1993

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 15. des. 2010 kl. 00:32 av Olve Utne (Samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
1993
MXMIII

20. århundre

| 1970-årene | 1980-årene | ◄ 1990-årene ► | 2000-årene | 2010-årene |

| 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | ◄ 1993 ► | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 |

Begivenheter i 1993
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1993


Artikler

 

Dødsfall

Finn Lønnå.

Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum. Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.

For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa.   Les mer …

Lars Johan Dahl Aanes
Foto: Norske skolefolk (1952)
Lars (Johan Dahl) Aanes (født 22. januar 1899 i Ånes i Rødøy, død 2. mars 1993 på Nesna) var lærer og kirkesanger i Sørfjorden i Rødøy. I 1969 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje. Han var sønn av fiskerbonden Peder Nilsen (1866-?) og Petrine f. Pedersen (1877-?). Lars Aanes hadde eksamen fra to fortsettelseskurs samt ungdomsskole- og kystskippereksamen fra Finsnes i 1919. I 1924 tok han eksamen ved Nesna lærerskole.   Les mer …

Ingeniør John Høye.
Foto: Johan Holvik (Digitalt Museum/Mjøsmuseet)
John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune.   Les mer …

Lege Hanna Mustaparta.
Foto: 1940
Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gårdBerg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer …

Opphør

Logo.
A. M. Løes var et dagligvarehandelsfirma på Nesodden. Som handelsfirma opererte det fra 1878 til 1993, og fortsatte som driftsselskap for eiendom samtidig som A. M. Løes fortsatte noe lenger enn 1993 som merkenavn på butikkene. Firmaet ble eid og drevet av fire generasjoner Løes. Da fjerde generasjon solgte i 1993, hadde firmaet tre dagligvareforretninger på Nesodden og to i Moss. Butikkene havnet i det som ble Norgesgruppen. Parallelt hadde Anton Løes jr. vært med på oppstarten av en ny matkjede, Meny. Kjeden skulle skille seg fra lavpriskjedene med større varesortiment og mer bestemmelsesrett for den enkelte kjøpmann, mens felles tv-markedsføring ble sett på som helt nødvendig.   Les mer …

Hovedgruva i Folldal.
Foto: Tommy Gildseth (2010)

Folldal Gruver i Folldal kommune i Hedmark fylke startet driften i 1748 og var i drift frem til nedleggelsen i 1993. Gruvedriften var av avgjørende betydning for utviklingen av Folldal og de fleste bygdene i kommunene rundt.

I 1745 fant Ole Husum malm i Folldal, og tre år senere startet gruvedriften. Det ble vunnet sink, kobber og svovel fra hovedgruven frem til 1941 da den var tømt for grunnstoffer. Andre forekomster ble funnet, og det ble startet produksjon ved gruvene i Nordre og Søndre Geitryggen, Nygruva, Grimsdalsgruva og Hjerkinn. Hjerkinn var den yngste av disse, produksjon ble startet i 1968 og driftet frem til nedleggelsen i april 1993.   Les mer …

Fødsler

 

Etableringer

Kasjmirgeit med kje på Tustna.
Foto: Olve Utne (2012).
Kasjmirgeit er fellesnamn for ymse geiterasar som gjev kasjmirull — ei botnull av særleg fine fiber. I Norge vart dei aller første kasjmirgeitene importert frå New Zealand av Landbrukshøgskolen (frå 2005 Universitetet for miljø- og biovitenskap) i 1993 i samband med eit forskningsprosjekt, og seinare har det vorte importert sæd frå Skottland. Norsk kasjmirlag vart stifta i Aberdeen i Skottland den 31. august 2003. Rasestandarden for norsk kasjmirgeit vart utarbeidd som ein del av eit forskningsprosjekt i perioden 2004–2008. Kasjmirgeitene har generelt god helse; dei er rolige av gemytt og har eit sterkt flokkinstinkt. Dei er relativt lett å halde inngjerda så lenge dei har eit interessant beiteområde der det er godt med mat. I tillegg til ull- og kjøttproduksjonen er landskapspleie, inkludert vedlikehald og restituering av kulturlandskap, eit viktig bruksområde for kasjmirgeitene.   Les mer …

Kjøllefjord kystlags logo
Kjøllefjord kystlag, Lebesby i Finnmark, ble stiftet i 1993, og har helt siden da jobbet med å sette i stand Foldalbruket i Kjøllefjord. Et formidabelt prosjekt som har tatt mye tid, og som ennå ikke er helt fullført. Mye arbeid gjenstår, hele anlegget og styringen av dette er nå overført til Stiftelsen Foldal som skal koordinere all aktivitet på bruket fremover. Kystlaget fortsetter som før med dugnadsarbeid for at Foldalbruket skal bli en kystperle alle kan bli stolt av i mange år fremover. Laget teller 38 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Islamsk Råd Norges logo

Islamsk Råd Norge (IRN) ble grunnlagt i 1993 som en landsdekkende paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner. Omkring 40 menigheter og organisasjoner med mer enn 60 000 medlemmer er tilslutta IRN. Organisasjonen har et råd som består av representanter for medlemsorganisasjonene, og som velger et styre hvert annet år. Blant IRNs målsetninger er å arbeide for at muslimer kan leve i samsvar med islamsk lære i Norge, å fremme samhold blant muslimer og å være en brobygger mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge.

I 1991 begynte forberedelsene til en felles islamsk organisasjon i Norge, men stiftelsen drøya til 22. oktober 1993. Mohammed Bouras, som har bakgrunn fra Marokko, ble IRNs første leder. I 2000 vakte det oppsikt da den norskfødte religionshistorikeren Lena Larsen ble leder for IRN. Hun var en av de første kvinner i verden som leda en islamsk organisasjon på nasjonalt nivå.

IRN er medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, og organisasjonen har deltatt aktivt i interreligiøst arbeid.   Les mer …

Sund kystlag er et kystlag i Sund kommuneSotra i Hordaland. Laget ønsker å samle store og små med interesse for kystkultur, restaurere gamle båter og motivere medlemmene til å ta vare på og bruke sine egne båter. De gir opplæring i seiling, gir kunnskap om kystkultur, og er med på stemne og torgdager. Laget ble etablert i 1993 og er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Bygging av naustet.

Innherred kystlag ble stiftet i 1993. Laget har for tiden (2013) 64 medlemmer og tre båter. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.

Naustprosjektet startet med tømmerhogst i kommunens skog i januar 2008. 50 kubikkmeter tømmer ble hogd, rotkroker ble gravd frem og alt kjørt til Austheim. På Austheim ble det montert ei logosolsag der alt tømmer ble saget til laftestokker, plank og bord. Naustet skal bli et såkalt stavlaftnaus på 6 x 10 meter.

Naustet skal prefabrikeres på Austheim på inderøya og fraktes til Kjerknesvågen der det skal stå. Naustet blir å huse lagets seksring, samt være et lokale for noen av lagets sammenkomster. Grunnmur er ferdig, naustet er fraktet til Kjerknesvågen og er klart for oppsetting.   Les mer …

Sámi álbmotbeaivi (nordsam.), Sámij álmmukbiejvve (lules.), Sæmij ælbmukbæjjve (pitesam.) eller Saemie åålmegebiejjie (sørsam.), varierande omsett som bl.a. den samiske nasjonaldagen, samefolket sin dag og samefolkdagen, fell på den 6. februar og markerer årsdagen for det første samlande møtet for fleire ulike samiske organisasjonar i Metodistkyrkja i Trondheim tysdagen den 6. februar 1917. Elsa Laula Renberg stod for både idéen og gjennomføringa, og møtet samla over 100 kvinner og menn frå både sør- og nordsamiske miljø i såvel Noreg som Sverige. På den 15. samiske konferansen i Helsingfors i 1992 vedtok Samerådet at dagen skulle markerast som “sámi álbmobeaivi” for alle samar — i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den første offisielle feiringa fann stad laurdagen den 6. februar 1993.   Les mer …

Gulebuda i Rugsund.
Foto: Gert Meyer
Hornelen kystlag (stiftet i 1993) er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og dets virksomhet spenner fra det ytterste skjær til den inste fjordarmen. Kysten går så langt inn som en laks kan fare og kystlaget er opptatt av at kystkulturen i fjorden er like viktig for kystlaget som ute ved kysten.   Les mer …

Vassvøri Sogelag vart skipa den 5. mars 1993. Laget er tilslutta Hordaland sogelag, Landslaget for lokalhistorie og Landslaget for lokal- og privatarkiv. Føremålet til laget er å fremja interessa for slekts- og lokalsoga og kulturvern. Laget samlar inn, tek vare på, og formidlar det som kan forteljast om levekåra i grendene gjennom tidene.   Les mer …