Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor. Les mer ...
Smakebiter
Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949).
Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger.
Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren
Rørstad prestegård (også kalt Folden prestegård) på Rørstad i nåværende Sørfold kommune var prestegård for det gamle Folden prestegjeld fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved Kjerringøy handelssted utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden Sørfolda og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både Nord- og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik[1]. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet. Les mer …
Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows stiftelse i 33 år.
Foto: Ukjent/fra Reinton, Lars: Folk og fortid i Hol
Margit Kvammen (født 16. januar 1862 i Hol kommune, død 11. januar 1938 i Oslo) var diakonisse og bestyrer av Sebbelows stiftelse for ugifte mødre i 33 år fra oppstartåret i 1891. Margit hadde tidlig et ønske om å bli lærer, men skal ha bestemt seg for å bli diakonisse etter at hun som 14-åring nesten mistet livet i et sørpeskred i nærheten av Kvammen. Sammen med 23 år gamle Rangdi Haugen ble hun tatt av vann- og snømassene. Selv ble hun reddet, mens Rangdi mistet livet.
Margit var seks år da Diakonisseanstalten, landets første utdanningsinstitusjon for diakonisser, ble grunnlagt på Grønland i Oslo i 1868. I institusjonens femtiårsberetning kommer det fram at Margit var blant de ti som ble innviet som prøvesøstre i forbindelse med innvielsen av anstaltens nye kapell på Lovisenberg i 1888. Les mer …
Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Det ble opprinnelig oppført som bedehus i 1863 for private midler. Innviet som kapell i 1902. Da kommunen ble skjenket kirketomt i Vestfossen i 1910, ble det diskutert om kapellet skulle rives eller flyttes til den nye tomta og utvides. I og med at det tok lang tid før disse planene ble realisert, har kapellet blitt stående på sin opprinnelige plass, og det tjente som gudshus for Vestfossen menighet fram til 2010. Les mer …
Bilde av Studenterhjemmet tatt få år etter åpningen (ca. 1876-83). I 1899 ble et hotell oppført på naboeiendommen til venstre, og trevillaen ble flyttet til Ljan i Aker.
Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13 i Hegdehaugen i Oslo (Studenterhjemmet av 1875), gjerne kalt Sollandet, er landets eldste studenthjem i fortsatt drift. Innflyttingen startet i april 1875, men studenthjemmet ble offisielt innviet 13. februar 1876, i nærvær av kong Oscar II. Les mer …
.jpg)
