Forside:Halden kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Halden kommune Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fagforeningsmannen Arthur Berby. Foto: Dagbladet 1931-06-06. Arthur J. Berby (født 30. oktober 1892 i Idd, død 1977) vart landskjend då han som ein av leiarane i fagrørsla i Grenland vart arrestert og dømt i samband med dei fyrste demonstrasjonanen under Menstadkonflikten i 1931. Berby hadde vore aktiv i både ungdomsrørsla og den faglege samorganisasjonen i Skien. Han stifta og var leiar i ei rekkje fag- og partiforeiningar, m.a. Herøya Arbeiderforening frå stiftinga i 1929 til 1932. Han var son av husmann Johan Kristian Eliasen og Augustua Bernhardine Johannesdotter. Faren var frå Idd, og mora frå Sverige. Då han var døypt i Idd kyrkje den 5. februar 1893 budde dei på Kirkebøen. I folketeljinga 1910 står han som losjerande på Løvmon, men under «sedvanlig bosted» står det Bærby, så det er der han fekk det namnet frå. I 1993 fekk Arthur Berby ein veg kalla opp etter seg i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Vegen vart fjerna då det skjedde utbyggingar i industriparken i 2010. Vegnamnet "Arthur Berbys vei", vart samstundes sletta.   Les mer … Sofie Johannesdotter. Digitalt fargelagt, se original lenger ned. Foto: Olaf Marman Madsen (1875) Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren. Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869.   Les mer … Faksimile fra Nordlys 15. juli 1970; utsnitt av omtale av Niels Bruun i anledning hans bortgang (NTB-melding). Niels Larsen Bruun (født 10. juli 1893 i Fredrikshald, død 11. juli 1970) var sjøoffiser, tilknyttet Sjøforsvaret hele sin yrkeskarriere, blant annet som sjef for Sjøkrigsskolen og sjef for Sjøforsvarskommando Nord-Norge. Natt til 9. april 1940 førte han kystjageren KNM «Æger», som senket det tyske forsyningsskipet «Roda» utenfor Stavanger. Niels Bruun var sønn av kjøpmann Ludvig Otto Bruun (1859-1935) og Magdalena Elise Larsen (1861-1936), og ble gift i 1920 med Ingrid Sakkestad (1896-1986).   Les mer … Tistedal kirke, tegnet av G.B. Kielland Foto: Siri Johannessen (2010) Øymark kirke fra 1879 Foto: Vidar Iversen (2009) Gustav Blom Kielland (født 9. desember 1832 i Finnøy, død 30. oktober 1910 i Kristiania) var stadsingeniør i Fredrikshald, der han og ligger begravet. Han var sønn av sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland og Susanne Sophie Caroline Gustava Kielland, og en bror av Hjalmar Christian Kielland. 22. mai 1860 giftet han seg med prestedatteren Eleonore Nilsen Vogt. Sammen fikk de fem sønner og tre døtre. Kielland ble utdannet ved Stavanger Latinskole, den polytekniske høyskolen i Hannover og en tilsvarende skole i Karlsruhe. I Norge arbeidet han blant annet ved Christiania Gasværk og Kongsvingerbanen, men mesteparten av yrkeslivet (1859-1908) var han stadsingeniør i Fredrikshald. Øymark og Tistedal kirker ble reist etter hans tegninger.   Les mer … Karl Flod fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum Karl Agathon Flod (født 22. juni 1891 i Halden, død 17. september 1964) var gartner, mangeårig herredsgartner i Aker og bygartner i Oslo. Han var også lokalpolitiker i Aker (Ap). Flod var medlem av Aker herredsstyre fra 1927 og formannskapet fra 1930. Han var også formann for generalplankommisjonen for Stor-Oslo og formann i Norsk Gartnerforening.   Les mer … Halden kommune, fra 1665 til 1928 kalt Fredrikshald, er en kommune og by i Østfold. Kommunen grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, Sarpsborg i vest og til Sverige i sør, øst og vest. Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt den tidligere bykommunen Fredrikshald. Halden by ligger ved elven Tista, som er nederste del av Haldenvassdraget. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. Halden er også den eneste byen som er nevnt i «Ja, vi elsker dette landet»: «Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald». Dette er en referanse til haldensernes handling i 1716, da de satte fyr på byen for å hindre Karl XII i å ta kontroll under det første Norgesfelttoget. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av Fredriksten festning som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i 1718.   Les mer …		Se også Bibliografi: Halden kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Halden kommune Halden kommune Avisklipp fra Fredrikshalds Tilskuer ingen underkategorier Enningdalen ingen underkategorier Fredriksten festning ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Idd ingen underkategorier Sponvika ingen underkategorier   Andre artikler Carl von Mansbach Gyldenløve fort Stortårnet (Fredriksten) Brådlandskansen Slaveriet på Fredriksten Balthazar Nicolai Garben Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966) Hallevägen Haldenklubben (Oslo) Peter Hersleb Harboe Castberg (1794–1858) Carl Johan Schultz Halden Bad O.M. Nansen Olaf Marman Madsen Hans Andreas Jacobsen Dikka Møller Haldenvassdraget Even Pedersen Kraft (1674–1747) Tistedalsfoss kraftverk Jensen & Scheele Synnøve Ystehede Breirem Thorstein Nielsen Jakob Keyser Berle «Halden Kan» Iddske kompani Mathias Bjørn Donald Campbell Mackay Bonnevie (1849–1900) Petra Fougner Rokkeveien (Halden) Strømsfoss sluse målestasjon