Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset. Les mer …
 Utlånsprotokoll for Tysnes folkeboksamling, 1940-talet. høyrer heime i Tysnes kommune, Hordaland. Det var eit av dei siste biblioteka i Hordaland som framleis heldt på den gamle strukturen med små bygdebibliotek spreidd som filialar rundt om i kommunen. Først i 2002 vart denne ordninga avvikla. Tysnes folkebibliotek er i dag eit av dei åtte Sunnhordlandsbiblioteka, der mykje av drifta i tillegg til den ordinære bibliotekverksemda har vore konsentrert rundt lokalhistorie, i samarbeid med Tysnes Sogelag. Biblioteket arbeider også med å ta vare på den kulturelle arven etter forfattaren og lokalhistorikaren Johannes Heggland. Biblioteksjef sidan 1998 har vore Knut Rage, som i desse åra har leia Tysnes folkebibliotek frå å vera ei av dei aller siste «gode gamle» folkeboksamlingane i Hordaland til det moderne biblioteket det er i dag. Les mer …
 Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916. Bibliotekets første bibliotekar, Gudveig Christensen, sittende ved bordet. Foto: Ukjent fotograf/Rjukan bibliotek Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet, og var blant de første til å ansette en bibliotekar i hel stilling. I 1924 flyttet biblioteket til eget bygg på Rjukan torg.
Biblioteket huser spesialsamlingen Det røde bibliotek, en samling med flere tusen utgivelser arbeiderlitteratur. Samlingen ble opprettet av Henrik J. Hjartøy, senere biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Andre kjente bibliotekarer på Rjukan inkluderer senere bibliotekdirektør Anders Andreassen og stortingsrepresentant Ingeborg Botnen (Ap). På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca. 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915–1918. Les mer …
 «Gamlebanken» i Kviteseid. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2006) Kviteseid Folkebibliotek ble grunnlagt i 1895, og er et av folkebiblioteka i Vest-Telemark, Vest-Telemarkbiblioteka. Etter initiativ fra fylkesbiblioteket i Telemark (nå Telemarksbiblioteket) ble navnet i 1973 endret fra Kviteseid folkeboksamling til Kviteseid folkebibliotek.
Biblioteket har felles biblioteksystem og katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.
Kviteseid Folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. Huset er en tre-etasjers bygning i jugendstil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i Kviteseidbyen fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden. Les mer …
 Det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg. Foto: Ida Tolgensbakk/Liv Bjørnhaug Johansen (2010) er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling i Bjørvika, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785.
Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette. Les mer …
 Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet Hele Gjøvik leser ble lansert. Borggården var pyntet til fest. Gjøvik bibliotek har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har Oppland fylkesbibliotek vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble Gjøvik bibliotek og litteraturhus det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket meråpent.
Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra Arbeidersamfundet til 3.etasje i Gjøvik rådhus, i krysset Øvre Torvgate/ Hunnsvegen. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til Strand Hotel. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i byens nye rådhus. Les mer … | 
.jpg)
