Forside:Bodø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Bodø kommune Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB. Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004. For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 . I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol. Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø. Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1980: Utsnitt av nekrolog over Ola Abrahamsson. Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening.   Les mer … Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige. Foto: Bjørn Utne (2008) Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk er sterkt truga både i Noreg og i Sverige.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Faksimile fra Nordlandsposten 11. juni 1951: utsnitt av omtale av bortgangen til Håkon Evjenth. Håkon Evjenth (1894–1951) var ein forfattar og jurist frå Bodø som særlig er kjent for barnebøkene sine frå nordnorsk natur. Håkon Evjenth vart fødd i Bodø onsdag den 26. desember 1894 som son av Martha Backer (1867–1906) og advokat og statsråd Håkon Martin Evjenth (1865–1934) frå Valle på Innstranda i Bodin. Han vaks opp i Bodø, med unntak av tida 1901–1908, då dei budde på Sveneng under Øver-Rønvika litt utanfor byen. Han tok examen artium i 1913. I 1917 vart han cand.jur., og han vart buande nokre år i Oslo. Under denne tida fikk han innført den første vorsteh-hunden til Noreg i 1919. Han kalla hunden Per Von Vulfenstein. I 1921 starta han eigen sakførarpraksis i Vadsø. Han gifta seg den 4. april 1923 med Solveig Bjerve (1900–1990). Sommaren 1925 (1927?) flytta dei til ein sjølvbygd gamme i Suonjo i Nesseby kommune på Varangerhalvøya. Evjenth debuterte som forfattar i 1927 med boka Finnmarksjakter. Gjennombrottet kom med ungdomsromanen 3 på to og 2 på fire i 1935.   Les mer … Lege Hanna Mustaparta. Foto: 1940 Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gård på Berg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Bodø kommune Bibliografi: Bodø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bodø kommune Bodø kommune Kjerringøy ingen underkategorier Nordlandsmuseet Bilder fra Nordlandsmuseet Saltstraumen ingen underkategorier Skjerstad ingen underkategorier Støver ingen underkategorier Valosen ingen underkategorier   Andre artikler Angell (høyesterettsadvokater i Bodø) Berg (frisører i Bodø) Håkon Evjenth Hans Holst (1794–1878) Pitesamisk Landegode fyrstasjon Vågøy fyrstasjon Olav-Inge Alfheim Bodøsangen Bjørn Hagerupsen Knut Valberg Thomas Matiason Holster Guttorm Narum Ruth (kutter 1915) Helene Othelie Alfheim Bodø Fotoklubb Hans Misvær Henrik J. Hjartøy Jansen & Ellingsen John Johansen (fotograf) Paul Steenstrup Koht Arnt Kristian Engen Thule Gjensidig Biltrygdelag Lorentz M. Holst Amund Bentzen Rudolf Helmersmo (1918–1997) Arne-Henrik Hunstad Henrik Laurentius Helliesen Bodø husflidslag Elisabeth Helgesen (1890–1971)