Konsul Petersons hus. Foto: Chris Nyborg
Konsul Petersons hus eller Chrystiegården er et fredet bindingsverkshus i Storgata 20 i Moss. Det ble reist av kjøpmann Andreas Chrystie i 1740, og fikk sitt nåværende utseende da sønnesønnen Andreas Chrystie d.y. bygde den om i 1790-årene.
Taket er kledd med hollandsk takstein.
Bygningen er pr. 2008 i privat eie og brukes som selskapslokale. Den ble fredet i 1923. Les mer …
Vansjø strekker seg østover fra Moss. Den røde streken er E6, den tykke og rette grå streken er Moss Lufthavn Rygge.
Deler av Vannsjø strekker seg inn i forstadsbebyggelsen rundt Moss. (2020)
Vansjø er en innsjø i kommunene Moss, Råde og Våler i Østfold. Den har et areal på 36,9 km², og er med dette den største innsjøen i fylket. Med samla strandlinje på rundt 250 km, muligheter for overnatting på en rekke øyer og nærheten til Moss og veinettet i Østfold er Vansjø et viktig friluftsområde for regionen. Navnet antas å komme fra varna sjor, etter det gamle navnet på Rygge sogn. En annen mulighet er at det kommer fra norrønt vorn, «vern», men denne muligheten er det vanskelig å finne bakgrunnen for. Vannsjø ble dannet av at landheving etter siste istid kombinert med raet stengte havet ute slik at ferskvann samlet seg i området. Folk bosatte seg der i løpet av yngre steinalder, antagelig før innsjøen var ferdig dannet. Havet sto dengang rundt 25 meter høyere enn i dag, det vil si på høyde med dagens normalvannstand i Vansjø. Les mer …
Moss kommune ligger i Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son. Les mer …
Moss Verft omkr. 1937. Foto: Widerøes Flyveselskap / Østfold fylkes billedarkiv
Moss Verft ble grunnlagt i 1870 under navnet J. & J.H. Vogt, Moss Skibsværft, på folkemunne kjent som Vogteværven. Det skiftet senere navn til Moss Værft, så Moss Værft & Dokk, og til slutt til Moss Verft. Bedriften ble nedlagt i 1986.
Det hadde blitt bygget skip i Moss siden 1500-tallet, og flere mindre verft fantes ved havnen helt til 1890-årene. Da ble det siste av dem nedlagt, slik at Moss Verft stod alene igjen. Det hadde en betydelig produksjon, og sjøsatte gjennom sin historie både seil-, damp og motorskip. Les mer …
Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta. Foto: Chris Nyborg
Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.
I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.
Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Les mer …
|