1966

Begivenheter i 1966
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1966

Artikler

Dødsfall Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift.   Les mer … Bestyrer Nils Morch ved Breide Samvirkelag 1925 - 1962 Foto: Ukjent Nils Morch (født 14. april 1893 på Frøya, død 1966) var bestyrer ved Breide Samvirkelag i 37½ år fra 1925 til 1962. Han satte seg i respekt og ble en aktet borger av Vestbygda i Snåsa. Ved avslutningen av karrieren ble han både Kongens fortjenstmedalje og Norges Vels medalje til del, i tillegg til at han fikk medalje og gode ord for sin innsats for Felleskjøpet.   Les mer … Gillis Bielke. Foto: Studentene fra 1901 (1951) Gilles Siegfried de Ponton Bielke (født 4. juli 1881 i Kristiania, død 15. juli 1966) var bankmann og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Han var plantasjebestyrer på Cuba mellom 1907 og 1917 og norsk konsul i landet fra 1912. Tida beskreiv han slik i Studentene fra 1901. «Det var ti interessante lærerike år med banan-, kokos- og kakaoplantning, kvegdrift, hugst av ceder, mahogni. (...) To revolusjoner oplevet jeg og ikke helt ublodige».   Les mer … Einar Skjæraasen Foto: Rigmor Dahl Delphin (1965). Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning.   Les mer … Theodor Hesselberg fotografert ca. 1925. Foto: Ukjent/Oslo Museum Hans Theodor Hesselberg (født 7. januar 1885 i Lierne, død 10. november 1966) var meteorolog. Han ledet Meteorologisk institutt i 40 år, sto bak en rekke vitenskapelige meteorologiske arbeider, og hadde også internasjonale verv innen meteorologien.Hesselberg var sønn av prost Ivar Hesselberg (1850-1928) og Marie Sofie Frost (1847-1937), og ble gift i 1912 med Sigfrid (“Frida”) Landmark (1883-1969). Han var sønnesønns sønn av prest og forfatter Iver Hesselberg (1780-1844) og var svoger til arkitekt Ole Landmark (1885-1970).Theodor Hesselberg var Meteorologisk institutts lengstsittende direktør, men han døde like før instituttets 100-årsmarkering.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1966: Utsnitt av riksantikvar Roar Hauglids nekrolog over Halvor Vreim. Halvor Vreim (født 12. august 1894 i Bø i Telemark, død 6. februar 1966) var tømrer, arkitekt, antikvar og kulturhistoriker. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv, først hos Norsk Folkemuseum, deretter hos Riksantikvaren, arbeidet han med dokumentasjon og bevaring av landets eldre bygningsmasse, særlig trehus. Halvor Vreim var sønn av gårdbruker Gunnar Helgeson Vreim (1874–1952) og Anne Jonsdotter Li (1872–1962), og ble gift i 1930 i Oslo med Anna Bonli (1899-1988).   Les mer … Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923 Foto: Ukjent. Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 1919–1925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer … Eivind Eckbo fotografert i kapteins uniform i 1914. Foto: Gustav Borgen/Norsk folkemuseum Eivind Jensen Eckbo (født 2. mai 1873 i Fet i Akershus, død 18. mars 1966 i København) var offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter, med et meget bredt og aktivt virkefelt. Som Rederforbundets daglige leder fikk han oppført den moderne forretningsgården Sjøfartsbygningen i Kristiania i 1915. Han sto også bak en rekke legater, hadde et sterkt engasjement for forebyggende helsearbeid, og var medstifter av en av Kreftforeningens forløpere. Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie («Tone») Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo) fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren Gunnvor Advocaat (1912-97).   Les mer … Budeier på Billingen seter 1892. Embjørg Kvale (den gongen Stensgård) nr. 3 frå høgre bak (i lyse klede) Foto: Ukjent Embjørg Kvale (fødd Stensgård i Skjåk 1870, død i Skjåk 1966) var meierist, gard- og landhandlarkone. Ho var ei føregangskvinne for meieri-/ysteridrift i heimbygda. Allereie den sommaren ho vart konfirmert, var Embjørg budeie på Stensgårds-setra på Øverstulen på Billingen. Der fekk ho ansvaret for 11 kyr og 40 geiter, men mora måtte avløyse henne dei dagane jentungen skulle på konfirmasjonsførebuing. Som attenåring kom Embjørg i lære ved Stange meieri, der ho var i halvtanna år. Deretter var ho tilsett ved eit meieri i Enebakk på Nedre Romerike i fire år, moglegvis som styrar. Ho fekk og eit stipend som gav henne vidare utdanning i Danmark, og fleire gonger oppnådde ho premiar for produkta sine på utstillingar.   Les mer … Arvid G. Hansen ca 1920 Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951 Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet. Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.   Les mer … Johan Fredrik Voss Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik.   Les mer … Anders Kristiansen. Foto: Sør-Troms Museum. Anders Kristiansen (født 7. juli 1882, død 10. februar 1966) var lærer og klokker i Trondenes og Harstad. Som den yngste av åtte søsken vokste han først opp på Vestnes i Bjarkøy. Etter at faren, fisker og småbruker Kristian Andersen, døde da han var åtte og moren, Ellen, f. Eriksdatter, døde da han var 16 år, bodde han mye hos sin eldste søster Antonette Benjaminsen i Horsevik. Han var gift med lærerinne Gina Wulff fra Kasfjord. De hadde fem barn. Først og fremst var Anders Kristiansen – «klokker Kristiansen» – en avholdt og kunnskapsrik lærer ved Harstad barneskole. Men han vil av mange også være husket som klokkeren med den kraftige, klangfulle og litt skjelvende stemmen. På grunn av sin personlighet og innlevelse i kirkelig opplesning og sang, ble han lagt merke til av alle som kom til Trondenes kirke eller til Bethel i Harstad. Klokkerstillingen hadde han i hele 34 år – fra 1924 til 1958. Grunnen til at han ble sittende så lenge etter pensjonsalder (1952) i klokkerstillingen, var at prost Ole K. Steinholt ønsket å ha ham ved sin side til han skulle gå av. Men Steinholt døde plutselig under et besøk i Oslo i 1955. Anders Kristiansen ble som en følge av dette bedt om å fungere i klokkerstillingen i enda noen år.   Les mer … Opphør Frå fesjået på Mogen truleg kring 1890. Foto: Olaf O. Rogndal/Vest-Telemark Museum Fesjået på Mogen blei arrangert i Høydalsmo i Tokke kommune frå 1876. Fesjået blei avvikla på midten av 1950-talet, medan handelsmøtet heldt fram til omlag 1966. Dei som skulle handle med kyr, kom frå Dalen på sundagen, og overnatta i Høydalsmo til måndagen. Måndagskvelden reiste dei vidare til Seljord. Domarane hadde vindjakker og hatt eller luve med blank skjerm og høge støvlar. Det blei også heldt foredrag om avl og stell for å få fram dei beste dyra. Spenninga var alltid stor då "bolagoksen" kom for å bli stilt ut. Langs vegane blei det sett opp sjapper. Stokkar blei slått ned i jorda og tekt med sinktak og honveggar. Kokomnar blei fyra opp for å halde varme i kjøtsuppa som kjeringane hadde med seg. Suppa blei solgt for ei krone tallerken, medan kaffen kosta 25 øre. Mange av dei som budde i sentrum, solgte også mat og drikke heime i husa.   Les mer … Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9 000 kvadratmeter gulvflate. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Kunstsilkefabrikken på Kasinmoen på Notodden ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt KUFA på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen. Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til Heddalsveien og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. Blant aksjonærene var industrigrunder Sam Eyde og forretningsmannen Felix Hartmann. Selskapet, med direktør Arne Bergsvik og diplomingeniør Oscar Wahlberg i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere.   Les mer … Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. Foto: Forr Historielag. Binde meieri ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit.   Les mer … Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912. Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.   Les mer … Førstesiden av Akershus første nummer. Redaksjonen og trykkeriet til avisa Akershus holdt til i huset nærmest til venstre. Foto: Carl Normann/Akershusmuseet (1920). Akershus var en av de første lokalavisene for Romeriks-bygdene. Det første nummeret kom ut i Lillestrøm 10. april 1886, og den kom ut tre ganger i uka. I de få avisene som fantes i amtet, ble både Lillestrøm, nabobygdene og Romerike lite omtalt. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, oppfordret derfor boktrykker Jens Saugstad til å etablere trykkeri i Lillestrøm og utgi avis for regionen. Jørgensen Weum ga Saugstad et forskudd på kr 3000 til kjøp av maskiner og typografisk utstyr. Ansvarlig redaktør ble stortingsmann Karender Dieseth fra Ås. Han representerte Venstre på Stortinget, og Akershus var derfor opprinnelig en Venstre-avis.   Les mer … Hægebostad kyrkje var hovudkyrkje i prestegjeldet. Foto: C. Christensen Thomhav, frå Riksantikvaren Hægebostad prestegjeld er eit tidlegare prestegjeld i Vest-Agder. Det blei utskilt frå Kvinesdal prestegjeld i 1753 under namnet Øvre Kvinesdal prestegjeld og bestod av sokna Hægebostad, Eiken og Fjortland. Da Fjotland blei overført til Nedre Kvinesdal prestegjeld i 1841, blei namnet på prestegjeldet endra til Hægebostad. Hægebostad prestegjeld blei nedlagt i 1966 og overført til Lyngdal prestegjeld.   Les mer …

Fødsler Ordfører Rita Ottervik taler på åpningen av Sjøgangen i 2012. (Trondheim Havn). Rita Irene Ottervik (født 11. september 1966 i Kvenvær på Hitra, Trøndelag) er politiker (Ap). Hun har vært medlem av Trondheim bystyre siden 1999 og Trondheims ordfører siden 2003. Før dette hadde hun en rekke verv i politikk og organisasjonsliv. Ottervik har vært bosatt i Trondheim siden 1984. Hun har studiekompetanse og filosofikum, og arbeidet ved Domus Interiør og som medarbeider i informasjonsskranken ved City Syd 1985–1989. Hun giftet seg i 2002 med tidligere stortingsrepresentant Tore Nordseth (Ap).   Les mer … Etableringer Østmarkas Venner er en forening som har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for kommende generasjoner. Den ble stiftet 8. november 1966 og har 3368 medlemmer (2008). Foreningen arbeider for å beskytte Østmarka mot ytterligere boligbygging, uvettig skogsdrift og bygging av kraftlinjer, avfallsdeponier, skytebaner og veier. Gjennom medlemsbladet «Nytt fra Østmarka», foreningens nettsted og foredrag arbeider foreningen for å spre kunnskap om Østmarkas naturverdier og kulturhistorie.   Les mer … Rutetabellen til den første ringruta, gjeldende fra 15. mars 1966, trykt bl.a. i lokalavisene på Gjøvik. Ringruta mellom Gjøvik og Toten ble etablert 15. mars 1966 og har sia vært stammen i kollektivtilbudet i regionen. Ruta kom i stand etter at flere av de små rutebilselskapene i området hadde gått sammen i Vestoppland Bilselskap (1965). Det nyetablerte selskapet, med Markus Tangsveen som trafikkleder, fikk konsulentbistand av Transportøkonomisk institutt (TØI) for å planlegge ruteopplegget. I hovedsak har ruta helt siden starten kjørt med fire busser, to i hver retning. Ringrute 1 kalles ruta som først går sørøstover fra Gjøvik, gjennom Østre Toten, og deretter vest- og nordover gjennom Vestre Toten tilbake til Gjøvik. Ringrute 2 kjører den motsatte runden. Ringrutene har i mesteparten av sin historie kjørt med faste avgangstider hver time, lenge 10 minutter over hel fra Gjøvik, men i starten (og fra 2012) 5 over hel. Det strømlinjeforma opplegget møtte i starten en del motstand, da mange mente at rutetidene ikke passa akkurat deres behov.   Les mer …