Forside:Tjeldsund kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark
DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
KOMMUNE: NarvikLødingenEvenesTjeldsund
TIDLIGERE KOMMUNE: BallangenSkånlandTysfjord

Om Tjeldsund kommune
1852 Tjeldsund komm.png
Tjeldsund kommune ligger i Troms fylke, nord for Ofotfjorden. Administrasjonssenteret Evenskjer er kommunens største tettsted.

Den opprinnelige Tjeldsund kommune oppsto i 1909, da den ble skilt ut fra Lødingen. I 1964 ble kommunen utvida med den sørvestre halvparten av Tjeldøya (overført fra Lødingen), og Ramnesområdet (fra Evenes kommune). 1. januar 2020 ble Tjeldsund slått sammen med nabokommunen Skånland, dette skjedde i forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform. Den nye kommunen fikk navnet Tjeldsund og ble samtidig overført fra Nordland fylke til Troms og Finnmark fylke, fra 2024 Troms fylke). Administrasjonssenteret Evenskjer var fram til dette senter i Skånland kommune, mens Tjeldsunds administrasjonssenter fram til 2020 var Hol.

En av de viktigste bedriftene i Tjeldsund er Ramsund orlogsstasjon, Sjøforsvarets forsyningsbase for Nord-Norge. Norges brannskole ble i 1993 flytta fra Oslo til Tjeldsund.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad.
Foto: Gunnar Reppen (2006)
Sør-Troms MuseumTrondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg.   Les mer …

Folkvang på vei til Gratangen i 2010.
Foto: Per Hillesund
Astafjord kystlag ble opprettet i 1990 og har 23 medlemmer. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Astafjord kystlag holder til i Grovfjorden i Troms fylke. Laget er aktivt og har restaurert båten M/K Folkvang og Huset i havet. I Forbundet KYSTENs kampanje Adopter et kystkulturminne har Astafjord kystlag adoptert smia og naustet der Nils Skandfer startet sin virksomhet som båtbygger på slutten av 1800-tallet.   Les mer …

Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer …

Fil:NO 1918 Astafjord.svgjpg
Astafjords beliggenhet
Astafjord er en tidligere kommune i Troms. Den ble opprettet i 1926. Tidligere var Astafjord en del av Ibestad kommune. 1. januar 1964 ble Astafjord innlemmet i Skånland kommune. Da var innbyggertallet 1120 og arealet 310 km2. Astafjord hadde kommunenummer 1918.

Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: «Astafjord, herred og sogn i Troms. Astafjord er landet sør for fjorden Astafjord. Det indre er opfylt av fjell (ca. 1300 m.o.h.); bebyggelsen er spredt ved kysten, strandstedet Grov ved Grovfjord. Næringsvei er fiskeri.»

Arbeidernes leksikon supplerte med at kommunen hadde 1980 mål dyrket jord med 360 mål åpen aker. Der var et båtbyggeri og et mekanisk verksted.

Partistillingen ved stortingsvalget i 1930 der det ble avgitt 595 stemmer ga Borgerlig Samlingsparti 66 stemmer, Bondepartiet fikk 6, Venstre 225 og Arbeiderpartiet 98.   Les mer …

Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann.
Foto: Ukjent fotograf
Astafjord Samvirkelag, som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987.   Les mer …

Hagen Simonsen ca. 1980.
Foto: Svein B. Simonsen
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tjeldsund kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler