Sølvveien (Kulturminneløype)
| ||||
| Kulturminneløypa.no | ||||
| presenterer løyper i Øvre og Nedre Eiker | ||||
| utdypende informasjon hos oss | ||||
Sølvveien er en løype i fire deler som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Øvre og Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke.
Kulturminneløypen Sølvveien i Eiker har fått navn etter, og følger, en vei som fra gammelt av var kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt, men på 1990-tallet ble den døpt Sølvveien. Den var landets første kjørevei og riksvei, anlagt av Christian IV umiddelbart etter anleggelsen av Sølvverket i 1623. I fire etapper følges den, med avstikkere til ulike kulturminnesmerker. Første etappe går fra Vinnes til Nedre Eiker kirke, annen etappe fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense, tredje etappe fra Nedre Eiker grense til Vestfossen og fjerde og siste etappe går fra Vestfossen til Kongsberg grense.
Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke
Denne etappen starter ved Vinnes og følger stort sett den gamle riksveien. Langs veien ligger stedet der Aaserud teglverk lå og Hovel Helseths Ulverud gård. Like før Ulverud gjør løypen en avstikker opp til steinbruddet Jonsebrøttet der man tidligere hentet ut Solberggranitt. Herfra går turen videre til Solberg Spinderis bygninger som i 2009 huser blant annet Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter og Eiker Arkiv. Fra industrihistorie fortsetter løypen til husmannsplassen Huldreheim som lå under gårdene Solberg og Ulverud. Fra Huldreheim bærer det tilbake til den gamle riksveien igjen, og videre til tuftene etter Bjørhus Teglverk. Tuftene ble ryddet av elever ved Solberg skole som deltok i Norsk Kulturarvs Rydd et kulturminne-aksjon. Første etappe av løypen nærmer seg slutten, de siste stoppestedene er Herstrøm med familien Høeg-Smiths private gravsted, Geithol skanse som ble anlagt i Solbergfjellet for å forsvare Drammensdalen dersom Norge skulle komme i krig med Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen og til slutt Nedre Eiker kirke som ble innviet i 1860.
Huldreheim
Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminneRestene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.
Gravstedet i Herstrømlund
I gravstedet i Herstrømlund på Solbergmoen, Nedre Eiker i Drammen kommune, hviler Petter Høeg Smith og hans hustru Antonette født Eliesen. De ble stedt til hvile i 1811.
Høeg Smith var eier av Herstrøm gård, og her levde han sine siste leveår tilbaketrukket fra storbyen Drammens hektiske handelsliv. Herstrøm gård ble stort sett brukt av Høeg Smith som lystgård.
Det var to brødre Smith, Anders og Petter, som sammen hadde store eiendommer på Solbergmoen. Eiendommene ble delt, og den nordre delen tilfalt Petter. Der lå gården Herstrøm, og ved Stegla bygde Petter et våningshus hvor han elsket å trekke seg tilbake, spesielt etter at kona døde. Han lot bjerkelunden innvies til privat gravplass for seg og henne.
For å bevare gravplassen ukrenket, laget Smith en såkalt servitutt på gården Herstrøm om at fremtidige eiere skulle holde gravplassen fredet, omgjerdet og ubrukt.
Annen etappe: Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense
Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypen langs den gamle riksveien frem til Krokstadelvas sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: Folkets Hus og idrettsplassen Birkebeinerbanen. Fortsett videre langs A.J.Horgensvei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt Bedehusgata videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den gamle steinbrua ved gården Brekke. For å komme til neste stopp, Temte Gård og Bygdesamling, går ferden videre langs RV 293 mot Hokksund og grensen til Øvre Eiker kommune. Ta nå veien ned mot elva og Mjøndalen til Mjøndalsbrua som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger Knudsensmia i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket Portåsen som var Herman Wildenveys barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, Stenberg hengsle, som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.
Knudsensmia
Knudsens øksesmie, eller Knudsensmia er ei smie i Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud. Knudsens øksesmie ble startet i Mjøndalen i 1896 av Karl Henrik Knudsen. Knudsensmia hadde patent på en ny type merkeøkser og var enerådende i Norge på levering av slike økser fra cirka 1920. Behovet for slike merkeøkser for tømmer var stort, bare i Buskerud er det registrert cirka 600 ulike merker gjennom tidene.
Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen
Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i Øvre Eiker, der første stopp er Hokksund stasjon som ble anlagt i 1866. Neste stopp er Eiker sorenskrivergård fra 1904, med Nøstetangen museum og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i Dynge som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, Haug kirke. Herfra til stedet der gården Hedenstad tidligere lå, i 1901 startet Hans Nielsen Hauge med flere Eker Papirfabrik på stedet, og senere ble Fredfoss Uldvarefabrikk også etablert her. I 2009 huser området Fredfoss Kulturpark. Ikke langt unna ligger Vestfos Cellulosefabrik, Gamle Vestfossen Kraftstasjon, Vestfos Bruget og Fosshaugen med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på Fossesholm gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av Eiker og Lågendalen Museum.
Haug kirke
Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Vestfos Cellulosefabrik
Vestfos Cellulosefabrik lå i tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Fabrikken var i drift fra 1886 til 1970. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og betydde mye for utviklinga av stedet Vestfossen. Lokalene brukes i dag av mindre servicebedrifter og et galleri for samtidskunst, nemlig Vestfossen kunstlaboratorium.
Fjerde etappe: Vestfossen til Kongsberg grense
Siste etappe tar utgangspunkt i Fossesholm i Vestfossen og følger Kongsbergveien til Darbu der den fredede bygningen til Darbu stasjon på Randsfjordbanens sidespor ligger. Reis herfra videre mot Kongsberg til Fiskum gamle kirke, som har mange interessante gravminner på kirkegården. Herfra kan den best bevarte delen av den gamle Kongeveien (Kongsbergveien/Gamleveien) følges frem til kommunegrensen mot Kongsberg. Selv om veien er asfaltert og noe modernisert har den beholdt mye av preget fra den gang den ble anlagt.
Darbu stasjon
Darbu stasjon ligger på Sørlandsbanen 81,61 kilometer fra Oslo. Høyden over havet er 60,1 meter. Stasjonen ble åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje Hokksund - Kongsberg, kalt Kongsbergbanen stod ferdig. Arkitekt er Georg Andreas Bull (1829-1917) og den ble vedtaksfredet av Riksantikvaren 12. mars 1997.
Fiskum gamle kirke
Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.