Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad Vi går inn i vårmånedene, og mange finner fram bunadene fra skapet. Derfor ønsker vi oss artikler om bunader, kofter og folkedrakter for alle aldre og kjønn. I vår bunad- og draktliste har vi en omfattende oversikt over ulike bunader, folkedrakter og samiske kofter, men svært få av disse har egne artikler. Det ønsker vi å gjøre noe med! Har du eller noen du kjenner en bunad? Skriv gjerne en artikkel - den trenger ikke være uttømmende: alle monner drar. Har du ikke tid til å skrive blir vi også glade for bilder. Kanskje vil ett av våre eldre fotografier inspirere deg til å skrive en artikkel? Skriv også gjerne om bunadssølv, kniver, tilbehør som strømper, særegent skotøy som Dufsesko, band av alle slag, hode- og håndplagg som Flesbergvanter. Vi ønsker oss også sterkt bidrag til en overgripende artikkel om bunad- og folkedraktbruk som fenomen. For det er ikke bare de gamle folkedraktene som har forandra seg over tid - også de moderne bunadene forandrer seg i tråd med tidas mote. Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis kom på UNESCOs verdensarvliste i desember 2024.
Forslag til artikler:
Smakebiter fra artiklenePeder Fauchald (født 21. september 1791 på garden Faukal på Toten, død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. Pær Faukal, som han ble kalt på Toten, var Vestopplandas mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av Stortingets mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for Christians amt fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856. Fauchald var en venn av Henrik Wergeland, Aasmund Olavsson Vinje, Ivar Aasen og Eilert Sundt, som alle besøkte han hjemme på garden Sokstad. Les mer … Byste av Niels Henrik Abel ved Gjerstad kyrkje, laga av Brynjulf Bergslien og reist i 1958. Foto: Heidi Thöni Sletten (2013)  Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940. Foto: Kristian Stakston (1924)  Demonstrasjonen utenfor Lørenskog kommunestyre 10. februar 1930. Selv om billedkvaliteten er dårlig, ser det ut som om to politikonstabler står på trappa til kommunelokalet, noe som kan tyde på at bildet er tatt etter at politistyrken fra Lillestrøm er ankommet. Foto: Historien om Lørenskog (1998). Fotograf: Ukjent. Stormingen av Lørenskog kommunestyre. Den 10. februar 1930 ble kommunestyresalen i Lørenskog stormet av folk som demonstrerte mot kommunens politikk overfor de arbeidsløse i bygda. Det skjedde på kveldstid, midt under et møte, og like etter at kommunestyret med stort flertall hadde vedtatt å utsette behandlingen av en rekke krav fra de arbeidsløses forening på vegne av de arbeidsledige i bygda. Tre politimenn og andre personer på innsiden av salen forsøkte å holde demonstrantene ute, men måtte etter noen minutter gi etter for trykket fra utsiden – der et sted mellom 50 og 100 personer presset på for å få adgang. Etter mye skrik og skrål og håndgemeng mellom politifolk og demonstranter roet situasjonen seg. Etter en tid ankom også et større oppbud av politifolk – først fra Lillestrøm, og så fra Oslo. Det viste seg seinere at Lørenskogs ordfører – Ingvald Kristiansen – hadde ringt etter assistanse fra politiet, som fikk roet gemyttene, oppløst demonstrasjonen og lagt forholdene til rette for at herredsstyret kunne gjenoppta sin dagsorden. Hendelsen vakte stor oppsikt i samtiden. Og den fikk et rettslig etterspill. Sju personer ble tiltalt for brudd på ulike bestemmelser i straffeloven. Alle ble dømt til fengselsstraffer fra 3 måneder til 5 måneder. Tingretten gjorde dommene betinget, men påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, som reduserte straffeutmålingen, men omgjorde til ubetinget straff for tre av de tiltalte. Les mer …
Anders Lauritssen (Lauritßen, Lauritzsøn) (fødd ca 1570, død ca 1630) var fut i Luster i Sogn. Anders og broren Søren Lauritssen vert rekna som stamfedrane til Heiberg-slekta. Den fyrste kjende futerekneskapen etter Anders Lauritssen er jordeboka for Dale prestegjeld (Luster) for 1615-1616. Dale len vart i 1614 lagd under Bergenhus etter å ha vore eit eige len sidan 1565, og lensherren på Bergenhus fekk ordre om å avleggje rekneskap. Det var Anders Lauritssen som sette opp den fyrste jordeboka, og det tyder på at han hadde vore fut for Luster også før lenet vart rekneskapslen. Han bygde seg opp eit stort jordegods i Sogn. I 1612 hadde han gardar og gardpartar på drygt ein halv laup smør, i 1612 12 laupar, i 1623 80 laupar og då han døydde kring 1630 oppunder 120 laupar. Han har såleis vore mellom dei rikaste mennene i Sogn på denne tida. Det finst ingen opplysningar eller tradisjonar om at han har tileigna seg jordegods urettmessig slik det finst for fleire andre futar. Les mer …
Mjeldalen ligg på vestsida av innlandsøya Osterøy i Hordaland, ned mot tettstaden Haus, eller Hausvik, og Sørfjorden. Ein kjem til Mjeldalen ved å følgje E16 til Osterøyvegen over Osterøybrua til Kvisti, omlag 7 minutt med bil frå Arna, eller 15 minutt frå Vågsbotn. Forbi rasteplassen går vegen om Tirsåstunnelen til skilting mot Haus. Her, på toppen av Mjeldalen, ligg Ambogen (vegen er svinga som ein alboge), med oversyn over heile dalen. Dalen er ein typisk U-dal, som geologiske krefter har grave ut for lenge sidan. Elva renn gennom dalen og ut i Mjeldavatnet nederst i dalen, og vidare ut i Sørfjorden. Isen har forma dalen, og her er tre ulike morene-terrassar. Namnet Mjelde kjem av mjele, fin morenesand. Busetnaden går attende til dei eldste tider. Funn av ein flintsigd frå steinalderen tyder på at det har vore dyrka korn i dalen for omlag 4000 år sidan. Tidleg må garden Mjelde ha vorte delt i tre terrassar; Mjelde øvre, - midtre og -nedre, og dei var samla rundt kvart sitt tun (Øvstemjedla, Midtmjedla og Nedstemjedla). Mjeldalen er definert som LNF-område, og det har lenge vore byggestopp her. Les mer …  Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondheim, død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Agnes Mathilde Wergeland, Elizabeth "Betsy" Stephansen, og Emily Arnesen tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen Clara Holst disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902). Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):
 |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 648 artikler og 237 955 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelHamar katedralskole, som i likhet med andre katedralskoler gjerne kalles «Katta», er i dag en videregående skole på Hamar. Skolens historie strekker seg tilbake til 1153, da kardinal Nicolaus Brakespear, senere pave Hadrian IV, grunnla Hamar bispedømme og katedralskolen. Den het opprinnelig Scola Cathedralis Hamarensis. Skolen ble lagt ned i 1602, etter at Hamar hadde mista status som bispesete ved reformasjonen. Først i 1876 ble det oppretta et nytt gymnas, med navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse, og i 1936 fikk den navnet Hamar katedralskole. Skolen flyttet til nåværende beliggenhet i 1974, og ble slått sammen med Ajer og Ankerskogen videregående skoler i åra 2004-2008.Les mer...Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
||||||||
