 Målfrid Longva. Foto: Stortinget Målfrid Longva f. Myklebust (fødd 20. januar 1925, død 9. september 2012) var kafé- og kantinestyrar i Haram. Frå 1973 til 1981 var ho óg vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet. I 1978 og 1979 møtte ho fast på Stortinget.I 1940-åra fekk ho ein lærarstilling i Haram, utan å ha formell lærarutdanning. Der traff ho Kaspar Longva. Som nygifte flytta deg til Brattvåg. Kaspar Longva sin far kjøpte ein tomt til dei der, då han meinte at eit ungt par ville ha ei betre framtid der enn ute på øyane. Ho fekk seg lærarjobb på Alvestad. Etter eit år byrja ein periode på 18 år som husmor med småunger. Frå 1957 til 2006 budde ho i Bjørklia 8 i Brattvåg.
Frå 1968 til 1979 fekk ho jobb på Haugstad Kafé i Brattvåg. I 1973 vart ho vald til vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet, men ho fortsatte kafédrifta. I januar 1978 vart ein av dei faste representantane frå Møre og Romsdal, Asbjørn Reidar Jordahl, utnemnd til samferdselsminister. Longva møtte difor fast på Stortinget fram til oktober 1979. Ho sat óg i kommunestyret i Haram frå 1965 til 1979. Innafor den perioden sat ho óg i ein rekke lokale utval, som skulestyret og bygningsrådet Frå 1975 til 1979 sat ho på fylkestinget i Møre og Romsdal, og ho var nestleiar i Rikstrygdeverket sitt styre. Les mer …
 Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling. (2018) Lars Kinsarvik (fødd 8. september 1846 i Kinsarvik, død 21. juni 1925, same stad) vaks opp på garden Hus i Kinsarvik i Hardanger, i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på Sunnmøre. I 1905 flytte Kinsarvik med familien til Ørsta. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn.
Det var Andreas Austlid som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar. Les mer …
 Sivert Aarflot (1759–1817) reknast som stamfar til slekta Aarflot. Foto: Arnfinn Kjelland (2009) Aarflot er ei slekt med opphav på garden Årflot i Ørsta kommune. Som stamfar reknast lensmann og boktrykkar Sivert Aarflot (1759–1817).
Kjende medlemmar av slekta
 Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid.
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.
Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Les mer …
| 
