Gunnar Qvenild. Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970)
Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.
I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.
Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild. Les mer …
Synnøve Gleditsch (rundt 1935)
Synnøve Gleditsch, født Tanvik (født 16. juni 1908 i Agdenes, død 7. desember 1980 i Moland) var skuespiller. Hun var blant de ledende kreftene på Trøndelag Teater i teaterets fem første år.Synnøve Gleditsch, fram til 1932 som Synnøve Tanvik, hadde en teaterkarriere som strakte seg over 45 år. Hun er registrert som medvirkende i tilsammen 130 sceneproduksjoner, inklusive to små roller som barn/ung i syngespillet Til Sæters på Den Nationale Scene 17. mai 1918 og Jan Herwitz samme sted med premiere 18. januar 1925.
Hennes scenedebut regnes hennes rolle i Peer Gynt på Den Nationale Scene, premiere 20. mars 1928. Hun var ansatt her fram til 1932. Senere var hun ansatt ved Søilen Teater 1934–1935, Carl Johan Teatret 1935-1937, Trøndelag Teater 1937–1942, Edderkoppen 1949–1953, og gjestet også en rekke andre teatre. Gleditsch opptrådte også som kabaret- og revykunstner, foruten på Edderkoppen og påå blant annet Chat Noir. Les mer …
Peter Motzfeldt (født 3. august 1777 i Orkdal, død 1. april 1854 i Christiania) var en av eidsvollsmennene og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for Artillerie-Corpset. Han ble en fremtredende representant for Selvstendighetspartiet på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge Halvdan Koht «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden». Et viktig forbehold må tas i denne sammenhengen. Som medlem av Konstitusjonskomiteen var Motzfeldt blant dem som talte for forbudet mot jøder i landet. Les mer …
Abraham Wilhelm Støren. Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960.
Abraham Wilhelm Støren (født 18. august 1829 på Norderhov i Buskerud, død 10. april 1910) var prest. De siste 22 årene av sitt yrkesliv var han sogneprest i Meldal. Abraham Wilhelm Støren var sønn av postmester, premierløytnant, samt ordfører i Norderhov (1848-49), Peter Johan Støren (1800-85) og Helene Andrea Aabel (1804-94). Farsslekten kom fra Trøndelag og Støren-navnet begynte med hans oldefar, prosten Johan Støren (1715-1792), som tok navnet etter hjembygden sin da han studerte i København. Abraham Wilhelm ble oppkalt etter sin farfar, som var Johans sønn, sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1764-1841). Abraham Wilhelm var fetter av distriktslege Eilert Støren (1860-1929), som han bodde et steinkast unna da de begge hadde embete i Meldal.
Han ble gift i 1856 med Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). De fikk i alt 12 barn, blant disse var biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956) og meieriteknologi-professor Kristoffer Støren (1873-1958). Støren ble student i 1849 og cand theol. i 1855. I 1856 ble han personellkapellan i Øvre Borgarsyssel prosti, og i 1867 sogneprest i Trysil. Les mer …
|