Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Litografi som viser utstillingsområdene: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902). Litografi: C.B./Oslo Museum(1883) Den norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer... Smakebiter fra artiklene Allerede høsten 1940 ble det gjort forsøk på å få de norske lærerne til å skrive under på at de ville arbeide for "den nye tid" i undervisninga si. Men lærerne nekta, og kom i stedet med ei mot-erklæring: "Jeg vil være tro mot mitt lærerkall..." Lærerne aksjonerte fleire ganger. Et nytt nazifiseringsforsøk kom i februar 1942, da Quisling-regjeringa ville tvangsinnmelde lærerne i NS-organisasjonen Lærersambandet. 80-90 prosent av dem nekta. Svært få av lærerne i Hemnes, Korgen og Sør-Rana lot seg innrullere i Lærersambandet. Skolene i heile landet ble stengt for "brenselsferie" i slutten av mars 1942, og ca. 1.300 lærere ble arrestert. De fleste mannlige lærere fra Hemnes ble sendt til fangeleiren Falstad i Nord-Trøndelag. Noen av lærerne sine fremste tillitsvalgte ble sendt til Finnmark. Men motstanden holdt seg. Etter noen uker slapp lærerne heim, og skolene ble etterhvert åpna igjen. Tok skolen Her i distriktet ble de tyske styrkenes bruk av skolelokalene et av de største problemene for gjennomføring av normal skolegang. Lærer Berner Svendsen, som skolte på Finneidfjord, har fortalt om hvordan det var å holde skole under krigen. - Skolen var særlig utsatt. Vi måtte evakuere i begynnelsen av mai 1940. Om ei tid kom vi tilbake. Skolen var ødelagt etter at en granat fra et engelsk krigsskip hadde truffet den. Til høsten fikk vi den reparert, og kom i gang med undervisninga. - Om høsten 1940 begynte skolen til vanlig tid, forteller Elisabeth Bech, som var også lærer på Finneidfjord. Hun forteller at tyskerne til stadighet bodde på skolen i perioder da det ikke var undervisning, men at de som regel flytta ut når det var skole. - Etter at det hadde vært tyskere på skolen, måtte vi vaske rundt. Jeg husker en dag vi plutselig så fullt av tyskere utenfor. Da måtte vi ut. De hadde da lagt så mye saker på golvet i gangen at jeg måtte løfte de minste ungene over. Det ble stopp for skolen for den gangen, men etter ei tid for de sin veg igjen. Vi vaska rundt på nytt, og fortsatte å skole, forteller hun. - Ei tid fikk vi skolerom hos Johan Fineide, hvor vi var noen uker. Ett år hadde vi på grunn av at tyskerne brukte skolen bare hatt 50 prosent av undervisninga, så det gikk ut over elevene, har Berner Svendsen fortalt. Skole i prestegården Tyskernes bruk av skolelokalene til forlegninger later til å ha vært hverdagskost i mange skolekretser. - Den ene dagen kunne det være skole, men den andre dagen var det fullt av tyskere. Gymnastikksalen hadde de heile tida. Det ble også skolt i prestegården ei tid, minnes Per Jakobsen fra Hemnesberget. Skole hos private - Tyskerne tok skolen i 1944, så vi gikk formiddags-. og ettermiddagskift, annahver uke. Ettermiddagsskiftet gikk på klokka to. Det var gjevt å ha ettermiddagskift, hvis en var trøtt om morran, forteller Hjalmar Villmones fra Korgen. Bea Jørgensen har i et radiointervju fortalt om skolegangen i Korgen under krigen: - Skolen forsatte som normalt til høsten 1944, da finlandstyskerne kom og skolen ble okkupert. Da var det skole hos Edvard Nylund. Handarbeid hadde vi i stua heime hos lærer P. K. Lyngstad. Svenskesuppe - På slutten av krigen fikk vi svenskesuppe, havresuppe som var søtsatt med sukra boksemelk. Det syntes vi var veldig god mat. Det kom svenskepakker med sko og strekkbukser. Man fikk bare en av delene. De eneste arrangementene vi kunne være med på var juletrefester på skolen og i kirka. I kirka var det servering. Bønder leverte inn spanner med melk som det ble kokt kakao av, minnes Bea Jørgensen. Gikk fem kilometer - Skolevegen min om vinteren gikk gjennom skogen, på ski over Villmoen, gjennom Hesthagen og fram til skolen. Vi var i grunnen heldige, for vi var noen jevnaldringer her som gikk i lag. Det var straks bedre når vi var fleire, forteller Jakob Fagereng. - Skolevegen var om lag fem kilometer. Nedover gikk det bra, men heim ble det en del motland. En bekk de kalte Avindalsbekken pleide å flomme og demte opp. Vi måtte bryte bar i skogen og hive framfor oss for å komme oss over. Vi var ofte gjennomvåte når vi kom fram. Noen ganger når vi kom heim var sokkene frosset fast i skoene. Men merkelig nok var det sjelden vi ble forkjøla, tilføyer han. På internat - Jeg gikk på skolen i Varntresk under krigen. Vi bodde på internat, opp til en måned i trekk, forteller Gulle Røsvassbukt. - Vinteren 1942 var det elleve veker med kald austavind. Det var hard kost å gå over vatnet til skolen. Jeg hadde bare en knickers og tynne strømper og kommager. Det hendte at føttene var fastfrosset i kommagene når jeg kom fram til Varntresk. En gang bar jeg med meg et ti-liters melkespann heimefra. Jeg starta i sju-tida om morgenen. Det var klabbeføre, og da jeg kom til skolen, var det fem minutter igjen av siste time. Læreren syntes ikke jeg var tidlig på han... Krigshistorie Hemnes i Nordland 00:Kilder • 01: Det er blitt krig • 02: Øyenvitne da Hemnes falt • 03: Kvinner under ild • 04: Overlatt til sin undergang • 05: Noen måtte se etter dyra • 06: Krigsfanger i Korgen • 07: En strøm av flyktninger • 08: Kurer for Heimefronten • 09: Kommunalt krigsstyre • 10: -Dette er en spade • 11: «Jernbanen skal fram» • 12: Terbovenmjøl og papirbukser • 13: Kirke i krig • 14: På brakkedans • 15: Skole i krigstid • 16: Kontakt med tyskerne • 17: Friluftsliv • 18: Bygde radioer • 19: Avisbrannen • 20: Arbeid og tvang • 21: Finnmarks-evakuerte • 22: «Hitler er død» • 23: Innsetting av lovlig styre • 24: De som falt • 25: Fanger fra Hemnes   Les mer … 30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte). Foto: Per Renbjør/Levanger fotomuseum Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).   Les mer … Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen i Nedre Eiker, også kalt Mjøndalenaksjonen den 7. oktober 1943 fikk store konsekvenser for befolkningen i Nedre Eiker. Den gangen hadde bygda bare noen få tusen innbyggere, og alle kjente alle. Tyskerenes represalier rammet derfor et helt bygdefolk. Kort fortalt ble et tysk troppetransporttog sprengt av skinnene. Den ene vogna havnet i elva, en vogn halvveis nedi elva og en tredje lå i skråningen. Det er ingen som veit hvor mange som omkom, for tyskerene ville holde denne aksjonen hemmelig. I følge boka Menn i mørket av Asbjørn Sunde var det cirka 70 tyske militære som omkom.   Les mer … Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets avdelingskontor for Oslo og Aker i Møllergata 37 under andre verdenskrig. Foto: Chris Nyborg (2013) Statspolitiet er navnet på to spesifikke enheter i det norske politiet, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933. 1932—1936 Den 11. juni 1931 ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt Justisdepartementet, og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. Menstadslaget den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen. Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter og ved politiske demonstrasjoner. På venstresida oppfatta mange Statspolitiet som en politisk politistyrke som jobba for borgerskap og bedriftseiere, ikke for alle innbyggere. I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann. Statspolitiet ble nedlagt gjennom politiloven av 13. mars 1936, ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye Utrykningspolitiet, som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse. 1941—1945 Statspolitiet holdt fram til 1943 til i Kirkeveien 23, bygget for Guttehjemmet August Herman Francke. Foto: Oslo Museum (1914/1915) Opprettelse Den 1. juni 1941, under den tyske okkupasjonen, ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var Karl Marthinsen, som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble likvidert. Marthinsen ble etterfulgt av Henrik Rogstad som begikk selvmord på Skallum i Bærum 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra Jonas Lie, som var sjef for Utrykningspolitiet. Den opprinnelige styrken var på 150 mann. På det meste, på sommeren 1944, var det ansatt 340 menn og ti kvinner i Statspolitiet. Oppgaver Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller NS-myndighetene. Statspolitiet hadde et hovedkontor i Oslo og underkontorer i Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske Politidepartementet, ved opprettelsen Oliver Møystad. Ved behov kunne det tyske Sicherheitspolizei også ta kommando over Statspolitiet. Under deportasjonen av jødene spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble organisert av politiinspektør Knut Rød i Statspolitiet. Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, tortur mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med. Rettsoppgjøret etter krigen I landssvikoppgjøret ble Reidar Haaland, Arne Braa Saatvedt, Hans Jacob Skaar Pedersen, Holger Tou, Ole Wehus, Olav Aspheim og Einar Dønnum dømt til døden og henrettet. Også Haakon Høst ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. Olav Borgi og Tor Hansen ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. Stian Bech jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega Einar Markeng. Knut Gamborg Nilsen ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. Sverre Johansen ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. Johan Bjørgan ble dømt til 18 års tvangsarbeid. Sverre Johan Dürbeck tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for Ragnvald Kranz, han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Erling Arnljot Søvik fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen. Politiinspektør Knut Rød, som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet. Ledelse Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet) Generalmajor i politiet Oliver Møystad (1941–43) Generalmajor i politiet Karl Marthinsen (1943–45) Generalmajor i politiet Erling Arnljot Søvik (1945) Hirdsjef Henrik Rogstad (1945) Statspolitiet Generalmajor i politiet Karl Marthinsen (1941–45) Generalmajor i politiet Erling Arnljot Søvik (1945) Politioberstløytnant Sverre Marinius Johansen (1945) Hirdsjef Henrik Rogstad (1945) Statspolitiet i Oslo Politioberst Karl Marthinsen (1941–43) Politioberst Erling Arnljot Søvik (1943–44?) Politioberstløytnant Ragnvald Kranz (1944–45) Statspolitiet i Bergen Statspolitifullmektig Alf Hans Granaas (1941–43) Statspolitiinspektør Sverre Marinius Johansen (1943–45) Statspolitiinspektør Johan Hilmar Bjørgan (1945) Statspolitiet i Trondheim Statspolitiinspektør Roar Lund (1941–43) Statspolitiinspektør Jørgen Voldstad (1943–45) Statspolitifullmektig Hans Birger Ekeland (1945) Statspolitiet i Stavanger Statspolitiinspektør John Georg Ekerholt (1941–43) Statspolitiinspektør Hans Jacob Skaar Pedersen (1943–45) Statspolitiet i Kristiansand Statspolitifullmektig Tarald Løvstad (1942–45) Statspolitiet i Tromsø Statspolitifullmektig Sigurd Hagen (1941–45) Berg interneringsleir Utdypende artikkel: Berg interneringsleir Statspolitiinspektør Eivind Wallestad - kommandant (1942–45) Statspolitiløytnant Leif Brynjulf Lindseth – vaktsjef (1942–45) Statspolitiløytnant Alf Kjørner – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942 Grensepolitiet Utdypende artikkel: Grensepolitiet Politioberst Erling Arnljot Søvik (1941–43) Politioberstløytnant Gottfrid Skule (1943–45) Litteratur Johansen, Per Ole: «Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket «Statspolitiet» i Norsk krigsleksikon Harper, Christopher S.: Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945., HL-senteret, Oslo 2012. Derfor var Stapo intenst forhatt, ABC Nyheter, 9. juli 2014   Les mer …

Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 385 artikler og 217 853 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...