Forside:Sør-Varanger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
Lebesby • Gamvik • Berlevåg • Båtsfjord • Vardø • Vadsø • Sør-Varanger

Om Sør-Varanger kommune
2030 Sor-Varanger komm.png
Sør-Varanger kommune (tidligere Sydvaranger, nordsamisk: Mátta-Várjjaga gielda, finsk: Etelä-Varanki kunta, kvensk: Etelä-Varengin komuuni) ligger i Finnmark, og grenser til Nesseby i vest, Petsjenga i Russland i øst og Enare i Finland i sørvest. Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland ligger i kommunen, vest for Pasvikelva, 15 kilometer sørvest for Nyrud, og dette er det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.

Administrasjonssenteret er Kirkenes, som ble gitt bystatus av kommunestyret i 1998.

I området rundt Kirkenes dominerer industri og tjenesteyting, men ellers i kommunen er primærnæringene viktige. Sydavaranger gruver ble åpna i 1906, og var en viktig bedrift fram til nedleggelsen i 1996. I 2009 ble de gjenåpna, men med drift i mindre skala enn i storhetstida på 1900-tallet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sää´mođđâz (‘samenytt’) var eit skoltesamisk kvartalsskrift som kom ut i Finland frå 1978 til 1986. Språklig sett begynte bladet som tospråklig finsk/skoltesamisk, men etter kvart tok den skoltesamiske delen heilt over. Bladet var maskinskrive, fotokopiert og distribuert på dugnad. Sää´mođđâz laut gå inn i 1986 etter at det vart umulig å finne pengar til kopiering og distribusjon.   Les mer …

Russisk-ortodoks kors avbildet på et postkort fra Petsjenga (Petsamo)
Foto: Digitaltmuseum.no/Hardanger og Voss museum
Petsjenga (ru. Печенга) eller Petsamo (fi. og sv.), frå skoltesamisk Peäccam (nordsam. Beahcán) er namnet på landområdet rett austom riksgrensa mellom Sør-Varanger kommune i Norge og Murmansk fylke i Russland. Området er skoltesamisk frå gammalt av, og i si moderne utstrekning utgjer området austdelen av Pasviksiidaen, heile Petsamosiidaen og den vestlige delen av Suenjel-siidaen. Området kom under russisk kontroll i 1533.

Området ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. Området ble anerkjent under russisk jurisdiksjon ved grensekonvensjonen av 1826.

I og med Tartutraktaten i 1920 vart mesteparten av området lagt til Finland, men i 1944 vart det innlemma i den daverande Sovjetunionen og utgjer i dag hovuddelen av Petsjengskij rajon i Russland.   Les mer …

Nils Grotnes ca. 1950.
Foto: Ukjent
Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsvik avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …

Andreas Vorren.
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i HerøySunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899. Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912.   Les mer …

Tore Hermundsson Vigerust (født 14. september 1955 i Sør-Varanger, død 31. oktober 2010 i Porsgrunn) var en historiker som arbeidet spesielt med slekts- og lokalhistorie. I Oslo var han lokalpolitiker (H) i Gamlebyen. Han var nestleder i bydelsutvalget 200307.

Tore Vigerusts farsætt er fra Gudbrandsdalen og morsætten er fra Schleswig-Holstein. Vigerust var offisersutdannet og tjenestegjorde i Hæren fra 1975; han ble cand.philol. i 1991 med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie.

Tore Vigerust samlet slekts- og lokalhistorisk materiale, skrev og utga slektshistoriske arbeider, holdt mange foredrag og arrangerte møter og lignende i slektshistoriske foreninger. Hans temaer var hentet fra flere deler av landet og fra alle samfunnsklasser. Han arbeidet mye med temaet norske adelsslekter, blant annet i det såkalte Adelsprosjektet, og skrev også om lokalhistoriske og heraldiske emner.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sør-Varanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler