Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadNorvegr – landet mot nord? Eller var det «nor» som i trange sund? Om språkforskerne ikke får avgjort spørsmålet om hva navnet «Norge» egentlig kommer av, er en ting sikkert: i Norge har folk bodd langs og levd av kysten. «Kystkulturen» har derfor dype røtter, men har også vært i stor og tidvis dramatisk endring, fra middelalderens tørrfiskeksport til sørlandshavnenes enorme vekst og velstand i mer moderne tid. Mens fritidsbåtene nå i mai er i ferd med å pusses ferdig og sjøsettes, fokuserer vi i de neste to månedene på kystkulturen i Norge, bredt forstått. Vi ønsker oss bidrag for alt du kan komme på! Fra fyr og naust til skuter og skøyter, og fra Tordenskjold til sjøspeidere, inkluderer kystkultur så mangt. I alle år har folk livnært og berget seg av kysten, men også forlystet seg både innaskjærs og utaskjærs, på svaberg og strender – og dessuten satt livet til, enten som los, fiskere og sjøfolk i krig og fred. Dette har satt dype spor over hele landet, også på steder langt fra kysten, enten det være seg inne i de dype skoger, hvor masteemnene ble hugd, eller til fjells, hvor sauen beitet og ull til seilene ble klipt. Hvis du ønsker inspirasjon, se gjerne over ønskene for eksisterende og nye artikler om kystkultur. Enten du kjenner til en båtbygger som fortjener omtale, eller har tatt et bilde av fjordhotell fra 1800-tall, vil alt bli et fint tilskudd til hele landets lokale kystkulturhistorie.
Smakebiter fra artiklene
Sigurd Olsen Vamråk Førsund (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpolitikk (Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning. Les mer …  Snekkerverkstedet i Harstad Mek. Verksted, med Johan L. Markussen, bakerst – med skalk, som var formann her. Foto: Ukjent /Sør-Troms museum (1916) Johan L. Markussen (født 6. april 1874 i Trondenes kommune, død 4. januar 1919 samme sted) var båtbygger, snekker, lokalpolitiker, fagforenings- og organisasjonsmann. Markussen var født i Medkila, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune den 6. april 1874 som fjerde barn av Markus Johan Hansen (1839-1932) og Anna Kristine Walberg Kristensdatter (1840 - 1883) fra Fauskevåg. Tirsdag 13. juli 1897 ble Johan viet til sin Kirsten Marie Tobiasdatter (1874-1957) fra Nordvik i Sørvik i Nidarosdomen. Hvorfor vielsen fant sted i Trondheim er det (foreløpig) intet som kan fortelle oss om. En teori, god som noen, kan være at troen hadde gode vilkår i vår region i denne perioden, og da «hoveddelen av skjelettet etter Olav (Digre) trolig er gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen», ble vel dette en mer enn god nok begrunnelse for å reise til Trondheim for å inngå i «den hellige ektestand», - når man ellers hadde muligheten for det. Mye tyder på at han fikk en oppvekst med god skolering i båtbyggerfaget, noe som senere ledet ham inn på snekkerverkstedet på Harstad Mek. Verksted hvor han ble formann, før han starta egen virksomhet innen faget i det vi nå kjenner som Seljestadfjæra, hvor etterkommerne seinere fikk etablert Marcussens Metallstøperi. Les mer … Framskåp laga av Skjåk-Ola, frå slutten av 1700-talet. Skåpet var opphavleg frå Nigard Lund i Skjåk. Det er nå på Kunstindustrimuseet i Oslo. Foto: Ukjent Skjåk-Ola, eller Ola Rasmussen Skjåk, (fødd 1744 i Skjåk og død same stad 1803) var snikkar og treskjerar. Han er særleg kjend for stoveinnreiingar med store stuguskåp (framskåp) og anna fast inventar med rik akantusornamentikk. Ei rekkje av arbeida hans er bevarte, og framskåp frå hans hand har i vår tid vore takserte for millionbeløp på antikvitetsmarknaden. Ola Rasmussen er også kjend under namnet Teigroen, etter ein av bustadene han hadde. Han levde ugift livet ut. Skjåk-Ola vart ein tonegjevande utøvar av ein meir prangande interiørstil og ein ny byggjeskikk som fekk gjennomslag i heimbygda hans nettopp i andre halvparten av 1700-talet. Det var ein del av det som har vorte kalla eit kulturskifte i Gudbrandsdalen 1750-1850. Som mange andre stader i landet var dette ei tid med aukande velstand blant gardbrukarane. I Skjåk hadde det samanheng med inntekter av tømmerdrift, og særleg frå ein aukande eksport av byggkorn til kornfattige bygder og til verkssamfunn som Røros, Folldalen og Lesja. Les mer …Gunhild Larsgard (fødd 3. august 1909 i fjellbygda Hovet i Hol kommune i Hallingdal, død 29. september 1993 i bygda Hol, Hol kommune) var tenestjente, budeie, og dronning i eige rike. Ho gjorde ein stor innsats under andre verdskrigen. Foreldra var Birgit Pålsdotter og Hans Larsson Larsgard. Dei var bønder. Gunhild var nummer fire i ein syskjenflokk på seks, og den yngste av tre jenter. I 1915 flytta ho, seks år gamal, med familien til fjellgarden Randen som låg kring sju kilometer frå Hovet. Ho gjekk på skule i Nord-Hovet. Storesystrene etablerte seg utanfor bygda. Mor hennar døydde i 1941, far følgde etter i 1949. Ein bror drukna i 1947. Den yngste broren sette seg ned i Hovet. Det vart eldste bror hennar, Pål, som held fram som bonde på Randen. Saman lyfta Gunhild og Pål arven etter far og mor, men utan brorfamilien i bygda vore det ikkje mogleg drifte garden. I 1986 flytta dei til bygdars att, for godt. Den siste tida budde Gunhild på aldersheimen i grannebygda Hol, der ho døydde 29. september 1993. Kven var Gunhild Larsgard? Kva kjenneteikna tida ho levde i? Korleis var dagane organiserte på ein liten fjellgard, 950 moh., i øvre Hallingdal, på 1900-talet? Bygdebokforfattaren Lars Reinton gir oss i kortform eit svar: «Kvinne, ugift, steller for Pål heime». Ho var kjent for sin gode brunost, og for innsatsen under krigen. Ser ein nærare etter finn ein ei uhyre produktiv kvinne, men produkta, som ost, smør og rumme ligg ikkje att i landskapet som varige merke etter lange dagar med tunge lyft og slit, slik til dømes arbeidsrøyser etter menns innsats gjer det. Les mer …Fossekallen (Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til NRK Radio med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk. Les mer …Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid. Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen. Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord. Les mer …
Dagmar Lahlum (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død 28. desember 1999 i Oslo) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og tyskertøs, uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt. Les mer …  Opptoget under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908. Karoline Skar var til stede under dette møtet. Foto: Ukjent/Maihaugen (1908) Karoline Skar (fødd Korsødegaard i Stange 2. mars 1850, død på Lillehammer i 1935) var veverske, bedriftseigar og lokalpolitikar på Lillehammer. Ho gjorde også ein stor innsats for husflidsrørsla der tidleg på 1900-talet. Skar var den eine av to kvinner som kom inn i bystyret i Lillehammer ved kommunevalet 1901. Den andre var Marith Tande. Dei var dermed blant dei 100 fyrste kvinnene som vart innvalde i kommunestyra etter at kvinner hadde fått ein avgrensa stemmerett det året. Båe to representerte Det konservative parti. Karoline Skar var dotter av gardbrukarparet Anders Amundsen Korsødegaard (1825-1905) og Alis Amundsdotter fødd Oustad (1821-1873). Karoline var einaste barnet deira. Faren gifta seg opp att, og Karoline fekk ho ei halvsyster, Marie fødd 1883. Korsødegarden var ein mellomstor gard i Tangen sokn i Stange. Karoline gifta seg med i 1880 med fargarmeister Ole Olsen Skar frå Øyer (fødd 1842), busett på Lillehammer. Dei fekk tre born (Anders, Ågot og Marie). Både Karoline og Ole hadde gått på folkehøgskule, ho hjå Herman Anker på Sagatun ved Hamar, Ole på skulen til Christopher Bruun i Gudbrandsdalen. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 281 artikler og 240 179 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkel Utsnitt av den første siden av Andebus og Norges eldste kirkebok. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker. Ei kirkebok (bokmål) eller ei kyrkjebok (nynorsk) er en protokoll der presten fører inn sine embetshandlinger, som dåp, introduksjon, konfirmasjon, vielse og begravelse. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne folkeregister. Bøkene er blant de viktigste slektshistoriske kildene. Den eldste bevarte norske kirkeboka, som befinner seg i Statsarkivet i Kongsberg, er fra Andebu og begynner i 1623. De eldste norske kirkebøkene ser ut til å ha blitt til ved at de enkelte prestene selv har tatt initiativ til det, og det er mulig at det har eksistert bøker fra før 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian Vs Norske Lov skulle føringa komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
