Forside:Festningsverk

Om Festningsverk Sverresborg festning i Bergen. Foto: Svein-Magne Tunli Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...   Smakebiter «Gneisenau» fotografert i 1939/40. Foto: Deutsches Bundesarchiv Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Torden Felix) er et kystforsvarsanlegg på Sotra, Fjell i Øygarden kommune. Anlegget ligger på et høydeplatå over Fjell gard midt på øya. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine og inngikk i Atlanterhavsvollen. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, en trippel 28,3 cm kanon, plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanonen var opprinnelig en skipskanon fra slagkrysseren «Gneisenau», som hadde tre slike kanoner og disse ble demontert etter at skipet ble skadd etter britisk bombing i Kiel i februar 1942. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. Bergen var en viktig by for okkupasjonsmakten, ikke minst på grunn av ubåtbunkeren i Laksevåg.   Les mer … Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid. Foto: Cato Edvardsen (2006) Georg Reichwein (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist.   Les mer … Kanonstillingene på Bjørnåsbatteriet. Foto: Chris Nyborg Bjørnåsbatteriet eller Thorbjørnsrud skanse er en batteristilling som ble anlagt i 1902 for å dekke området mellom Dillingveien og Vansjø. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra Kongsvinger til Svinesund og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. Det ble planlagt tre slike batterier i Moss i perioden: Bjørnåsbatteriet, Orkerød skanse på Jeløya og Verksbatteriet ved Moss Jernverk. Verksbatteriet må ansees som et av de mest moderne av disse stillingene. Mens de fleste var anordnet slik at kanonene stod tett samlet på linje, var de i Verksbatteriet spredt i terrenget. En treffer ville derved bare kunne ødelegge én kanon. Batteriene inngikk ikke i selve Glommalinjen, men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot Kristiania.   Les mer … Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der. Arved Christian Storm (født ca 1640 i Sverige, død 27. mars 1713 i Fredrikstad) var en svenskfødt generalmajor. 1694-1712 var han kommandant på Fredrikstad festning. Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge. Våren 1675 ble han sendt til København av Gyldenløve, men han kom snart tilbake igjen og ble kaptein ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1. mai 1675. Han ble flyttet til Bergenhus nasjonale infanteriregiments reserve i 1676, og var generalkvartermesterløytnant fra 1. juni i 1678 til 30. september 1679. Fra 1. januar 1680 var han stadsmajor i Bergen, og fra 12. mars 1681 major ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment og sjef for Nordre Søndhordlenske kompani. Den 21. november 1682 ble han oberstløytnant der, og 4. august 1685 ble han forflyttet til Akershusiske regiment og sjef for Ullensakerske kompani.   Les mer … Kjørboegården, Toldbodgaten 35, ligger i Gamlebyen. I 1767 ble den oppført for kjøpmann Hans Kjørboe. Gården består av to bygninger, en to-etasjes bygning langs Kasernegaten og en en-etasjes sidefløy mot Toldbodgaten som begge er oppført i teglsten. Kjørboegården var den mest påkostede bygningen som ble reist etter bybrannen i 1764.   Les mer … Færgeporten. Foto: Trond Svandal (2008) Færgeporten ble oppført i gråsten og klinkermur i 1727 og er den nordligste av Fredrikstad festnings tre porter mot Glomma. Den er den fjerde i rekken av porter på dette stedet og passerer gjennom Nordre redang ved enden av Færgeportgaten. Den opprinnelige porten var en treport i et palisadeverk. I 1675 ble den bygget om til en tømret port i gjennom vollen, og i 1699 ble den tredje porten ble satt opp i murverk på et tømmerfundament.   Les mer …		Se også Forside:Militærhistorie Kategorier for Festningsverk Festningsverk Akershus slott og festning Bergenhus festning Bygdeborger Festung Norwegen Fredrikstad festning Fredriksten festning Grensebefestningene Kongsvinger festning Kristiansten festning Oscarsborg festning Rauøy fort   Andre artikler Jørgen Christopher von Klenow Nordfløyen (Akershus festning) Romeriksfløyen Frans Grabow Gjest Baardsen Bygdeborgen på Barselheia (Hesnes, Grimstad) Sponvika skanse Fredrikstad festning Kongsvinger festning Slevik batteri Lihammeren fort Kjellåsbatteriet Huth fort Ørje fort Stortårnet (Fredriksten) Grønsvik hærkystfort Prins Christians bastion (Fredriksten) Vittenbergåsen batteri De Tettauske verker (Fredriksten festning) Skyttargrava ved Hauggrendstråndi Münsterhuset Kjørboegården i Fredrikstad Artillerigården i Fredrikstad Johan Henrich Selmer (1678–1721) Friedrich Ferdinand Fischer Carl Frederich Kalteborn Brannbatteriet i Fredrikstad Christian Frederik Michelet (1792–1874) Fredrik Oscar Brandt Olaf Helset