Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadVi går inn i vårmånedene, og mange finner fram bunadene fra skapet. Derfor ønsker vi oss artikler om bunader, kofter og folkedrakter for alle aldre og kjønn. I vår bunad- og draktliste har vi en omfattende oversikt over ulike bunader, folkedrakter og samiske kofter, men svært få av disse har egne artikler. Det ønsker vi å gjøre noe med! Har du eller noen du kjenner en bunad? Skriv gjerne en artikkel - den trenger ikke være uttømmende: alle monner drar. Har du ikke tid til å skrive blir vi også glade for bilder. Kanskje vil ett av våre eldre fotografier inspirere deg til å skrive en artikkel? Skriv også gjerne om bunadssølv, kniver, tilbehør som strømper, særegent skotøy som Dufsesko, band av alle slag, hode- og håndplagg som Flesbergvanter. Vi ønsker oss også sterkt bidrag til en overgripende artikkel om bunad- og folkedraktbruk som fenomen. For det er ikke bare de gamle folkedraktene som har forandra seg over tid - også de moderne bunadene forandrer seg i tråd med tidas mote. Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis kom på UNESCOs verdensarvliste i desember 2024.
Forslag til artikler:
Smakebiter fra artiklene Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986. Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973). Les mer … Hovedbygningen i Munkegata 8, oppført i nyklassisisme i 1787, arkitekt: Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799). Foto: Commons:User:Jensens (2007) Det var uro i folket før Handelsstevnet paa Harstad i 1888. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til lokalavisa. Men ikke alle handlet.All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til 1870-åra, men med den nye handelsloven av 1868, som ble sammenfallende med storsildinnsiget til Bjarkøy og seinere Trondenes, var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra Tynset, Jakob Klæbo fra Værøy og Ole Husby fra Trondheim. De kom til strandstedet i 1870 / 1871. Og ved inngangen til 1880 så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
2. april 1887 kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i Melvik skolehus søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til Trondenes samtalelag. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til Noregs Ungdomslag – men det er en annen historie. Da møtet starta i Melvika hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden. Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør Peter Oluf Klinge til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon: «Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp». Les mer …Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret. Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Les mer …
Oda Krohg, egentlig Othilia Pauline Christine Lasson (født 11. juni 1860 i Christiania, død 19. oktober 1935 i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i bohemmiljøet i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Hun var datter av regjeringsadvokat Christian Otto Carl Lasson (1830–1893) og Alexandra von Munthe af Morgenstierne (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære. Les mer …  Grand hotell i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 106 artikler og 237 189 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkel Fallabygningen, stugu frå Falla i Skrukkelia, Hurdal kommune. Stugua er frå 1700-talet, og skal ha vori bygd av skogfinnar. Ho er ei akershusisk peisestugu, og skiljer seg dermed frå dei tradisjonelle skogfinske røykomnstugune. Foto: Gisle Midttun/Norsk Folkemuseum. Nedanfor er ei oversikt over skogfinske busetnadsområde på Austlandet. Den mest kjende av desse er Finnskogen, som strekk seg på båe sider av riksgrensa mellom Innlandet og Värmland, men det var fleire andre skogområde lenger vest på Austlandet der dei òg slo seg ned. I dei fleste fall busette dei seg i store skogområde som passa til svedjebruk, og dermed vanlegvis på tvers av administrative grenser. Finnskogen var det området med høgst konsentrasjon av skogfinnar, og det området der dei sist vart assimilert. I andre område, slik som Skrukkelia og Finnemarka, gjekk dei venteleg opp i det norsktalande fleirtalet langt tidlegare.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
