Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadNorvegr – landet mot nord? Eller var det «nor» som i trange sund? Om språkforskerne ikke får avgjort spørsmålet om hva navnet «Norge» egentlig kommer av, er en ting sikkert: i Norge har folk bodd langs og levd av kysten. «Kystkulturen» har derfor dype røtter, men har også vært i stor og tidvis dramatisk endring, fra middelalderens tørrfiskeksport til sørlandshavnenes enorme vekst og velstand i mer moderne tid. Mens fritidsbåtene nå i mai er i ferd med å pusses ferdig og sjøsettes, fokuserer vi i de neste to månedene på kystkulturen i Norge, bredt forstått. Vi ønsker oss bidrag for alt du kan komme på! Fra fyr og naust til skuter og skøyter, og fra Tordenskjold til sjøspeidere, inkluderer kystkultur så mangt. I alle år har folk livnært og berget seg av kysten, men også forlystet seg både innaskjærs og utaskjærs, på svaberg og strender – og dessuten satt livet til, enten som los, fiskere og sjøfolk i krig og fred. Dette har satt dype spor over hele landet, også på steder langt fra kysten, enten det være seg inne i de dype skoger, hvor masteemnene ble hugd, eller til fjells, hvor sauen beitet og ull til seilene ble klipt. Hvis du ønsker inspirasjon, se gjerne over ønskene for eksisterende og nye artikler om kystkultur. Enten du kjenner til en båtbygger som fortjener omtale, eller har tatt et bilde av fjordhotell fra 1800-tall, vil alt bli et fint tilskudd til hele landets lokale kystkulturhistorie.
Smakebiter fra artikleneLina Lund (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.
Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19 år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med Norges Kvinder i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser. Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter. Les mer …Peder Fauchald (født 21. september 1791 på garden Faukal på Toten, død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. Pær Faukal, som han ble kalt på Toten, var Vestopplandas mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av Stortingets mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for Christians amt fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856. Fauchald var en venn av Henrik Wergeland, Aasmund Olavsson Vinje, Ivar Aasen og Eilert Sundt, som alle besøkte han hjemme på garden Sokstad. Les mer …Det gis her en oversikt over kirkegårder og gravlunder i Storbritannia der det finnes norske krigsgraver, altså graver med nordmenn som døde som følge av krigshandlinger under andre verdenskrig (regnet fra 3. september 1939), deres tjenestegjøring eller virke for Norge under andre verdenskrig, som kamphandlinger og forlis, men også ulykker eller sykdom. Oversikten inkluderer lister over personene som er gravlagt på de ulike stedene. Listen er offisiell, det vil si utarbeidet av norske myndigheter, men det kan selvsagt ikke utelukkes at den har mangler og ikke er komplett. De fleste avdøde nordmenn i tjeneste i utlandet er blitt tilbakeført til landet etter krigen. Denne oversikten dreier seg altså om de som av ulike grunner forble gravlagt der de var, og ikke ble returnert. Les mer …Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard og Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff. I Norske Gardsbruk fra 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Garden var tidligere langt større; fram til ca. 1900 en av Totens aller største eiendommer og landets nest største prestegard. Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen. Les mer …Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret. Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Les mer … Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen. Les mer … Fabrikken var basert på tømmer fra østerdalsregionen. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var Tollef Kilde (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, Elias C. Kiær (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av Glomma og jernbane til Trysil for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder. Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med Rena leir. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996. Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i Senterpartiet og Arbeiderpartiet i et håp om å kunne redde de store investeringene. Åmot kommune, Rena Kartongarbeiderforening, Glommen Skogeierforening og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998. Les mer …Ole Sivertsen Hyrve (fødd i Skjåk 16. mai 1814, død same stad 26. desember 1884) var gardbrukar og politikar i Skjåk og ei kortare periode i Grytten i Romsdalen. Han var ein svært sentral person i Skjåks historie på 1800-talet. Han var leiande innan den liberale fløya i bygda i 1870- og -80-åra, og rakk så vidt å bli leiar i det første venstrelaget i Skjåk det siste året han levde.Ole Sivertsen var fødd og oppvaksen på garden Hyrve i Nordberg sokn i Skjåk. Foreldra var gardbrukarparet Anne Olsdotter og Syver Sylfestsen. Båe foreldra var kjende haugianarar i bygda. Han hadde fem sysken. Eldst var broren Sylvester Sivertson.
I motsetnad til broren Sylvester fekk Ole lite og ingenting av skolegang ut over allmugeskolen. Som nittenåring i 1833 var han nokre månader hjå broren i Christiania for å få litt undervisning. Undervisning vart det mindre av, men dess meir politiske og ideologiske impulsar frå det miljøet av bondetingemenn og liberal intelligentsia som Sylvester Sivertson stod midt oppe i. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 191 artikler og 239 919 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelRødven stavkirke er ei stavkirke i Rødven i Rauma kommune i Romsdal. Den ligger ikke langt fra Rødven kirke, nede ved Rødvenfjorden. Den nye kirka fungerer som sognekirke for Rødvenbygda. Rødven stavkirke ble bygd omkring 1300. Den ble overdratt til soknet av gardbrukerne i 1902. Rødven kapell (nå Rødven kirke) ble bygd like ved og stod ferdig i 1907, og var den nye kirka på stedet. Like etter, i 1908, ble den gamle stavkirka overtatt av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirka er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i 1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag. Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
