Forside:Ringerike

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Jevnaker • Hole • Ringerike

Om Ringerike
Ringerike er et gammelt navn på området ved Tyrifjorden, lavlandet langs Randselva, Begna og Sokna og skogtraktene omkring disse. Dagens Ringerike kommune har navn etter området, men dekker et noe mindre areal. Hole kommune ligger også i det historiske landskapet, og Jevnaker kommune strekker seg noe inn i det. Den eldste navneformen er Hringariki, sammensatt av hringr og rik, «ring» og «rike» eller «landskap»

Ringerike ble tidlig befolka på grunn av den fruktbare jorda. Allerede for omkring 8000 år siden var det fangstplasser ved Viul, og de første faste bosetningene antas å være fra omkring 3000–2000 f.Kr. ved Røyse og Stavhella. I jernalderen har det vært en økning i befolkning og antall bosetninger, og Ringerike ble etterhvert et småkongedømme. To av kongene fra vikingtida er særlig kjent: Halvdan Svarte og Sigurd Syr ble begge fedre til rikskonger. Trygve Olavsson og Harald Grenske var ifølge en kilde også småkonger på Ringerike, men knyttes normalt til andre områder. Mytene forteller om en annen konge, Ring, som skal ha gitt navn til området, men han har høyst sannsynlig aldri eksistert i virkeligheten. Også ringerikingen Fridtjof Frøkne er nok bare mytisk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Per Jorsett.
Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år.
Per Jorsett (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett.   Les mer …

Barnehjemmet på Bjørklund
Foto: Hentet fra Hønefoss : byens historie, side 135
(1915)
Hønefoss og Norderhov barnehjem ble først startet i 1907 på Gusgården ved Norderhov kirke, fra 1912 i nybygg på eiendommen Breidablik, Hadelandsveien 61 nord for Hønenkrysset på Norderhov. I 1963 endret det navn til Bjørklund barnehjem. Virksomheten driver i dag videre gjennom Stiftelsen Bjørklund ungdoms- og familietiltak, som er en privat, ideell stiftelse, som gjennom samarbeid med Bufetat og psykisk helsevern tilbyr institusjonsplasser og fosterhjemsplasseringer for barn og ungdom i alderen 12 - 20/23 år, og holder til i Smeden 2 i Haugsbygda på Ringerike. Her er det to avdelinger, Lisletta og Knestang, med henholdsvis syv og fem plasser.   Les mer …

Finn Thrana.
Foto: Studentene fra 1933 (1958)

Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker.

Bakgrunn og familie

Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer …

Åsa landhandleri er en nedlagt dagligvareforretning i Åsa i Ringerike kommune. Landhandleriet ble etablert i 1892. Etter en eier har butikken også gått under navna Karl O. Svarverud og Karl O. Svarveruds eftf. Thomas Røseth Hansen var foreløpig siste kremmer her. Han la ned butikken i januar 2011.Thomas R. Hansen ønska å være uavhengig kremmer, for tilknytning til en matvarekjede ville tvinge ham til å ta inn varer han ikke ville ha i butikken. Han uttalte til Aftenposten: «Vareutvalget er definert av kjedene. Hvis jeg ikke liker kjedens varer, vil jeg kunne velge noe annet». Fordi han sto uten kjedetilknytning, ble imidlertid prisene for høye. Det var kun NorgesGruppens heleide grossistvirkskomhet Asko som ville levere varer til Hansen, og butikken på Åsa fikk ikke de tilleggsrabattene som kjedebutikkene i NorgesGruppen ble innvilga.   Les mer …

På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre.
Foto: Ludwik Szacinski (1877)/Oslo Museum.

Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, blant annet kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913). Jørgen Moe var far til blant andre kunsthistoriker Vedastine Aubert (1855-1933), lærer og folkeminnesamler Marie Vilhelmine Moe (1856–1940), folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913) og juristen og ingeniøren Ole Falk Moe (1861-1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Tobindsverket Norske Folkeeventyr, samlede og fortalte af P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe ble utgitt i 1851. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871.

Til forskjell fra folkeeventyrene har Jørgen Moes pionerarbeid med å samle og studere norske folkeviser vært lite kjent. I 2019 gav Ørnulf Hodne ut boka Jørgen Moe og folkevisene.   Les mer …

«Bergenske Kongeveg» i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle kongeveien fra Sundvollen i Hole opp Krokkleiva og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger Pilegrimsleden og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og andre verdenskrig da mannskaper fra Milorg holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen 8. mai 1945. Denne veien har sine røtter i middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøte reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en tjodveg eller allfarvei gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.   Les mer …
 


 
Kategorier for Ringerike
 
Andre artikler