Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadNorvegr – landet mot nord? Eller var det «nor» som i trange sund? Om språkforskerne ikke får avgjort spørsmålet om hva navnet «Norge» egentlig kommer av, er en ting sikkert: i Norge har folk bodd langs og levd av kysten. «Kystkulturen» har derfor dype røtter, men har også vært i stor og tidvis dramatisk endring, fra middelalderens tørrfiskeksport til sørlandshavnenes enorme vekst og velstand i mer moderne tid. Mens fritidsbåtene nå i mai er i ferd med å pusses ferdig og sjøsettes, fokuserer vi i de neste to månedene på kystkulturen i Norge, bredt forstått. Vi ønsker oss bidrag for alt du kan komme på! Fra fyr og naust til skuter og skøyter, og fra Tordenskjold til sjøspeidere, inkluderer kystkultur så mangt. I alle år har folk livnært og berget seg av kysten, men også forlystet seg både innaskjærs og utaskjærs, på svaberg og strender – og dessuten satt livet til, enten som los, fiskere og sjøfolk i krig og fred. Dette har satt dype spor over hele landet, også på steder langt fra kysten, enten det være seg inne i de dype skoger, hvor masteemnene ble hugd, eller til fjells, hvor sauen beitet og ull til seilene ble klipt. Hvis du ønsker inspirasjon, se gjerne over ønskene for eksisterende og nye artikler om kystkultur. Enten du kjenner til en båtbygger som fortjener omtale, eller har tatt et bilde av fjordhotell fra 1800-tall, vil alt bli et fint tilskudd til hele landets lokale kystkulturhistorie.
Smakebiter fra artiklene  Etter det tyske angrepet var det ikke vanskelig for henne å få arbeid for okkupasjonsmakten, først i Trøndelag som kontordame og tolk tilknyttet den tyske byggetjenesten. Her sluttet hun våren 1942 etter litt for mye uønsket oppmerksomhet fra sin tyske sjef. Hun tok da en to-måneders stenografi- og maskinskrivningsutdannelse og ble deretter ansatt hos Luftwaffe. Først var hun noen uker ved flyplassen på Lade, deretter ved den nyopprettede sjøflyhavnen i Sørreisa. I Statspolitiet skulle den 20 år gamle jenta bli en av de fire av rundt 350 ansatte i Statspolitiet som ikke var medlem av Nasjonal Samling. Hun hevdet selv etter krigen at hun var helt apolitisk, og at hun ved ansettelsen trodde at Statspolitiet var en mer forvaltningsmessig politienhet, ikke et operativt politisk politi. Like fullt hadde hun blitt advart mot å begynne der av moren og en onkel. Les mer … Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940. Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår. Les mer … Fiskum er et kirkesogn på Eiker, knyttet til Fiskum kirke, og tidligere til middelalderkirken Fiskum gamle kirke. Så lenge Fiskum var en høgendeskirke, kunne den som eide kirken selv ansette en prest, som var uavhengig av sognepresten og inndelingen i sogn. I praksis har nok likevel kirken fungert som «sognekirke» for Fiskum fjerding. Seinere omtales Fiskum som et annekssogn til Haug hovedsogn, underlagt sognepresten i Eiker prestegjeld. Kirkebøkene viser at sognepresten hadde høymesse i hovedkirken og annekskirken annenhver søndag, eller at han vekslet med sin kapellan om å holde messe i de to kirkene. Denne kapellanen var antakelig, i hvert fall i perioder, bosatt på Fiskum. Fra 1883 til 1969 var Fiskum eget prestegjeld med sin egen sogneprest. Les mer …Professor Sølvi Sogner (født 15. mars 1932 i Trondheim, død 23. mars 2017 i Oslo) har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Samtidig har hun skapt forståelse for at de må være med i historiske framstillinger som skal gi virkelig innsikt i fortidens samfunn som helhet. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere.
Sølvi Sogner har lagt vekt på å vise hvordan vanlige folks handlinger har innvirket på små og nesten umerkelige endringer i hverdagen og samfunnslivet. Hun har vært en høyt verdsatt forskningsorganisator, og mange studenter og stipendiater har nytt godt av hennes inspirerende og omsorgsfulle veiledning. Innenfor sitt fagfelt har hun vært internasjonalt orientert. Dette ses i hennes tallrike engelsk-språlige artikler og publikasjoner og hennes utgivelser på fransk. Hun har knyttet solide bånd til fagmiljøer i utlandet, og det er karakteristisk at det festskriftet som ble laget til hennes ære på 70-årsdagen, er utgitt på engelsk for å nå ut til hennes brede kontaktnett. Les mer … Prestegjeld er en eldre administrativ enhet i Den norske kirke, brukt fra 1400-tallet til 2000-åra. Et prestegjeld besto av ett eller flere sokn, og inngikk i et prosti. Prestegjeldene dukket opp litt ut på 1400-tallet. Det var da behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden i 1349. Man la ned kirker og sokn, og mange av de sokna som gjensto måtte betjenes felles siden det var prestemangel. Etter hvert som man fikk flere prester, kunne man velge å ha en sokneprest som leder for prestegjeldet, og kapellaner som betjente de enkelte sokn. Dermed oppsto gradvis den ordningen man hadde inntil avskaffelsen av prestegjeldene, hvor prester og andre kirkelig tilsatte var ansatt i prestegjeldene, ikke i soknene. Fra 2004 ble prestegjeldene utfaset. Les mer … Kensingtonsteinen som vart hevda funne i jorda i Kensington, Minnesota 1898. Biletet viser dei to flatene med runeteikn på steinen. Runesteinen er av mellom anna av historikaren Hjalmar Rued Holand sett i samband med Pål Knutsson frå Onarheim, Tysnes i Sunnhordland, som ifølge Holand sin teori leia eit større følgje inn i det noverande Minnesota 1362. Foto: Flom: The Kensington Rune-Stone: an address (1910) Karen Marie Olsen, født Biermann (født 7. mars 1813 i Aker, død 28. desember 1889 i Kristiania) var kjøpmannsdatter og kona til brukseier Iver Olsen. Etter hans død ble hun eier av Sandaker Brug og flere eiendommer i Kristiania og Aker, og hun satt lenge på eierskapet til disse før eldstesønnen tok over. Iver Olsen lot oppføre en stor villa, som i dag huser Thor Olsens barnehage, på Sandakerbakken, og Karen Marie Olsen ble boende der resten av sitt liv. De hadde mange gjester i huset, og også på fritidseiendommen Midtodden i Maridalen. Blant de besøkende finner vi kjente personer som Halvor Heyerdahl Rasch, Peter Chr. Asbjørnsen, J.F. Eckersberg, Aasmund Olavsson Vinje, L.F. Lindeman og Johannes Brun. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 355 artikler og 240 344 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelHanna Kristine Kvanmo (født 14. juni 1926 i Harstad, død 23. juni 2005 i Arendal) var politiker for SV (Sosialistisk Valgforbund/Sosialistisk Venstreparti). Hun representerte Nordland på Stortinget i perioden 1973-1989, fra 1977 var hun også parlamentarisk leder. Kvanmo var dessuten delegat til FNs generalforsamling i 1975 og 1981, og medlem av Den norske Nobelkomité i perioden 1991-2002. Hun var populær også utenfor eget parti, og ifølge en leseravstemning i Dagbladet i 1985 var hun den norske kvinnen flest beundret. I perioden 1962-1973 arbeidet Hanna Kvanmo som lærer ved Rana gymnas og ble valgt inn i formannskapet i Rana kommune fra 1967 til 1975 og som stortingsrepresentant for SV 1973-89. Da kom landssvikdommen opp igjen, og ble av enkelte brukt mot henne og partiet. I 1990 skrev hun boken Dommen, som fortalte om hennes oppvekst i Harstad, grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
