der hvor ikke informasjon om familien er på plass er det mer å regne som en brukerliste enn en presteliste, og det er jo også en del prestegårder som har skifta status gjennom tida slik at de også har vært selveier- eller leilendingsgårder på ulike tidspunkt. Chris Nyborg (diskusjon) 17. sep. 2024 kl. 06:29 (UTC)

Tillegg: Som et eksempel på det med prestegårder, se presteliste for Romedal prestegjeld og brukerliste med familieinformasjon for Romedal prestegård. Chris Nyborg (diskusjon) 17. sep. 2024 kl. 06:45 (UTC)

Takker. Tror også jeg har sett eksempel på at soknepresten disponerte en annen gård, slik at kapellan fikk bo i prestegården. Inntil videre tenker jeg å skille prestelister fra prestegjeld i nye artikler jeg oppretter. Er jo også et poeng at mange steder var det prestegård og fastboende kapellan før prestegjeld ble opprettet. Finn Rindahl (diskusjon) 17. sep. 2024 kl. 11:13 (UTC)

Virker helt fint å skille på presteliste og prestegjeldsartikkel. Tror det i en del tilfeller kan bli vel så ryddig, så lenge det er lenker mellom dem. Chris Nyborg (diskusjon) 18. sep. 2024 kl. 05:39 (UTC)

Historiene til Mathias Jespersen.

Hei! Jeg hadde tenkt å bidra litt i månedens dugnad med å skrive litt om humorister fra Larvik. Én av de best kjente var replikk-kunstneren Mathias Jespersen fra Langestrand. Jeg hadde tenkt å illustrere artikkelen med et par Jesper'n historier, men hvordan kan jeg gjengi dem uten å bryte opphavsretten? Hvis jeg omskriver dem, føler jeg at de ikke lenger er autentiske Jesper'n-historier. Kan jeg skrive at jeg har hentet dem fra en bestemt utgave av avisa Østlands-Posten? Takknemlig for innspill! Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon), kl. 06:38 (UTC)

Hei. Flott med dugnadsbidrag! Hvis du oppgir kilde, bør dette være mulig å gjøre uten å bryte opphavsretten. Legg gjerne ut artikkelen, og så kan vi i wikiredaksjonen vurdere det nærmere når vi ser historiene i praksis.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 3. okt. 2024 kl. 11:15 (UTC)

Tyding av navnene på eiere!

Jeg har store vanskeligheter med å tyde navnene på eierne av denne bygningen. Kan noen hjelpe meg? På forhånd takk!

https://media.digitalarkivet.no/view/15517/32 Morten Bakkeli 17. okt. 2024 kl. 01:35 (UTC)

Dette var ikke lettlest! Har tatt en liten titt på det som angår skjøter. Mulig dette kan være til litt hjelp. Tror navnene er omtrent riktige, men noe fikk jeg ikke tydet i farten. Jeg har dessverre ikke tid til mer nå. Det er sikkert noen på instituttet som tar dette på strak arm.

1. Skjøte: Fra James Allin til Postmester Søren Pind tgl. 11 august 1766

2. Skjøte: Fra ... Postmester Severin Pind til Magazinforvalter Stabell og ... Lovise Jule? Salicath ... tgl. 14. juli 1817

3. auksjonsskjøte: ...efter Magazinforvalter Stabell til Kjøpmand Henning Martin Astrup ... tgl. 18. april 1831

4. auksjonsskjøte: ...efter Henning Martin Astrup til Ag...? Gaarder tgl. 8. februar 1869

...

5. skjøte: Fra Enkefru ...? Gaarder til Skibsfører Hans Schlyter Nilsen ... tgl. 8. februar 1869 Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 17. okt. 2024 kl. 10:54 (UTC)

Hei. På sida som lenka over går til, ser jeg etternavnet Bugge flere ganger. Snakker vi om den samme sida i panteregisteret her? Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 28. okt. 2024 kl. 11:53 (UTC)

Nei, det gjør vi ikke, for av en eller annen grunn havnet jeg på Matr. 11, mens spørsmålet gjaldt Matr. 13. Så da var ikke mitt svar til noen nytte. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 28. okt. 2024 kl. 17:46 (UTC)

Litt rart dette, men da prøver jeg å tyde første eier på Matr. 11 i hvert fall: Tror det står "Afgangen Provstinde Stjerne", hun må ha vært kona til prost og sokneprest Peter Stjerne, se denne lenka. Neste person er vanskeligere, men kan det være Harris?? Etterpå kommer Bugge-familien, og disse navna er lettere å lese. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. okt. 2024 kl. 07:47 (UTC)

Ja, det er ganske sikkert Harris, som var et navn i det miljøet, men det er vanskelig å forstå det "Sti(?)" foran Harris. De jeg finner omtalt i historien er Hans Nielsen Harris og Ni(e)ls Harris (Larviks historie b. 1). --Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 29. okt. 2024 kl. 08:25 (UTC)

Hei. Da er vi enige om etternavnet Harris! Kanskje er det nok til at Morten kan gå videre sjøl og finne aktuelle fornavn? Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. okt. 2024 kl. 09:44 (UTC)

Bilder av kunstverk

Hvilke begrensninger er det for bruk av bilder på wikien av kunstverk som ikke er falt i det fri? Tenker mest på skulpturer, monumenter, byster, installasjoner o.l. som vi finner ute i det offentlige rom. Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 20. okt. 2024 kl. 14:07 (UTC)

Hovedregelen er at det må klareres med kunstneren eller arvingene, eventuelt Bono, men skulpturer o.l. på offentlig sted kan fotograferes om bildet ikke skal utnyttes ervervsmessig, jf. Lokalhistoriewiki:Mer_om_opphavsrett#Vernetidsreglene.

Der fikk jeg svar på det jeg lurte på. Takk! Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 28. okt. 2024 kl. 11:46 (UTC)

Forslag om å dele artikkelen Simon Kildal

Jeg la et forslag om dette på Samtale:Simon Kildal for noen uker siden, om noen har innvendinger er det fint om dere sier fra :) Finn Rindahl (diskusjon) 21. okt. 2024 kl. 07:34 (UTC)

Helt enig i at denne bør splittes i tre, og supert om du gjør dette. Beklager at vi ikke har sett innlegget ditt på samtalesiden til artikkelen. --Marianne Wiig 28. okt. 2024 kl. 11:26 (UTC)

Land dealing

Hei! Hva er den korrekte norske juridiske betegnelsen på land dealing, som ser ut til å være mest brukt i Australia. Takknemlig for hurtig svar. Mvh. Morten Bakkeli (Mbakkel2) (diskusjon) 25. okt. 2024 kl. 11:51 (UTC)

Så langt jeg kan se er land dealing et fellesbegrep for flere måte å omsette jordeiendom på. Så avhengig av omstendighetene kan det være bygsel, salg, arveskifte, jordskifte, pantsetting osv. Det nærmeste vi kommer et fellesbregrep er vel eiendomsoverdragelse eller eiendomshandel. Chris Nyborg (diskusjon) 28. okt. 2024 kl. 11:41 (UTC)

Hjelp håndskrift, ibland de blaa bølger udi Vaagens fiskeri

Er det noen med erfaring fra håndskrifttolkning som kan hjelpe her? Fil:Steigen_kirkebok_1725_Hartvig_Hartvigsen_død.jpg er en innførsel gjort av Arent Hartvigsen om begravelsen til hans bror Hartvig Hartvigsen. Den er sitert av andre kilder (derfor lette jeg den fram), men ikke ordrett. Det jeg klarer å lese er ...Hr. Niels Schjelderup liigpræken over min Sl:[salige] Broder Hartvig Hartvigsen som(?)... ...liv til ibland de blaa bølger udi Vaagens fiskeri, han... ...Gård til største(?) bedrøvelse(?)" På forhånd takk :) Finn Rindahl (diskusjon) 5. nov. 2024 kl. 11:56 (UTC)

Den første delen kan være: ...marts maatte sætte sit liv til... Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 7. nov. 2024 kl. 07:46 (UTC)