Sonderabteilung Lola
Sonderabteilung Lola («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik).
Opprettelsen
Rinnanbandens historie startet med Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til Hæren og var med i krigsoperasjonene i Nord-Trøndelag fram til kapitulasjonen.
På forsommeren 1940 kom han imidlertid i kontakt med Gerhard Stübs, som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatte Stübs Rinnan som betalt agent.[1] Blant Rinnans oppgaver var å kartlegge våpenlagre i Trøndelag og på Møre for 100 kroner per uke, en klekkelig betaling etter tidens forhold. Høsten 1941 greide han å bli opptatt i en illegal organisasjon i Trondheim og sørget for at 50–60 personer ble arrestert.
Det første året leverte han og rapporter om politiske forhold i Trøndelag og Møre og Romsdal. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i Waffen-SS, men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant.
Forløper: infiltering av Nordsjøfarten
Vinteren 1942 fikk Rinnan i oppdrag å avdekke hvem som stod bak flyktningetransportene fra Ålesund til London. En kveld midt i januar 1942 arrangerte Nasjonal Samling juletrefest på J. Dahls kafé på Steinkjersannan i Steinkjer. Under denne vervet Rinnan de to første agentene sine, Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus. Samme kveld møtte han også Ragnhild Strøm som skulle bli det første kvinnelige medlemmet av Rinnans gruppe.
De tre fra Dahls kafé i Steinkjer gikk sammen på å infiltrere Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund, ved at Rinnan, Aalberg og Jenshus ga seg ut for å være motstandsmenn og fikk innpass i en gruppe flyktinger, mens Ragnhild Strøm var kurer.
Oppdraget ble løst til det tyske sikkerhetspolitiets tilfredshet. 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt. Rinnan begynte da å ha underagenter i sin tjeneste og bygget opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble en del av den tyske sikkerhetstjenesten i Trondheim.[2]
Virksomhet og metoder
I løpet av kort tid ble Sonderabteilung Lola organisert med rundt 30 ansatte, som også inkluderte kontor og regnskapsavdeling, kartoteker og rapportvirksomhet. En av de første oppgavene de tok fatt på, var å infiltrere fluktrutene over til Sverige. Blant flere opprullinger som Rinnan-banden var involvert i det første året, er Majavatn-tragedien den mest kjente. 24 arresterte i Majavatn-saken ble henrettet, og 10 uskyldige trøndere ble skutt som «sonoffer».
En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt.
I løpet av vinteren 1943 ble det en endringer i arbeidsmåten til Sonderabteilung Lola. Fram til dette tidspunktet måtte Rinnan rapportere motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Walter Gemmecke og Gerhard Flesch. Men fra da av gikk gruppen over fra å være et etterretningsbyrå som avdekket motstandsvirksomhet ved å infiltere og til dels organisere motstandsarbeid, som Rinnan kalte «spill i den negative sektor», til aktiv forhørsvirksomhet, som fra februar 1943 inkluderte aksjonsvirksomhet og såkalte «skjerpte avhør», det tyske sikkerhetspolitiets kodeord for tortur.
Samtidig ble det en stor økning av antall agenter i gruppen, og mange av disse var rekruttert blant tidligere frontkjempere som hadde kommet hjem til arbeidsledighet og var desillusjonerte etter en fronttjeneste som ikke var som forventet og brudte løfter fra NS-myndighetene.
Rinnan deltok selv aktivt i avhør og tortur i bandens tilholdssted, en villa i Jonsvannsveien 46 som ble rekvirert i september 1943, og som på folkemunne etter krigen ble kalt «Bandeklosteret». Egentlig var «Bandeklosteret» bandens eget navn på et rom i kjelleren der det den siste vinteren var innredet en bodega med bardisk. I dette lokalet ble det gjennomført grov mishandling og tortur av flere hundre nordmenn.[3] Huset offisielle navn var «Haus Gitta», som det også sto på et skilt som ble satt opp utenfor.
Rinnanbanden ble berykta for sin utstrakte bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til Hans Birger Egeberg, som ble dømt til døden kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.[4]. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for.
Flere av de arresterte ble sendt i konsentrasjonsleir, eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med rettsoppgjøret ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.[5] Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder.
Sentrale adresser
Gruppa hadde hovedkvarter ulike steder i Trondheim, og var aktiv i hele Midt-Norge og på Helgeland. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til Bergen, men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.[6]
Hovedkvarter
- Landstads vei 1, august 1940 til mai 1945, bolig for Rinnan
- Brattørgata 12 b, mars 1942 - februar 1943, hovedkvarter og dekkadresse
- Fjordgata 19, våren 1942 - februar 1943
- Gamle Åsvei 48, februar - mars 1943
- Prinsens gate 37, april - september 1943
- Jonsvannsveien 46, september 1943 - mai 1945
Dekkadresser
- Brattørgata 12 b, mars 1942 - februar 1943, hovedkvarter og dekkadresse
- Erling Skakkes gate 52, juni - desember 1942, Kitty Loranges leilighet
- Innherredsveien 125, oktober 1942 - våren 1943, Olga Marie Sørensens hus
- Olav Tryggvasons gate 1, sommeren 1943 - mai 1945, kamuflert forretningsvirksomhet
- Prinsens gate 16, høsten 1942 - mai 1945
Rettsoppgjøret
Utdypende artikkel: Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig
Før frigjøringen i 1945 fikk gruppas medlemmer varsel om at de måtte rømme Trondheim med en gang kapitulasjonen ble offentlig. De siste dagene ble en rekke dokumenter og agentrapporter brent i peisen i Jonsvannsveien. Ved midnatt 7. mai reiste fire biler fra Jonsvannsveien 46 og inn i Verdalen. De hadde tatt med seg de to gislene Magnus Caspersen og Ingeborg Holm. Begge hadde blitt torturert i Jonsvannsveien.
Etter to netter, 10. mai, greide Caspersen å rømme og fant veien tilbake til folk, og samme dag ble gruppen splittet i flere mindre grupper, hvor noen tidlig ble arrestert. Dolmen og Schjevik valgte en annen fluktrute og ble 12. mai drept av en håndgranat på Inderøy. Det er i ettertid uklart om dette var et uhell eller intendert. Rinnan flyktet innover i Verdalsfjellene, til dels til fots, sammen med Dundas og fire andre, og ble tatt igjen av hjemmefrontsmenn og norske politisoldater på vei østover mot Flysetra og overga seg 14. mai omkring halvannen mil fra svenskegrensa. Den siste gruppa ble arrestert i samme området dagen etter. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten.
Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. Hans Birger Egebergs sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. Frostating lagmannsrett dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av Høyesterett. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henrettet ved skyting den 3. oktober 1945 på Kristiansten festning.[7]
Den største prosessen omfattet tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, startet 30. april 1946 med domsavsigelse 20. og 21. september 1946. Aktor i denne saken var senere statsminister og utenriksminister John Lyng. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret.
58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstids fengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år.
Medlemmer
Totalt var rundt 70 personer i perioder tilknyttet Rinnanbanden i løpet av den tiden gruppa eksisterte. Dette omfatter både kjernemedlemmer og betalte agenter med tilknytning over kortere tid. Det var stor gjennomtrekk, og det var trolig ikke på noe tidspunkt mer enn rett i overkant av 30 personer som var tilknyttet banden.
Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945[8], 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.[9][10][11]
| Navn | Født/død | Tidsrom | Dom | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Arentz, Marie | 1919-1945 | mai 1942-våren 1943 | Senere frontsøster, drept av Dolmen/Rinnan/Grøtte/Randahl i Jonsvannsveien 46 26. april 1945 | 
| |
| Aune, Alf Nilsen | 1911-? | nov 1944-mai 1945 | 12 år | Tidl. frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge, løslatt 8. november 1950 | 
|
| Baadsvik, Mary Emilie | 1919-2005 | to/tre mnd høst 1944 | 3 år | Tidl. frontsøster, løslatt 12. januar 1949 | |
| Bergeen, Per F. | 1919-1947 | april/mai 1944-mai 1945 | Dødsdom | Tidl. frontkjemper, henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Bjerkan, Odd Ivan | 1917-1978 | des 1944-mai 1945 | 9 år | Tidl. frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Løslatt fra Ilebu fengsel 13. desember 1949 | 
|
| Borgan, Joralf | 1918-1944 | juni/juli 1943 | Likvidert 18. juli 1944 av Rinnan/Dolmen/Hoff[12] | ||
| Dolmen, Karl | 1923-1945 | mai 1942-mai 1945 | Tidl. frontkjemper i Den norske legion og i Kriegsmarine. Døde av en håndgranat sammen med Ingeborg Schjevik under flukt 12. mai 1945 | 
| |
| Dundas, Gunlaug Julie | 1923-1978 | Ikke ansatt | 2 1/2 år | Ble ikke dømt som lønnet ansatt, Rinnans kjæreste des 1944-mai 1945. Løslatt 13. februar 1947. Flyttet senere til Canada hvor hun døde. | 
|
| Egeberg, Hans Birger | 1912-1945 | okt/nov 1944-mai 1945 | dødsdom | Tidl. frontkjemper i Den norske legion, henrettet 4. oktober 1945 på Kristiansten festning | 
|
| Eldøen, Arne | 1921-1990 | des 1943-vår 1944 | 10 år | Tidl. frontkjemper i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Startet soning i Akershus landsfengsel 3. august 1947, uklart når løslatt. | |
| Eldøen/Bjørgum, Ingrid | 1920-1990 | mai 1943-juli 1944 | 9 år | Løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 3. september 1949 | |
| Erstad, Per Asbjørn | 1918-1998 | mai 1944-mai 1945 | 20 år | Løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 28. mars 1952 | 
|
| Foosnæs, Gunvor | 1925-1975 | mar/apr-sommer 1944 | 1 år betinget | ||
| Grande, Ivar | 1911-1944 | fra mai 1942 | død | Nestkommanderende. Likvidert av Hjemmefronten i Ålesund 11. desember 1944. Gift med Kitty Grande. | 
|
| Grande/Lorange, Kitty Margrete | 1919-1999 | juni-des 1942 | 20 år | Løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 26. mai 1951 | 
|
| Grøtte, Harald | 1920-1947 | jan 1944-mai 1945 | dødsdom | Tidl. frontkjemper i Den norske legion, henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Halse, Dyre Wisløff | 1919-1994 | juli/aug 1943 og vår-høst 1944 | 7 år | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 22. januar 1949 | |
| Hamrum, Olaus Peter Salberg | 1915-1947 | okt 1943-mai 1945 | dødsdom | Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Haugan, Martin | 1878-1961 | nov 1944-mai 1945 | 10 år | Løslatt fra Ilebu fengsel 27. august 1949 | |
| Hjulstad, Johannes | 1914-1988 | kort per i des 1941 | 7 år | Senere frontkjemper i Den norske legion | |
| Hoff, Finn | 1922-1945 | sommer 1943 | død | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Selvmord 1. januar 1945 | |
| Hofstad, Harry Arnfinn | 1919-1947 | mai/juni 1943-mai 1945 | dødsdom | Tidl. frontkjemper i Den norske legion, henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Holm, Sigurd | 1924-1978 | kort periode i apr 1945 | 2 1/2 år | Tidl. frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 5. januar 1949 | |
| Jenshus, Bjarne Konrad | 1907-1947 | jan/feb–okt 1942 | dødsdom | Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Johansen, Sverre B. | 1903-1952 | årsskiftet 1944/45-mai 1945 | 4 1/2 år | Tidligere tjenestegjort i Kriegsmarine. Dommen omgjort til betinget etter 489 dager i varetekt | |
| Johansen, Thorbjørn B. J. | 1915-1981 | okt/nov 1944-mai 1945 | 5 år | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Flyktet til Sverige, arrestert 7. august 1948 i København. Sonet dom fra 25. juli 1949 til 16. desember 1950 | |
| Karlsen, Johannes | 1901-? | høst 1942-mai 1943 | 15 år | Kom på kant med Rinnan og rømte til Sverige i mai 1943. Sonet på Ilebu til løslatt på prøve 17. mai 1949 pga. sykdom. | 
|
| Kleve, Solveig | 1912-1998 | februar 1943-mai 1945 | 8 år | Sonet i Bredtveit kvinnefengsel 31. mai 1947 til 27. juni 1949 | 
|
| Kristensen, Bjarne | 1897-1942 | fra mai 1942 | død | Likvidert av Dolmen/Østby 26. desember 1942 | |
| Kvaale, Trond Jardar | 1921-2008 | juli 1943-mai 1945 | livstid | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir13. desember 1952 | 
|
| Lerfald, Einar Sigvart | 1917-1998 | sommer-des 1942 | livstid | Senere SD-agent utenfor gruppen, rømte til Sverige juni 1944. Løslatt fra Botsfengselet 1. desember 1954 | |
| Lerfald, Inga | 1921-1967 | mars 1942-mai 1945 | livstid | Løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 21. desember 1951 | 
|
| Lorentsen, Ruth Alstad | 1922-2000 | mars-mai 1944 | 8 mnd | Soningsforhold ikke kjent | |
| Lund, Ildri | 1913-1992 | par måneder sommer 1942 | 1 år | Soningsforhold ikke kjent | |
| Lyngstad, Osvald William | 1922-2004 | nov 1943-mai 1945 | livstid | Telegrafist. Sonet ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 22. november 1946 til 20. desember 1952 | 
|
| Martinsen, Kaare | 1917-1991 | nov 1943-mai 1945 | livstid | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Startet soning ved Akershus landsfengsel 3. august 1947, ikke kjent når han ble løslatt | 
|
| Mortensen, Morten Martinus | 1920-1997 | nov 1944-feb 1945 | 13 år | Tidl. frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge». Løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 16. desember 1950 | 
|
| Mære, Aksel Julius | 1897-1947 | mai 1942-mai 1945 | dødsdom | Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Mære, Torleif I. | 1924-2004 | fra des 1943 | 5 år | Løslatt fra Hustad 3. mai 1949 | |
| Nilson, Marino | 1914-1942 | høst 1942 | fra høsten 1942 | Likvidert av Dolmen/Østby 9. desember 1942 | |
| Odding, Håkon | 1900-1984 | mai 1943-årskiftet 1943/44 | livstid | Påbegynt soning 6. januar 1954, løslatt fra Botsfengselet 2. november 1957 | |
| Olsen, Birger Rudolf | 1904-1964 | apr 1944-mai 1945 | livstid | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Startet soning 3. august 1947, løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 10. juni 1953 | 
|
| Olsson, Karin Margrethe Dillner | 1924-? | juni 1942-mars/apr 1943 | 4 år | Sonet fra 4. oktober 1946 til hun ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 10. februar 1948 | 
|
| Randal, Kristian Johan | 1921-1947 | nov/des 1944-mai 1945 | dødsdom | Tidl. frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge», henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Rinnan, Gisle Johannes | 1923-1994 | fra årsskiftet 1942/43-mai 1945 | 6 1/2 år | Telegrafist. Sonet 18. mars 1947-28. september 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Rinnan, Henry Oliver | 1915-1947 | dødsdom | Henrettet 1. februar 1947 på Kristiansten festning | 
| |
| Rinnan, Rolf Egil | 1925-1966 | jan 1944-mai 1945 | 3 1/2 år | Telegrafist. Sonet 18. mars 1947-18. oktober 1947 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Risheim, Gerd | 1919-2012 | aug-des 1944 | 1/2 år | Dom avsonet i varetekt | |
| Rivrud, Sigurd | 1921-2000 | april og mai 1945 | Livstid | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Dom nedsatt fra dødsdom av Høyesterett. Løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 23. januar 1953 | 
|
| Rygh, Ole Johan | 1920-1981 | mar 1944-mai 1945 | 6 år | Tidl. frontkjemper i Den norske legion og SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge». Sonet 25. mars 1947-9. juli 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Rønning, Harry Aleksander | 1912-1947 | feb 1942-mai 1945 | dødsdom | Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning | 
|
| Schjevik, Ingeborg | 1923-1945 | mai 1942-mai 1945 | Døde av en håndgranat sammen med Karl Dolmen under flukt 12. mai 1945 | 
| |
| Sevaldsen, Rolf | 1924-1980 | jan-feb 1944 | 12 år | Tidl. frontkjemper i Den norske legion. Sonet ved Akershus landsfengsel 19. februar 1947 til 5. mai 1950 | 
|
| Sivertsen, Egil Helge | 1922-2008 | jan-mar 1945 | 5 1/2 år | Enkelte agentoppdrag. Sonet 19. september 1947-3. september 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Skogstad, John | 1924-1995 | ca en mnd aug 1944 | 1 1/2 år | Soning ukjent | |
| Skjelstad, Henry E. | 1914-1999 | feb-juni 1942 | 5 år | Frontkjemper. Sonet 25. juli 1947-12. februar 1949 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Stornes, Kåre Ragnvald | 1914-1946 | sommer 1942-vår 1943 | Senere frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge, død på Falstad fengsel 27. april 1946 før rettssak | ||
| Strøm, Ragnhild | 1915-1986 | jan-mai 1942 | 20 år | Nedsatt fra livstid av Høyesterett. Sonte på Bredtveit 4. august 1947 til 26. mai 1951 | 
|
| Syversen, Arne Wilhelm | 1906-? | mar-aug 1944 | 4 år | Tidl. frontkjemper i Kriegsmarine. Sonet 5. mai 1950-6. juli 1951 ved Espeland tvangsarbeidsleir, utvist til Tyskland 10. juli 1951 | |
| Svendsen, Hans Berg | 1910-2004 | mars-juni 1942 | 5 år | Sonet 18. mars 1947-9. juli 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Syvertsen, Svein Kåre | 1918-1997 | nov 1942-jan 1943 | 5 år | Sonet 25. mars 1947-3. august 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir | |
| Sølvberg, Magne | 1925-1944 | nov 1942-høst 1943 | Senere frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge, savnet ved Hasselmannhøyden i Karelen | ||
| Sørensen, Olga Marie | 1898-1990 | okt 1942-mars 1943 | 3 1/2 år | Moren til Kitty Grande.[13] Sonet i perioden 10. januar til 17. november 1947 | 
|
| Urstrømmen, Odd Johannes | 1922-1978 | mai/juni 1943-mars 1944 | 8 år | Sonet i Akershus landsfengsel 31. januar 1947 til 30. juli 1949 | 
|
| Wiik, Per Sigurd | 1922-1994 | mai/juni 1943-ut året | livstid | Nedsatt fra dødsdom av Høyesterett. Frontkjemper (aldri ved fronten). Sonet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 3. august 1947 til 23. april 1954 | 
|
| Østby, Arild Hjulstad | 1917-1943 | sommer 1942-august 1943 | død | Henrettet av tyskerne 9. september 1943 for drap og voldtekt, kalt «Bymarkmorderen» | 
|
| Østness, Ingebrigt | 1918-1990 | sep 1944-feb 1945 | livstid | Løslatt fra Botsfengselet 11. desember 1956 | 
|
| Øien, Olaf | 1896-1983 | ca tre mnd høst 1942 | 1/2 år betinget | ||
| Ågren, Arne Torbjørn | 1918-1971 | nov 1943-juli 1944 | 8 år | Tidl. frontkjemper i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Sonet ved Hustad tvangsarbeidsleir 2. september 1947 til 1. juli 1949 | |
| Aalberg, Ingvar Leonhard | 1903-1970 | jan 1942-mai 1945 | livstid | Sonet ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 3. august 1947 til 11. juli 1954 | 
|
Referanser
- ↑ Vaale, 2004 s. 93.
- ↑ Vaale 2004, s. 94. Se også Pryser, 2001 ss. 253 ff.
- ↑ Aftenposten – artikkel om Henry Rinnan
- ↑ Vaale, 2004 s. 74
- ↑ Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til Riksadvokatens Meddelelsesblad hefte 48, 1948, s. 23.
- ↑ Norsk krigsleksikon, s. 357.
- ↑ Vaale, 2004 ss. 74-76.
- ↑ Hans Egeberg på rinnanbanden.no
- ↑ Lind, Idar: Kvinnene i Rinnanbanden, Det Norske Samlaget 2011, ISBN 978-82-521-7515-8, side 306-311
- ↑ Idar Lind:Rinnanbanden
- ↑ Eirik Veum (2014) Nådeløse nordmenn - Gestapo, s. 762-798 – Kagge Forlag, Oslo. ISBN 978-82-489-1507-2.
- ↑ Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: Rinnanjævel, side 31-32, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1
- ↑ Skarsem/Flyum, side 212
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sonderabteilung Lola på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter: Tysk etterretning i Norge 1939–1945. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2001.
- Vaale, Lars-Erik. Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50. Utg. Pax. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lind, Idar: Kvinnene i Rinnanbanden, Det Norske Samlaget 2011, ISBN 978-82-521-7515-8
- Rinnanbanden.no, Idar Linds nettside om Sonderabteilung Lola.