lokalhistoriewiki.no:Diskusjonsforum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

I diskusjonsforumet kan du lufte idéer og ta opp saker av interesse for deg selv og andre brukere på wikien. Det hender at administratorene flytter diskusjoner herfra til andre diskusjonssider eller arkiverer gamle innlegg.

Andre diskusjonssider på wikien:

  • De nyeste innleggene på diskusjonssider knyttet til artikler og bilder
  • Enkeltbrukeres samtalesider: Når du vil kommunisere med en bestemt bruker.
  • Enkeltartiklers samtalesider: Når du vil legge igjen en bemerkning om eller diskutere en bestemt artikkel.
  • Diskusjonsforumarkiv.


Legg inn nytt tema

(For å signere innlegget ditt klikker du på denne knappen Button sig.png som du finner i knapperaden over redigeringsvinduet).



Riksarkivarens gamle arkeologibilder av Gamle Oslo

Jeg kikket litt på noen av Riksantikvarens bilder fra Gamle Oslo som er feiltægget til Mariakirken (Oslo). Det første viser tilsynelatende området ved Lokomotivverkstedet (Oslo kongsgård) og de to andre viser det som for meg framstår som restene av Nikolaikirken (Oslo) (eller en tilfeldig steinkjeller?), og Nikolaikirke-artikkelen har til gjengjeld et bilde av Clemenskirken (Oslo) som Bull feilidentifiserte. Alle disse gamle utgravningsbildene fra Sørenga må ses i sammenheng, så jeg har ikke lyst til å gå inn og redigere i hvert enkelt uten videre. Er det noen dugnader eller liknende på disse? Jeg har forsøksvis endra beskrivelsen på det første bildet, men er usikker på om det er veien å gå.

mvh Håvard Havre (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 14:08 (CET)

Det er ikke noen dugnad spesielt på disse, men vi kan gjerne ta en minidugnad - både med riktige beskrivelser på bildesidene og en sjekk av at de ligger i riktige artikler. Dette gjelder både Riksantikvarbildene og materialet fra bøker på Bokhylla. Har du noe forslag til en god framgangsmåte som sikrer at vi får med oss alt? Hvis det er lurt å sette opp en egen side for det kan jeg gjerne gjøre det. Chris Nyborg (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 14:21 (CET)
Takk for kjapt svar, Chris. Det var Siri Is kategoriseringsarbeid som gjorde meg oppmerksom på problemet. Jeg har jo null erfaring med større materialmengder her på wikien, men det er vel naturlig å korrigere beskrivelsene på billedsiden opp mot Riksantikvaren og så gå gjennom anvendelsen, bilde for bilde? Hvor langt er det i så fall greit å kopiere Riksantikvarens billedbeskrivelse? For min egen del er jeg jo mest interessert i det som nå ligger i kategorien Middelalderens Oslo. Det er kanskje greit å ordne arbeidet etter kategori? Havre (diskusjon) 13. feb. 2018 kl. 20:57 (CET)
Kategoriene er et greit utgangspunkt, da får man en rimelig avgrensa mengde. Det kan også være en del å hente i galleriene over bilder fra Nasjonalbiblioteket, som er sortert etter bok. Leter man etter Oslo-historie der får man det gjerne greit avgrensa. Galleriene er samla på Bruker:Larsbot. Riksantikvarens bildebeskrivelse kan brukes helt fritt. Der det ligger feil beskrivelser kan det ofte være greit å nevne det, f.eks. at det er Clemenskirken med en parentes om at det var originalpublikasjon ble feilidentifisert som Nikolaikirken. Da slipper vi "omkamp" om hva det er bilde av. Chris Nyborg (diskusjon) 14. feb. 2018 kl. 09:59 (CET)

Sletting

Hei. Det bør innføres en fast dag i uken for sletting av overflødige artikler og kategorier. Andreas N. 22. feb. 2018 kl. 16:16 (CET)

Hei og beklager sen reaksjon på denne, men dette skal vi få prioritert høyere i vedlikeholdsrutinene. Takk for tilbakemelding! :) Marianne Wiig 9. mar. 2018 kl. 13:37 (CET)

Bruk av Semantic MediaWiki og registrering av slektsskapsforhold

Jeg anbefaler sterkt å installere utvidelsen Semantic MediaWiki som gir økte muligheter for strukturering av informasjonen som ligger i artiklene. Denne vil også gjøre det lettere å etablere slektsinformasjon om det blir aktuelt her.

Hei! Vi brukte semantisk wiki et par år fra 2011. Jo større wikien ble, jo tyngre ble denne utvidelsen. Vi veide derfor fordeler og ulemper mot hverandre, og bestemte oss for å avvikle tilleggene. Signaturknappen har forsvunnet fra deler av wikien ifbm en oppgradering. Vi skal få den på plass igjen! Inntil videre finner du en snarvei under Wikimediakode nederst på siden. Marianne Wiig 12. apr. 2018 kl. 11:52 (CEST)
Hva ble SMW brukt til og hvor lang tid brukte den lengste spørringen? Even Thorbergsen (diskusjon) 12. apr. 2018 kl. 12:36 (CEST)
Så vidt jeg husker brukte vi det til registrering av kulturbåter og bibliografier. Men etter å ha prøvd det ut konkluderte vi med at utbyttet ikke var verdt den økte kompleksiteten. Dessuten var vi indirekte i kontakt med utvikleren og fikk vite at en generell bruk hos noen på vår størrelse ikke hadde latt seg gjøre da svartiden hadde blitt for stor.Jobr (diskusjon) 12. apr. 2018 kl. 15:49 (CEST)

Mal:Anetabell

{{Anetabell}} er lite brukervennlig. I tillegg tar den forbasket stor plass. Til underretning. Andreas N. 19. apr. 2018 kl. 14:01 (CEST) Tilføyelse: Blir det kanskje å komme automatisk genererte anetavler/etterkommertavler i forbindelse med HBR? Andreas N. 19. apr. 2018 kl. 14:08 (CEST)

Beklager sent svar på denne... Anetabell-malen er bare brukt i én artikkel, og da som en test. Vi ønsker i utgangspunktet ikke utstrakt bruk av slektstrær i wikien. Det passer bedre på Slektshistoriewiki og andre rene slektshistorie-nettsteder. Men det kan selvsagt være nyttig å vise slektsrelasjoner grafisk også på Lokalhistoriewiki. Anbefaler deg da å bruke {{Anetavle}}, som for eksempel er brukt i artikkelen om fru Inger til Austrått. --Marianne Wiig 8. jun. 2018 kl. 17:08 (CEST)
Når det gjelder HBR er det per i dag ikke mulig å generere slektstavler automatisk. Det kan bli mulig å gjøre det etter hvert, men enn så lenge er det en for liten del av HBR som er ferdig sammenslått til at det fungerer særlig godt. Det vil fort bli slik at vi skaper inntrykk av å ha gode anetavler, mens det i realiteten er mye informasjon som mangler. Aktiviteten på HBR er stadig økende, og hvordan vi kan nyttiggjøre oss informasjon derfra er noe vi må ta med oss videre. Chris Nyborg (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 13:30 (CEST)

Når er en person eller hendelse verdig å utgjøre en artikkel i lokalhistoriewiki?

Wikipedia krever at en person, hendelse eller annet er leksikonmateriale før den tillates representert med egen artikkel. Er det satt opp kriterier for artikkelverdighet i lokalhistoriewiki? --Even Thorbergsen (diskusjon) 24. apr. 2018 kl. 17:12 (CEST)

Hei, vi har et helt annet krav. Vi pleier ofte å si at kriteret er «har hatt puls» – litt flåsete, men poenget er at dersom noen er interessert i å skrive artikkelen, er det nok. Det viktige her er at artiklene har en lokalhistorisk relevans, helst direkte, men alternativt som del av en større gruppe artikler på wikien. Som et eksempel på hvor lav terskelen er: Rasmus Olsen (1733–1733) levde bare i tre dager, men han er en del av befolkninga i Sandefjord 1701–1845 som kartlegges i et prosjekt; hans korte liv er det eneste bevis vi har for at foreldrene hans var gift med hverandre og han er et eksempel på fenomenet barnedødelighet.
Det finnes én begrensning ut fra andre faktorer, nemlig når det gjelder artikler om nålevende personer. Da kommer personvernlovgiving inn; for personer med et offentlig virke er det i utgangspunktet greit (men man skal være forsiktig med sensitiv informasjon), mens for nålevende personer som ikke lever sine liv i offentlighetens lys må vi noen ganger si nei. I og med at vår kontekst er lokalhistorie kan dette med offentlig person strekkes nokså langt; for eksempel er det ikke urimelig at ledere i historielag, lokalpolitikere og andre som er lokalt kjent får artikler, men dersom det kommer krav fra personen selv om sletting kan det hende at vi må fjerne dem. Chris Nyborg (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 09:33 (CEST)

Fotografdugnaden i mål!

Jippi! :) Den 6. juni ble de siste fotografene fra Preus museums fotografregister ferdig formatert, slik at alle de godt over 5000 artiklene som i 2014 ble masseopplastet via Nasjonalbiblioteket, i dag er tilpasset Lokalhistoriewiki. Stor takk til både eksterne og interne brukere for utrettelig og etteretterlig innsats med å omskrive, wikifisere, lenke, kategorisere, legge inn bilder og sjekke opplysninger mot folketellinger og andre kilder! Gjennom dugnaden har dere også hevet kvaliteten på artiklene. Mange av dem er betraktelig utvidet, og lenkingen har avdekket nettverk og samarbeid som ikke kom fram i den opprinnelig databasen. En god del feil er også blitt rettet opp og dubletter fjernet. Kort sagt: Dere har gjort en formidabel innsats gjennom disse fire årene! :) Her i wikien har vi likevel ikke for vane å hvile på laurbærene. Allerede samme dag opprettet Chris en ny arbeidsoppgaveliste. Den inneholder spirer og artikler uten bilde. Dessuten fotografene vi mangler dødsår på. Det er altså fortsatt noe å henge fingrene i for alle med interesse for fotografer! --Marianne Wiig 8. jun. 2018 kl. 16:59 (CEST)

50.000!

Akkurat da sommervarmen var på sitt mest intense, runda vi 50.000 artikler! Gratulerer til blant annet brukerne PaulVIF, Andreas Mar-Nor og Rool, som bidro sterkt til målgangen 29. juli.--Kallrustad (diskusjon) 31. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)

Gratulerer. Ja, man kan bli døsig i denne varmen. Jeg må nok gjennomgå mine juliartikler når været blir kjøligere. Vet du hvilken artikkel som ble nr. 50.000? Mvh. oppretter av artikkel nr. 30.000 i 2015: Andreas N. 31. jul. 2018 kl. 14:35 (CEST)
Gratulerer fra meg også til dere tre og til alle wikibrukere som har bidratt jevnt og trutt! Vi landet på delt seier denne gangen, siden det bare var piksler som skilte dere. :) Vil også benytte anledningen til å takke for strålende innsats med organiseringen av bildugnaden i juli, Andreas! Den har resultert i mange fine artikler, bilder og en omfattende bibliografi. --Marianne Wiig 31. jul. 2018 kl. 14:51 (CEST)
Bare hyggelig. 1,5 artikkel pr. dag (33 artikler fordelt på 22 virkedager) er ikke ille til å være midt i en ferie. Artiklene fikk også god kronologisk, geografisk og tematisk variasjon. Dugnaden har nok bekreftet min mistanke om det er få som har bilhistorisk kompetanse – og enda færre som har interesse. I alle fall har Lokalhistoriewiki heretter et bedre utgangspunkt enn før, ikke minst med egen bibliografi som du nevner. Andreas N. 13. aug. 2018 kl. 10:18 (CEST)

Wikiverksteder høsten 2018

Vi inviterer til wikiverksted 12. september, 17. oktober og 14. november. Både erfarne og nye brukere kan møte opp og jobbe med ulike typer artikler og bilder, mens noen av oss på NLI er tilstede for å svare på spørsmål og hjelpe til om dere støter på humper i veien. Alle verkstedene er lagt til Målstova i Nasjonalbiblioteket i Oslo og foregår mellom kl. 15 og 17. Husk å ta med egen pc! --Marianne Wiig 24. aug. 2018 kl. 13:47 (CEST)

Oppdatering av bibliografistrukturen

Hei - går det føre seg ein systematisk oppgradering av denne strukturen? Eg ser t.d. de kan dukke opp sterkt utvida form, døme Hurum. Bør vi eksterne brukarar prøve å utvide "våre" bibliografiar med same / liknande struktur? Vh --Arnfinn Kjelland (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 08:49 (CEST)

Hei igjen! Det er ikke lagt opp til en gjennomgående og systematisk endring av strukturen i bibliografiene så langt, men det er åpent for alle å legge til bidrag eller endre oppsettet når det blir veldig mye innhold på sida. Det kan bli veldig lange lister sortert alfabetisk i det opprinnelige oppsettet, så det vil hjelpe mye med emneinndeling, for eksempel slik Skedsmo har gjort det. Mye av det som er lagt inn på Hurums bibliografi nylig kunne også passet inn i det opprinnelige oppsettet, men det blir mer et layout-spørsmål, men kunne brukt underoverskrifter. Det meste av lokalhistorisk litteratur passer inn under overskriften Norsk lokalhistorisk litteratur 1900-. På NLI setter vi pris på om de enkelte bibliografiene blir "adoptert" og fulgt opp lokalt. Det er begrenset hvor mye vi rekker å oppdatere hver enkelt lokal-bibliografi, men vi patruljerer jevnlig og lenker til nettbiblioteket nb.no. Ønsker man å dele opp bibliografiene i emner eller type utgivelser er det åpnet for det, bare det er et oversiktlig og ryddig oppsett. Med tanke på alle forestående kommunesammenslåingene kan det være lurt å se nærmere på oppsettet av bibliografiene, særlig de mest innholdsrike, ingen tvil om det! Vi tar gjerne i mot innspill!--Siri Rutledal Iversen (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 17:27 (CEST)

Struktur på artikler om gårder med svært mange bruk?

Jeg har kanskje en alternativ arbeidsform, men jeg jobber online og skriver inn ymse opplysninger ettersom de dukker opp og tiden tillater. Jeg forstår vennlig kritikk for at det kan bli for mange spirer. Men jeg ser at artikler kan vokse slik. Og jeg håper det oppfattes som en invitt til dugnadsarbeid, noe jeg antar wiki er.

Men så er det gårdshistorien. Hva slags struktur bør den være i? Eksempelvis samler jeg notater om Fevik, som allerede pr 1950 hadde mer enn 150 bruk.

Alternativer:

  • Skulle jeg operere skriveprosessen med 150 ulike artikler som måtte søkes fram hele tiden, ville det bli krevende. Det ville jo også bli en flom av artikler som starter på "Fevik" i kategorilister..... Men kanskje?
  • Ellers har jeg samlet notatene pt i én felles artikkel. Den begynner å bli svært uoversiktlig.
  • Jeg kunne laget en navigasjonsmal som lå på alle bruks-artiklene under gården?
  • Jeg kunne laget én tabell/oversiktsartikkel som jeg stadig brukte som utgangspunkt for skrivingen
  • Jeg kunne legge noen av disse navigasjonshjelpemidlene på baksiden, i samtalerommet?
  • Annet?

Noen som har gode råd, gode eksempler eller referanse til fastere praksis på dette?? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 21:45 (CEST)

Hei Jarl! Jeg vet ikke om du har brukt wikiens hjelpeartikkel om gårder. Hvis ikke, kan den kanskje være et greit sted å begynne. Vi har mange varianter av gårdslister. En av de mest omfattende er Eigedomar nemnt i Heimar og folk i Bykle. Om du sorterer den på gnr, vil du se at f.eks. gnr 2 har veldig mange bruk. Gårdshistorie er ikke det greieste å jobbe med. Det er mange varianter, og ofte krever de ulike løsninger. Kanskje du har mulighet til å komme på et av wikiverkstedene vi arrangerer i høst? I så fall kan vi få vist i praksis hvordan dette kan bygges opp. Dette ble ganske kort i første omgang, men satser på å få svart grundigere over helgen. --Marianne Wiig 31. aug. 2018 kl. 17:26 (CEST) PS:
Takk! Nyttig å se og høre hvordan andre gjør det, samt teknisk/praktiske muligheter. Mitt fokus var kanskje mest hvilken artikkelstruktur og navigasjonssystem jeg kan lage mellom de ulike bruk under samme gård. Slik at det både er rasjonelt under arbeid og oversiktlig for lesere/videre bruk. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 1. sep. 2018 kl. 00:04 (CEST)
Er det mulig å lage slike navigasjonsmaler nederst i artikkelen - som kan vises/skjules? Skjult vil den jo da bare vises som ca én linje. Hadde vært interessant å utforske. [[1]] Jarl V. Erichsen (diskusjon) 1. sep. 2018 kl. 09:46 (CEST)
Vi har valgt å ikke bruke sammenklappbare maler og tabeller. De har sine positive sider, men også sine negative i form av at de ofte kan bidra til å skjule informasjon. Vi er også skeptiske til å bruke for mange navigasjonsmaler i artikler, og spesielt hvis de blir store - som det jo kan bli her. Det gjør hele systemet tyngre, ikke minst for de mange brukerne som leser wikien på telefon eller nettbrett. Det finnes andre løsninger: For å følge opp Mariannes eksempel kan jeg vise til Byklum (Bykle gnr 14), der det er en tabell over alle eiendommer på gården. Da er det en mulighet å bare henvise dit i alle artikler om de enkelte eiendommen. Det blir jo gjerne en henvisning i form av lenke til matrikkelgården, men man kan også legge en «se også»-henvisning til tabellen i de enkelte artiklene. Erfaringsmessig blir det også ofte vanskelig å drive begrensningas kunst i slike maler - de vokser seg for veldig store. Vi har ikke lagt ned noe forbud, men det er verdt å tenke på alternativer. Chris Nyborg (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 13:21 (CEST)
Takk! Jeg merker meg dette, og skal omarbeide slik at det blir én felles side der lenke til underbruk kommer. Som du kanskje ser, har jeg utforsket muligheten med å lage navigasjonsmal, dog pt bare med de første femti bruk. Siden denne ligger som mal på sidene, er det også enkelt å endre denne til kun å være en peker til felles oversiktsside.
Men jeg ser nå et annet problem som jeg har tenkt for lite på. Hvordan navngi underbrukssidene....? Det blir nesten meningsløst om alle underbrukene på Fevik kommer under bokstaven "B" for bruksnummer i listene. Må kanskje døpe om og evt legge til en sorteringskommando? Står disse tingene omtalt i veiledere? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 13:31 (CEST)
Navn er nevnt på hjelpeside for titler. Hovedformen er gårds-/bruksnavn (kommunenavn gnr. x/x), jf. byklelista. Da får man dem automatisk sortert etter bruksnavn, og i tillegg vil man få treff i søkefeltet når man begynner å skrive inn bruksnavnet. Chris Nyborg (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 14:15 (CEST)
Byklelista: Er den automatisk skapt etter stikkord i mal for bruksopplysninger i hver artikkel? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 19:18 (CEST)
Ja, den genereres ut fra opplysningene i {{infoboks gard}} som ligger i hver artikkel. For å gjøre det brukes malen {{eiendomstabell}}, som henter inn alt fra kategoriene garder, husmannsplasser og boliger i et område. Det er også en grei sak å lage modifiserte versjoner av denne. Chris Nyborg (diskusjon) 6. sep. 2018 kl. 15:05 (CEST)
Takk, dette virker rasjonelt og spennende! Er det kurant å finne ut av og gjøre modifisering selv i eiendomstabell, eller må systemansvarlige inn da? Jarl V. Erichsen (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 11:54 (CEST)
Det går å gjøre det selv. Det er viktig at det ikke gjøres endringer i eksisterende maler/tabeller, så ikke de slutter å fungere som de skal, men det er bare å kopiere koden og teste ut som nye maler. Så kan vi eventuelt samkjøre ting etterpå, uten at det blir for mye hikke i det som allerede ligger ute. Chris Nyborg (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 13:41 (CEST)

Jeg blander meg også inn litt her! Foreslår at artikler med navn som Bruksnummer 11 (Fjære gnr 50/11) heller bør hete f.eks. Fevik (Fjære gnr. 50/11). Dette er i tråd med de standardene vi har fulgt i blant annet Bykle og Bærum, og er vist av Chris litt tidligere i diskusjonen. For folk som leiter etter Fevik-stoff, er det lettere å finne artiklene hvis tittelen begynner med «Fevik», og ikke «Bruksnummer». Ser samtidig innvendinga di om at det er svært mange bruk på nettopp Fevik. Men: kanskje har noen av dem hatt et daglignavn, ikke bare Fevik?--Kallrustad (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 13:55 (CEST)

Forsvarets musikkkorps

Foreslår å endre kategorien Kategori:Forsvarets musikkorps til Kategori:Forsvarets musikk for å fange opp alle aspekter ved musikkvirksomheten til Forsvaret. Inga Helene Juul 14. sep. 2018 kl. 08:27 (CEST)

Gjennomført!--Kallrustad (diskusjon) 21. sep. 2018 kl. 09:55 (CEST)

Nålevende personer nevnt i gårdshistorie

I jakten på info om gårder og bruk i mitt distrikt, bl.a. Fjære/Fevik, har jeg nevnt nålevende eiere og søskenflokker der jeg antar noen er nålevende. Bør jeg fjerne disse av personvernhensyn? Jeg har ikke innhentet samtykke.

Sannsynligvis er dette drøftet/omtalt før, men jeg fant ikke klare råd. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 10:36 (CEST)

Hei Jarl. Jeg er ingen ekspert på dette, men opplysninger man kan finne i telefonkatalogen eller i tinglysningsdokumenter, kan da benyttes her. Mvh. --Morten Bakkeli (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 17:36 (CEST)
Takk! Jeg håper vel at vi kan gjøre det slik. Men avventer om det skulle dukke opp utfyllende vurderinger. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 19. sep. 2018 kl. 19:32 (CEST)
Vi er trolig på trygg grunn når vi tenker "telefonkatalog" og nettilgjengelige tinglysningsdokumenter. Men det er også riktig at sakskomplekset trenger ytterligere avklaring, ikke minst sett i forhold til den nye personvernlovgivningen. NLI vil innhente juridisk sakkyndige vurderinger snarest mulig, og innarbeide det i hjelpeartikler og retningslinjer.--Hans P. Hosar (diskusjon) 21. sep. 2018 kl. 09:52 (CEST)
Fint! Jarl V. Erichsen (diskusjon) 21. sep. 2018 kl. 10:42 (CEST)

Endre navn

Hei!

Det står skrevet om meg (Kristine Rande) her inne. Mitt navn er nå Kristine Rande Nesheim. Hvordan får jeg endret dette?

Det ordner jeg. Mvh. --Morten Bakkeli 10. okt. 2018 kl. 00:29 (CEST)

Kunst i det offentlige rom - hvordan kategoriserer vi det?

Jeg har tenkt litt på de kategoriene vi evt. setter skulpturen "Havmannen" i, og utsmykning i det offentlige rom er noe jeg ser etter.

Kunstnerisk utsmykking? Offentlig kunst? Kunst i det offentlige rom? Utsmykning i det offentlige rom?

Kunne vi hatt en slik kategori? Jeg vet ikke hva som er best å bruke, evt. om å bruke flere er en ide. Jeg fant de to første i wikipedia og «kunst i det offentlige rom» brukes ofte i omtale av Antony Gormleys kunst – f.eks. i boka Broken Column: https://www.nb.no/items/a2ca11f42aa2690807833aa8a6301875?page=5&searchText=broken column . -- Dette usignerte innlegget er skrevet av EvaRogneflåten.

Det virker lurt å ha en kategori for dette. Akkurat betegnelsen «Kunst i det offentlige rom» er litt problematisk, siden «KORO - Kunst i det offentlige rom» er navnet på direktoratet som står for utsmykning av offentlige anlegg. Det blir dermed veldig lett forbundet med den etaten, mens f.eks. Skulpturlandskap Nordland var et fylkeskommunalt og kommunalt prosjekt. Litt synd at de har monopolisert uttrykket, ettersom det offentlige rom er så mye mer enn statlig eiendom. «Kunstnerisk utsmykking» blir litt for generelt, det vil også dekke ting utenom offentlige rom. Jeg tror de to andre forslagene dine fungerer bedre, men klarer ikke helt å lande på hva jeg synes er best. Håper på innspill fra flere... Chris Nyborg (diskusjon) 11. okt. 2018 kl. 14:49 (CEST)
Enig i at det virker som en smart kategori å ha, men ikke lett å lande på begrep. Et fjerde forslag er Kunst for offentligheten. --Marianne Wiig 15. okt. 2018 kl. 15:27 (CEST)

Fyresdal

Hei! Eg vart no tilfeldig merksam på at det i artiklane om dei tre fotografane i Fyresdal K. Taraldlien, O.Skomdal og O.Nylid er førd opp ei kjelde: Tre fotografar i Fyresdal 1900-1940, brosjyre utgitt av Fyresdal bygdemuseum 2004. Denne greier eg ikkje å finne nokon stad, ukjend her i Fyresdal og på Vest-Telemark Museum. Eg skulle gjerne vite noko konkret om denne brosjyren, kor ein kan få tilgang til den og kven som har gjeve den ut. Takksam for hjelp, det vil mange vere glade for her! Med beste helsing frå--Olav Momrak-Haugan (diskusjon) 21. okt. 2018 kl. 17:35 (CEST)

Spørreundersøkelse om Lokalhistoriewiki

Om du ikke har svart på spørreundersøkelsen vi formidler på vegne av forskerne Erik Henningsen, ved OsloMet – Storbyuniversitetet, og Håkon Larsen, ved Høgskolen Innlandet, har du fortsatt muligheten! De to forskerne gjennomfører undersøkelsen som en del av forskningsprosjektet Archives, Libraries, Museums, Digitalization, and the Public Sphere (ALMPUB). Formålet med undersøkelsen er å få kunnskap om bakgrunnen til brukere av lokalhistoriewiki.no, hvordan de ble kjent med wikien og hva som motiverer dem som brukere. NLI har godkjent at det forskes på lokalhistoriewiki.no, men er ikke selv direkte involvert i forskningsprosjektet. Om du klikker deg inn på undersøkelsen, vil du få mer informasjon. Undersøkelsen er beregnet å ta 5-10 minutter å besvare. --Marianne Wiig 2. nov. 2018 kl. 13:34 (CET)

Prosjektsider?

Eg lurer på om det er mogeleg å opprette prosjektsider/brukarsider som eg kan nytte i arbeidet med bestemte prosjekt. Eg har mellom anna laga ein slags brukarmanual for dei som har lyst å bidra med artiklar til prosjektet Skulen min her på lokalhistoriewiki.no. Det hadde vore fint å hatt desse instruksjonane ein eigen plass her inne. Eg veit at dette vert gjort/har vorte gjort på Wikipedia. Her er eit døme frå eit kurs eg var med å organisere ein gong der innleiaren lagde denne sida: https://nn.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Presentasjon. Ei slik side vil ein også kunne bruke for å teste ut ulike ting på eit kurs. --Sigrun Espe (diskusjon) 6. nov. 2018 kl. 11:19 (CET)

Det høyrest veldig lurt ut å få slike instruksjonar inn på wikien! Både for dei som er direkte knytte til prosjektet og for andre som er nysgjerrige på korleis de har gjort ting. Me har brukt eigne brukarsider i samband med kurs og presentasjonar, og det er ingenting i vegen for å lage tilsvarande undersider for prosjekt, til dømes på denne forma: Instruksjonar for Skulen min-prosjektet. Men du tenker deg kanskje ei eiga prosjekt-avdeling? Ein slags erfaringsbank? Eg ser for meg at det kunne vore nyttig å samle hjelpesider frå ulike prosjekt. I dag har me eit par slike liggande i hjelpeseksjonen: Kulturminneløypa og Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki, men det kan sikkert tenkast betre løysingar. --Marianne Wiig 13. nov. 2018 kl. 15:22 (CET)