Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadNorvegr – landet mot nord? Eller var det «nor» som i trange sund? Om språkforskerne ikke får avgjort spørsmålet om hva navnet «Norge» egentlig kommer av, er en ting sikkert: i Norge har folk bodd langs og levd av kysten. «Kystkulturen» har derfor dype røtter, men har også vært i stor og tidvis dramatisk endring, fra middelalderens tørrfiskeksport til sørlandshavnenes enorme vekst og velstand i mer moderne tid. Mens fritidsbåtene nå i mai er i ferd med å pusses ferdig og sjøsettes, fokuserer vi i de neste to månedene på kystkulturen i Norge, bredt forstått. Vi ønsker oss bidrag for alt du kan komme på! Fra fyr og naust til skuter og skøyter, og fra Tordenskjold til sjøspeidere, inkluderer kystkultur så mangt. I alle år har folk livnært og berget seg av kysten, men også forlystet seg både innaskjærs og utaskjærs, på svaberg og strender – og dessuten satt livet til, enten som los, fiskere og sjøfolk i krig og fred. Dette har satt dype spor over hele landet, også på steder langt fra kysten, enten det være seg inne i de dype skoger, hvor masteemnene ble hugd, eller til fjells, hvor sauen beitet og ull til seilene ble klipt. Hvis du ønsker inspirasjon, se gjerne over ønskene for eksisterende og nye artikler om kystkultur. Enten du kjenner til en båtbygger som fortjener omtale, eller har tatt et bilde av fjordhotell fra 1800-tall, vil alt bli et fint tilskudd til hele landets lokale kystkulturhistorie.
Smakebiter fra artiklene
Jon Sørensen (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …  (Johan) Ulrik Olsen (f. 2. august 1885 på Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958. Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940. Les mer …Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due. Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget. Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport. I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafistrom og et administrasjonsrom. På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang. Les mer …Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget. Les mer … 
Alfhild Hovdan (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen. Les mer …
Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 på Fødselsstiftelsen i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige Edvard Grieg og Johan Svendsen, men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 481 artikler og 240 724 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelHanna Castberg von der Lippe (fødd i Skien 31. august 1872, død i Oslo 26. juni 1926) var lærar, forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Ho var særleg engasjert i nasjonale og sosialpolitiske spørsmål, ut frå ein politisk radikal og kvinnefrigjerande ståstad. Ho stod norskdomssaka og den frilynte ungdomsrørsla nær, og gjekk inn for den radikale linja i unionsspørsmålet i 1905. Ho tilhøyrde ein sterkt samfunnsengasjert familie, og hadde ein far og ein bror som båe var framståande politikarar på den radikale fløya i Venstre. Sjølv vart ho etterkvart sosialist. Sonen Just Lippe vart ein framgrunnsfigur i Norges Kommunistiske Parti.Etter avlagt examen artium fekk ho fyrst eit vikariat som styrar av ein privat mellomskule i Elverum. Frå 1892 til 1894 var ho guvernante hjå sokneprest Erichsen i Trysil. Sven Moren fortel i sine memoarar kor sterkt inntrykk denne «emansiperte» unge kvinna gjorde på han og bygdefolket elles der. Ho var aktiv i ungdomslaget og danna songkor som ho sjølv dirigerte. Ho gjekk fremst i 17. maitoget, og heldt sjølv tale for dagen. Med reaksjonar som spente frå sjokk til beundring kunne folk fortelje at ho både drakk øl og røykte sigar i selskap med berre karar.
Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
