 «Reisende Svensk Kvaksalver “Falkenstjerna”» ble av presten angitt som barnefar under Georg Karlsens dåp i 1877. Selv var Falkenstjerna neppe til stede var en omreisende svenske som i annen halvdel av 1800-tallet innvandret til Norge. Falkenstjerna bodde flere steder i landet, herunder på Senja. Men løsgjengeren og svindleren synes fremfor alt å ha følt seg hjemme i Trøndelag, hvor Falkenstjerna hadde flere langvarige opphold, og hvor han i alle fall fikk to sønner. Falkenstjerna ble flere ganger domfelt for lovbrudd av ulike slag, herunder for kvakksalveri. Etter vel tjue år i landet var det i 1887 slutt: Falkenstjerna ble utvist fra riket, og synes ikke å ha vendt tilbake. Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
 1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor. Foto: Ukjent Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.
Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor. Les mer …
Rom-farten i Verdal 1960 er en folkelig betegnelse på en forgiftningsulykke som rammet hele konfirmasjonskullet i Verdal i 1960.
I 2007 var det 50 år siden romfartsalderen startet med Sputnik 1, den første kunstige satellitten som ble sendt ut i verdensrommet. Det er færre som snakker om romfarten i Verdal, som startet på vår konfirmasjonsdag i den 26. juni 1960. I alle selskapene rundt om i bygda ble det servert blautkake med romkrem som var kjøpt på et lokalt konditori. Kremen hadde stått for lenge i sinkbøtter i varmen, noe som førte til at store deler av bygda ble sinkforgiftet. Drosjene gikk i skytteltrafikk til sykehuset, for mange av gjestene ble svært sjuke. De satte spor etter seg langs husvegger, på veier, i biler og i sykehuskorridorer.
Denne unike historien har nesten gått i glemmeboken blant folk flest, men en gang sto det å lese om den i alle verdens aviser.Er det noen som kan skrive ned sitt bidrag om det som skjedde under vårres romfart? Alle fra Verdalen oppfordres til å intervjue drosjesjåfører, konfirmanter, sykepleiere, leger, slekt og venner som deltok i et av de mange konfimasjonselskapene. Skriv gjerne om fortvilte foreldre som trodde de hadde forgiftet hele slekta før de fikk se eller høre at andre selskap i nabolaget også begynte å oppføre seg merkelig. Potetåkre og «brennhotto» ble godt gjødsla den helga. Heldigvis overlevde alle.
Verdal historielag er interessert i å få denne historien inn i årboka for 2010. Vi starter med den her på «lokalhistoriewiki.no». Les mer …
 Alf Finanger, felespillende folkemusiker, dansemusiker, komponist og muntrasjonsråd. Har komponert mange slåtter. (født i Stod 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster. Les mer … | 
